En hyllest til aleneforeldre!

[Anonym bruker]

Jeg er syk i dag. Antagelig omgangssyken som er på vei, og jeg føler meg elendig! I tillegg er lillemann forkjøla, og en smule sutrete og lei. Han krever bæring og kos konstant, noe jeg absolutt ikke orker fordi jeg ligger i sofaen og anstrenger meg for ikke å spy.

Ligger her å tenker at det er en selvølge for både mannen min og meg at han tar seg av minsten i dag, så jeg bare får slappet av. Hva skulle jeg gjort uten han? Seriøst! Vet ikke hvordan jeg hadde kommet meg gjennom dagen om jeg i tillegg til å synes synd på meg selv skulle ha matet, skiftet bleie, lekt, båret, sunget og gudene vet hva.

Og så tenker jeg tilogmed når alle er friske og spreke så er det utrolig deilig å slippe fra seg hele ansvaret en kort liten stund. Kanskje legge seg i badekaret med en god bok, skravle i telefonen en times tid, dra og handle uten å pakke med seg barn og ett tonn utstyr, slippe å stå opp hver bidige gang han våkner om natta.......

 

Mitt poeng er; jeg har i dag insett hvilken fantastisk jobb dere gjør alle dere som er alene med ansvaret i hverdagen. Håper dere har venner og familie som er flinke barnevakter, så dere kan unne dere litt egentid innimellom

 

Beundrer dere!

[Anonym bruker]

Jeg skriver under på dette! Har en mann som er på jobb to uker av gangen. Det er ikke bare bare å få dagene til å gå opp med fulltidsjobbing, barnehage, handling, lage mat, husarbeid osv... Jeg har liten familie og ingen som kan avlaste meg disse to ukene jeg er alene med barnet mitt. Trøsten min er at jeg har en mann som kommer hjem, og er hjemme i en måned etterpå.

 

Jeg bøyer meg i støvet for dere som er aleneforeldre på fulltid. Dere har min aller dypeste respekt.

[Anonym bruker]

Takk for den :-)

 

Her er jeg alene med to tett og det kan ære slitsomt, skal inrømme at noen ganger må man bare bite tenna sammen og komme seg gjennom dagen. Som når man er sliten og syk og egentlig bare ønsker å dra dyne over hode.

Men når ingen andre er der til å ta barna så får man bare komme seg gjennom det. Man klarer det man må klare.

 

Jeg har vært i et ekteskap og hatt gleden av å ha en mann som tar allt når man absolutt ikke orker en dag. Og visste ikke å sette pris på det den gang. Men gud som jeg savner det nå.

 

Nå er jeg 100% alene med barna og har hverken familie eller venner som vil/kan stille opp. BF vil nok gjerne ha barna innimellom og jeg skulle ønske han kunne, men han er for langt unna til at det er en mulighet.

 

 

Men man tar en dag av gangen og velger og glemme de tunge dagene/stundene og huske de gode :-)

[noLadyjustME]

Jeg sier også takk for den ))

 

Når jeg fikk omgangssyken rett etter jul, etter mini hadde hatt spysyken 3-4 dager, da var jeg rådvill..lå bare å skalv på sofaen, og å reise seg var et rent helvete..men strevde hele dagen med å prøve å få litt avlastning. Kl 16 fikk jeg endelig tak i min mor som kom å tok med seg mini noen timer. Uten den søvnen vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Da må man bite tenna sammen ja,hehe

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg anonym 12:25. To tette og ingen i nærheten til å hjelpe til. Men men, alt går og koser meg med barna mine. Den dagen ungene blir litt større og mer selvstendige så vil jo det minste snev av pusterom føles som en luksus når en er vant til å ha det hektisk helt alene, jeg velger å se på det på den måten iallfall - og det har gjort meg mer sterk, effektiv og organisert

[mamman til Anna07_4.mars.2012]

takk for den, ble litt rørt her jeg. man trenger å høre slikt innimellom:)

[*1+1=2 små*]

henger meg på HI!

 

Respekt for hva dere får til!!!

 

Min mann og jeg har snakket mye om at vi har vanvittig til respekt for aleneforeldre, det må være slitsomt og dere kan virkelig være vanvittig stolte av dere!

[Anonym bruker]

Enig!!! vi har snakket om det ørt'n ganger, min mann og jeg.

Knestående beundring ! Burde være en ekstra stønad av noe slag - for man vet jo at de fleste som er alene forsørgere i tilegg til å måtte GJØRE ALT i tillegg ofte har dårlig råd.

Her er i alle fall en Klem til alle dere!!

 

 

[Kosel]

Første gang jeg hører noen mener vi bør få en ekstra stødnad!!! Oftest får man jo høre at man som aleneforsørger får pengene bare kastet etter seg og at det er veldig urettferdig at vi bare kan sitte på ræva å ta i mot...

 

Godt det er noen som har skjønt at det ikke er det vi gjør!

Man klarer det man må klare - jeg er heltidstudent med deltidsjobb og har aleneomsorgen. Dere hadde klart det dere også hadde dere vært nødt! Det er jeg heeeelt sikker på!