Hun gråter hos alle andre enn mor og far

[Lurvetuss]

Prøvde å legge inn en tråd, men den forsvant...Prøver igjen!

Har en datter på knappe 4 mndr og siden hun var bare 3 mndr gammel har hun vært kjempeskeptisk til alle andre enn mamma og pappa. Andre kan bare holde henne max 20sek før geipen kommer og det blir vill skriking.... Besteforeldra syns det er spesielt trist at hun ikke smiler til dem og de kan kose med henne. Skjønner ikke helt hvordan hun er sånn, er ikke dette litt tidlig? Jeg trodde det var noe som evt kom i 7mndrs alderen... Noen som har erfaring med dette? Hvordan går man frem for å få dem tryggere på andre? Noen sier at man skal bare gi dem til andre og la det stå til, men jeg har vondt for å la henne skrike hos andre når jeg vet at hun stopper hos meg. Andre sier at man ikke skal presse dem, men la det gå på deres premisser... Sånn som det er nå, tør jeg ikke tenke på å bruke barnevakt engang..

Tar imot tips med takk!

[FrøkenJ]

Vet ikke om jeg kan komme med noen tips akkurat,men min lille snuppe er også slik. Hun er nettopp blitt 3 mnd og har vært slik den siste uka...Syns det er synd at alle andre som holder henne opplever henne som grinete og bortskjemt.Det er spesielt nå denne helgen da det er dåp og mange slektninger er på besøk og vil holde.

Ikke så gøy å høre hvor bortskjemt hun er og hvor smilende kusinenen hennes er i forhold...jeg spyr!!!!

[Lurvetuss]

Skjønner hva du mener. Alle i familien min kaller henne for skrikerungen, men sannheten er at hun smiler til meg hele tiden. Det er bare med dem hun gråter... Ellers er hun blid som sola!

[FruBoger fødeklar]

Kan ikke besteforeldrene gi henne smokk, noe å leke med, titte på, mat?

For å vise at de er hyggelige de å

Så de ikke bare blir slengt i fanget på noen folk som ofte "gnur" ansiktet sitt i dem.. skjer her ihvertfall;P

forstår godt at de skriker når det kommer en stor, ukjent person oppi trynet på dem og smiler/prater/hviner jeg.. hadde gjort det selv:P

 

gi dem noe så hun assosierer dem med glede/moro/mat?

hjelper ikke det så blir det nok bedre bare de blir større...?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Neimen, er d deg A? Med lille J? Så hyggelig å se deg her inne:)

Hun gråter da ikke hos meg, ikke sist gang hvertfall..?

 

Men har tenkt litt på d der, og jeg merker ihvertfall at Frøya reagerer mer på folk når de på en måte er litt "stressa", dvs litt sånn anspent fordi de tenker "nå kommer hun sikkert til å gråte"- og tror faktisk at hun catcher d og begynner å gråte...Mens folk som er rolig og avslappet, gjerne folk som er godt vant m små babyer, de er mye mer poppis! Men er vel kanskje ikke så lett å be folk "slappe av" litt mer, er vel kanskje lettere sagt enn gjort..Så kanskje ikke så mye hjelp i dette, men jeg tror ihvertfall at d er dette som er hovedproblemet her i gården:)

[mamma til blå -08 og rosa -11]

Sånn var vår lillegutt, starta faktisk hos oss når han var ca 2 1/2 mnd.. Så det kan starte tidlig..! Nå er han 4 1/2 mnd, og det har blitt mye, mye bedre...! Kan selvfølgelig fortsatt bli skeptisk og redd, og begynne å gråte hos andre, men det skjer langt fra like ofte. Han er heller ikke så hysterisk som han var..

 

Hos oss traff denne redd-perioden midt i julefeiringa, ikke helt ideelt kan man si.. Besteforeldre som ble lei seg fordi ikke ungen roa seg hos dem o.s.v..

 

Ikke lurt å presse dem tror jeg, da ble det bare verre hos oss iallefall.. Gråt mye høyere og var mye vanskeligere å roe når andre skulle prøve å "roe" ham for oss..

 

Tror bare det er en periode som går over, og ikke så mye man kan gjøre fra eller til. Her har det iallefall blitt mye bedre, har til og med hatt barnevakt et par ganger, bestemødrene som har trådd til

[Fjuolla]

Har heller ikke noen gode råd, bare syns det var UTROLIG godt å lese at det er flere som har akkurat samme problem som oss!:/snuppa her er snart 3 måneder og vi sliter med akkurat det samme, det begynte for ca 2-3 uker siden:(..er som du sier at det er så synd at de skal skrike og komme med surgeip hos andre og når de er med foreldrene smile og være gla!man vil jo at andre også skal se hvor go gullungen er:)

nei hoff jeg får helt vondt inni meg, vil jo ikke at hun skal bli den mammadalten heller, må jo bare venne seg til andre mennesker også(!)

håper bare virkeli dette går over snart....:/

[Jordbæret <3]

Dette opplevde vi med veslemor da hun var rundt 3-4 mnd. Jeg trodde også at det var for tidlig, men min svigersøster opplevde det samme da hennes datter ble tre mnd.

 

Men nå er jentene 6 og 11 mnd og begge er trygge og fine mot alle mennesker. Måten vi løste det på var at vi ikke tok babyen tilbake når den begynte å gråte. Jeg tenker sånn at da bekrefter jeg overfor babyen at det er noe å være redd for. Og jeg trøster ikke heller overdrevent, men jeg er i nærheten og jeg gir utrykk for at dette er helt ok, og jeg blir kanskje litt overdrevent morsom og sier høyt at "Oi s

[Jordbæret <3]

He he, vesla sendte inn innlegget før det var ferdig, så jeg fortsetter der jeg slapp. Jeg sier "oi så fint du har det og så morsomt det er å være hos farfar..." osv osv.

 

Etterhvert blir det mindre og mindre gråt og jeg kan trekke meg tilbake og la babyen selv finne ut at det er ok å være hos andre.

 

Jeg har aldri tatt henne tilbake når hun har grått hos andre, og tro meg, det gikk utrolig fort over når hun bare forsto at det ikke var noe å gråte for.

[lisasmurf med 2 herlige små]

jeg mener å ha lest at seperasjonsangsten kommer i 3 mnd alder...

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jenta vår hadde en slik periode fra ca 5 mnd, men dette er veldig forskjellig.

Gi henne tid til å se på de andre uten at de skal ta på henne og holde henne. Kanskje de kan legge seg litt på gulvet og leke med de i stedet for å holde henne?

 

Jeg blir provosert når jeg leser at de kaller henne skrikerunge.... Kan de ikke bare respektere at hun er skeptisk og ta det til etterretning. Det er for en periode og går over etterhvert!

 

Jeg er imot at man på død og liv skal la andre holde henne når hun ikke vil! Hvorfor i alle dager skal man la henne gråte seg helt fortvilet når hun ikke trenger det?

 

Jenta vår lå borte hos farmor og farfar først når hun var 8 mnd, før den tiden holdt det med noen timer. Men vi var bestandig en liten stund sammen med de som skulle passe henne slik at hun ble trygg på de som vi skulle overlate henne til. Synes alt slikt skal gå på babyens premisser når de er så små. Vi vil vel ha trygge barn eller?

 

Neste gang de begynner å klage på at hun skriker og at kusinen IKKE var slik osv... gi beskjed om at de får respektere dere og deres datter og at dere tar det i hennes tempo! IKKE la de overkjøre deg og bestemme hvordan henner skal behandles. Gjør det som føles riktig for deg!

 

Masse lykke til!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Er du her inne, Lurvetuss...?

[Lurvetuss]

Hei M

Joda jeg er her=) Måtte bare få noen tips og råd. J har bare blitt verre med skrikinga, nå tror jeg desverre ikke du heller hadde fått lov til å holde henne... Er litt vinglete her. Det virker som om det er noe i det at jeg kanskje bekrefter at det er grunn til å være redd når jeg tar henne tilbake hver gang hun gråter. På den andre siden er gråt den eneste måten hun har for å si ifra at hun er redd, har vondt, ikke har lyst eller er ukomfortabel med noe, skal man da ignorere det når de er så små?

[Oktobermamma&princess-Z]

Jenta mi er også skeptisk til andre enn meg og faren nå. Hun er 4 mnd, har vært dette i en måneds tid nå. Jeg ønsker ikke å presse henne på noen måte til å være hos andre, da det er tydelig at hun er redd og utrygg. Selv om det er besteforeldre, tanter eller onkler det er snakk om.

Kjenner jeg blir provosert når andre da mener at hun skal være hos dem, og det nesten blir en kamp å få henne tilbake...og da man da i tillegg kommer med sånne dustekommentarer at " dere må være mer ute blandt folk", og at det er "frekt at hun bare finner roen hos foreldrene" da kjenner jeg at jeg tenner på de aller fleste plugger.

 

Men, det jeg har erfart hjelper på dette, er at jenta får venne seg til andre først, og at det er hun som får ta initiativet til kontakt. At man ikke bare buser på henne og tror at hun vil godta dette. Jeg hadde ikke likt å bli holdt, få andre, som får meg er ukjente og fremmede helt opp i meg. Man gjør jo ikke sånn med voksne folk, så hvorfor med babyer.?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Det var deg, ja, syns jeg huska nicket ditt, og problemet m J og fremmede...

 

Så kjipt at d bare har blitt verre da, får dere ikke hatt no barnevakt nå da eller..? Ikke lett dette...Men har dere prøvd at J sover når barnevakten overtar, sånn at d bare er dem som er tilstede når hun våkner..? Kanskje d hadde gått bedre da?

 

Jeg må prøve å holde henne litt på torsd da, så får jeg testa om min "stressa-teori" holder mål, hehe;)