Anonym bruker Skrevet 6. februar 2009 #1 Skrevet 6. februar 2009 TIl mitt første barn.... Ingen viste noen ting,, ikke en gang mammaen din som burde kjent at du var her... kjente ingenting... Men pappa så det var noe med mamma. Og han hadde rett. Med to blå streker sendte du nesten mammaen din rett i gulvet... Vi viste ikke hvem du var, men du var her med oss... trygt inn i mammas mage. Mamma gråt, pappa gråt. Mamma ble litt redd... litt glad... litt nervøs... for mammaen din har alltid sagt at hun kanskje aldri ønsket seg barn... Men så var plutselig du her.. og det gjorde noe med mamma. Etter hvert ønsket hun deg mer og mer... Det hadde mammaen din aldri trodd... Men vit at mamma var glad i deg fra første dag. Men mamma var bestemt på at det var best du ikke fikk hilse på oss. Pappa var helt enig. Og alt var ordnet til den dagen vi skulle sende deg vekk... før vi engang fikk hilst på deg. Den natten sov mamma dårlig. Og på morgenen kom tårene.. Mammaen din gråt... gråt hele veien i bilen ned til sykehuset.. Pappa fulgte oss inn. En sykesøster spurte mammaen din om hun var sikker på dette. Igjen og igjen spurte hun. var vi sikre på at vi ikke ville hilse på deg. Men mamma trodde hun var sikker. Og fikk en pille som ville gjøre at du ikke kom til å vokse mer.. som gjorde at vi ALDRI ville få hilse på deg. Nå var det for sent...... Du skal vite barnet mitt.. mamma gråt mye da... gråt hele dagen og hele neste dag... det gjorde så vondt å tenke på hva jeg hadde gjort... Og verre og tenke på at du nå kanskje ikke hadde et bankende hjerte.. det hadde mammaen din sørget for... Den tredje dagen dro mamma og pappa tilbake til sykehuset.. nå skulle du ut av den trygge magen og bare forsvinne.. vi ønsket ikke å la deg komme... Men du vil alltid være mitt første barn... Mamma angrer så fælt... Pappa er glad vi er ferdige... Mamma tenker på deg hver dag... du fikk 8 uker og 1 dag i magen til mamma før hjertet ditt stoppet... Vi skulle kommet til uke 17 i dag vennen min. Kanskje kunne vi fått vite om du var gutt eller jente... Hvordan ville du settt ut??? Ville du vært blond slik pappaen din var da han var liten?? eller ville du hatt sortkullet hår som da mammaen din var baby. Ville du fått pappaen din sine nydelige øyne?? Du ville vært så fin!!! Tok jeg farvel med deg for alltid eller kommer du tilbake vennen??
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2009 #2 Skrevet 7. februar 2009 Kjære deg, det var en rørende historie og ikke så forskjellig fra mange andre tenker jeg...pappa er glad det er over, mens du sliter. Jeg håper at pappaen/mannen evner å støtte deg og lytte til deg og at han er en fin samtalepartner for deg. Og så håper jeg dere får et barn sammen en annen gang når det kanskje passer litt bedre eller? Klem
romantique1984 Skrevet 8. februar 2009 #3 Skrevet 8. februar 2009 Jeg tror at sjelen aldri dør, og sjelen til din lille er i nærheten av deg, og venter til du/dere er klar til å hilse på han/henne Babyen kjenner ingen sorg eller nag, bare kjærlighet for deg Klem
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2009 #4 Skrevet 8. februar 2009 ah.. TAKK romantique1984... Velger å tro og håpe det jeg og... Måten jeg har reager på dette har jeg ALDRI forventet... er vist ikke så "hard" som jeg trodde.¨ Håper veldig veldig at h*n jeg fjernet kommer tilbake. Innlegegt ditt om at du tror h*n er rundt meg og venter er det første som har vært trøstende siden aborten... Kall meg gjerne overtroisk... men var en gang hos et medium eller hva de kaller seg... eller.. vært hos flere... tar alt med en klype salt, men det er veldig veldig spennende.. Flere ganger har jeg fått spørsmål om jeg har hatt blondt krøllete hår som liten.. for flere har sett en blond jente med krøller som er rundt meg... Jeg har ikke tenkt over det.. jeg hadde iallefall ikke blondt krøllete hår som liten... men kanskje det er "jenta mi" som venter på å få komme:) Også veldig veldig trøstende at du tror h*n ikke bærer nag...eller sorg.... TUSEN TAKK
romantique1984 Skrevet 10. februar 2009 #5 Skrevet 10. februar 2009 Kjempeglad for at jeg kunne gi deg trøst. Stol på din intuisjon, meget sjelden slår magefølelsen feil Stor klem
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2009 #6 Skrevet 17. februar 2009 hva mener du med at den venter? forklar litt mer... ble nysgjerrig på det jeg... hilsen meg...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå