Har dere lest denne?

[husmus &2]

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2906892.ece

 

Jeg må ærlig innrømme jeg fikk endel varme følelser for skribenten. Og ikke nødvendigvis på en god måte.

Etter å selv ha vært på en skriketur i dag følte jeg meg vel kanskje litt vel truffet, men hva pokker gjør man da? Tar opp det 3 mnd gamle barnet og bærer det i 6 minus ute? Nei takk du. Da løper vi heller så fort vi kan hjem og håper på det beste.

Men ærlig talt, litt ekstremt å ville anmelde de til barnevernet?

 

[Asobi]

Ja, lest og heftig diskutert i barselgruppen på torsdag. Kan si meg enig i varme følelser ja. Kokte regelrett over her en kveld og hadde jeg vært litt mer skrivefør skulle jeg skrevet et motinnlegg. Tror skribenten vil skape seg et navn eller no, men uansett det ble litt for mange anklagelser. Ikke en gang moren som gikk rundt og bar babyen i sjal var bra nok for denne damen. Hun gjorde det nemlig ikke med de "rette" følelsene. Ble litt hissig igjen når jeg så linken. Hehe;-)

[Frøken Freken]

Denne har vært debattert tidligere her - og da var alle SÅ glade for at noen hadde tatt tak i dette og mente det var SÅ velskrevet. Men ikke jeg - kopierer bare innlegget mitt fra den tråden, jeg;) (Selv om den var ment som et spark til noen av dem som hadde kommentert før meg)

 

Kommer det som et sjokk for dere at enkelte foreldre ikke er i stand til å se barnas behov? Jeg syns også det er trist, og jeg syns det er bra med fokus på barn trenger nærhet og trøst - de er helt avhengige av det! Men jeg stusser på at en leder i barnehage antyder at barneverntjenesten ikke kan bidra hos familier med god økonomi, og at hun "truer" med å kontakte barnevernet. En person som jobber med barn og foreldre bør vite at barnevernets oppgave er å hjelpe, og at å true med barneverntjenesten virker helt mot sin hensikt. Barnevernet er ikke en straff!!! Og de fleste som mottar hjelp fra barnevernet har faktisk tatt kontakt selv.

 

I min egen omgangskrets anser jeg de fleste som fulllt i stand til å ta vare på barna sine. De er også som meg - midt i tredveåra, kommer fra ok familier selv, har grei nok økonomi, jobb, ok psykisk helse, ruser seg ikke... det er mange grunner til at folk sliter med å ta seg av barna sine. Hvis dere VIRKELIG bryr dere om andres barn syns jeg dere skal melde dere som avlastningsfamilie, slik at barna får et voksennettverk der det finnes flere velfungerende mennesker, og slik at foreldrene kan ta seg inn en helg i ny og ne, og forhåpentligvis klare å være bedre foreldre når de er sammen med barna sine. Det er lang kø av barn som trenger avlastning.

 

Å kjenne det i "mammahjertet" eller synes synd på barn kommer ikke barnet til gode - gjør noe, heller!

 

Og mens jeg er i gang - greit å adoptere barn, men ikke bruk "lyst til å hjelpe et barn" som argumentasjon. Det står foreldre i kø for å adoptere, samtidig sitter det unger i beredskapshjem og barnehjem her hjemme som trenger en trygg familie - kanskje for noen år - kanskje for resten av livet. OK - så blir det ikke ditt barn, og det kan godt være at det følger noen skjær i sjøen med - men hvis du vil hjelpe et barn så vil du i alle fall gjøre en enorm forskjell for den det gjelder! Og det er ikke akkurat som om det står kø av andre som vil ta i mot fosterbarn...

 

Takk for oppmerksomheten.

Frøken Freken

 

[Leonella777]

Jeg er ENIG med personen som har skrevet dette innlegget!!

 

Det er slemt å la baby ligge å hyle!!

 

 

ENIG ENIG ENIG