Fosterlyd på 200

[AO3]

Jeg leste i en annen tråd her inne at det var flere som har vært borti det... Fikk dere høre grunnen til at det skjedde?

 

Hos meg var fosterlyden oppe i 200 to ganger - begge gangene var da jeg rettet meg helt opp for å gå ca en meter fra prekestolen til fødesenga under pressriene. Det var skikkelig ekkelt. Han roet seg etter et par minutter i senga, det var likedan begge gangene. Jeg fikk antibiotika pga jordmor mistenkte infeksjon, det var 2,5 døgn siden vannavgang, og hun sa det var derfor fosterlyden ble så høy. Men hvorfor ble den bare høy akkurat da jeg reiste meg helt opp, aldri ellers?

 

Hele greia endte i keisersnitt, og det viste seg at han hadde ganske kort navlestreng - 45 cm. Dette skal jo være nok, men morkaken var festet helt øverst i livmora (iflg ul). Jeg fikk liksom aldri noen forklaring på det som skjedde med fosterlyden - kan det være andre grunner enn infeksjon til at fosterlyden blir så rask? Jeg lurte på om navlestrengen kanskje ble strekt for langt? Særlig siden han aldri kom ordentlig ned i bekkenet mitt, det var derfor det ble ks til slutt. En annen jordmor mente lengden på navlestrengen var grunnen til at det ble ks, men jeg aner ikke om det stemmer.

 

Hva fikk dere høre etterpå? Er det noen som kan noe om dette?

[AO3]

Dytter litt på denne.

[LilleBjella]

Kan dessverre ikke svare deg. Men fint at du prøver å få svar på ting, sikkert en fin måte å bearbeide opplevelsen på.

 

Men du, jeg lurer på en ting, som jeg hadde tenkt å spørre deg om. Husker du har skrevet at vannet ditt gikk, og at hodet ikke var festet. Og at du måtte være sengeliggende til fødselen startet. I mitt tilfelle gikk også vannet uten at hodet var festet. Fødte på Akershus Universitetssykehus. Jeg måtte ikke ligge. De sa det bare var tull, for når vannet gikk, sank hodet ned som en propp, selv om det ikke var festet. Fikk et skriv om at jeg kunne leve som normalt, til og med ha sex (selv om ikke akkurat det var helt aktuelt, hadde andre ting å tenke på). Fikk beskjed om å gå masse tur og bevege meg.

 

Lurer bare på hvorfor det er så forskjellig praksis fra sykehus til sykehus. Eller om det kanske var andre grunner til at du måtte ligge? Har jo hørt dette med å legge seg ned tidligere, men i følge min jordmor (på helsestasjonen) er dette utdatert lærdom.

[husmus &2]

Jeg må selvfølgelig blande meg inn her.

Prompen hadde også fosterlyd opp i 200, uten at noen brydde seg noe særlig om det, så jeg har egentlig ikke noe særlig å bidra med ang det siden ingen nevnte noe om det. De var mer bekymret når den sank, men jammen om jeg ikke husker hva den sank til. Det var ikke overveldende lavt men under 120.

 

MEN, her gikk også vannet først og hodet var ikke festet og han lå fortsatt høyt oppe og sprellet. Jeg fødte på Riksen og de ville ikke la meg reise hjem så jeg måtte pent bli til riene satt igang. Nå skjedde det 1 time etter ankomst heldigvis. Det er rart at det er ulik praksis rundt omkring.

 

[LilleBjella]

hmmm....jeg gikk i to døgn mens vannet rant og rant. Og gikk og gikk og gikk.

 

Men riksen pleier jo ha peiling. Tok de kanskje ultralyd og sjekket om det var fare for at navlestrengen kunne komme i klem? Det gjorde de ikke på meg....

 

Her var de forresten også bare bekymret når fosterlyden sank. Og det gjorde den ofte mens jeg stod og måtte holde igjen pressriene i to timer....så måtte puste oksygen og la være å pesepuste (ja, det er kjempelett å puste dypt inn og ut i maske, og samtidig la være å presse gitt).

[husmus &2]

Niks. Null ultralyd. Kun ctg. JM undersøkte meg og det var null åpning så vi ble vist inn på venterom. Jeg var tøff i trynet og mente at dette fikset jeg lett som ingenting. 30 minutter senere hylte jeg som en stukket gris og ble den utrolig irriterende kvinnen jeg alltid har fnyst av.

Jeg kunne kanskje klart meg med et kort svar. Nei, ingen ultralyd.

[LilleBjella]

Hehe.

 

Jeg fikk ingen sjekk før det var seks cm åpning. De ville ikke sjekke før de var heeelt sikre på at noe var i gang, pga infeksjonsfare. Så jeg hadde rier i timesvis før jeg fikk en oppdatering på hvor langt jeg var kommet.

 

Ufattelig at det går an å ha så ulike praksis fra sykehus til sykehus. Og hverken riksen eller ahus er bittesmå distriktssykehus heller....

[AO3]

Dette med om man må ligge eller ikke hvis vannet går uten festet hode, blir jeg jammen ikke klok på... Kontrollene under svangerskapet tok jeg på et bittelite sykehus, og der sa to jordmødre at jeg måtte legge meg ned hvis dette skjedde, den tredje sa at det trengte jeg ikke gjøre! Ny forskning fra Sverige hadde vist at det hadde ingen ting å si, sa hun siste. Jadda, veldig lett å vite hva man skal gjøre da... Da vannet gikk, ble jeg sendt til et annet sykehus (også et lite distriktssykehus), og da fikk jeg beskjed om strikt sengeleie... Så jeg gjorde som de sa uten å mukke, selv om jeg visste (også fra bim) at det er ulike meninger rundt omkring i landet på dette. Synes det er litt rart at det ikke er nasjonale retningslinjer på en såpass vanlig ting, i grunnen.

 

Hos meg ble det heller ikke sjekket åpning før fødselen ble satt i gang, pga infeksjonsfaren. Jordmora ble litt stresset da fosterlyden kom opp i 200, men mente som sagt dette var pga infeksjon. Men på det tidspunktet begynte vel hun å skjønne at dette ikke kom til å gå så bra uansett... Jeg har sett i journalen, og omtrent på dette tidspunktet fikk jordmora beskjed fra legen om å skru opp dryppet MYE. 15 mintter etter dette ble det bestemt at det skulle bli ks.

 

Hos meg hadde også vannet bare rent og rent i to døgn... Utrolig kjedelig situasjon. Fødselen og barseltiden var ikke akkurat noen drømmeopplevelse, kan man si. Hvis jeg klarer å manne (kvinne) meg opp til å føde vaginalt igjen (vurderer sterkt å trygle om planlagt ks), skal jeg i alle fall ha klare avtaler på forhånd som dekker det som skjedde forrige gang. For en reprise er UAKTUELT. De kommer ikke i nærheten av meg med et drypp igjen for igangsetting, det er i alle fall sikkert! Det samme gjelder å vente så lenge etter vannavgang før noe skjer.

 

 

[AO3]

Forresten: Nei, de tok ikke ultralyd, bare ctg (flere ganger). Det var ingen andre grunner til at jeg skulle være sengeliggende, alt var normalt ellers.

[LilleBjella]

Mine rier startet forresten av seg selv. Men tror mye av det faktisk hadde med at jeg beveget meg så mye. For det tok tid.... Jeg lå aldri under hele fødselen...bare stod og gikk. Jævlig slitsomt, men gjorde at jeg fikk god fremgang.

 

Sjansen for at du kommer til å få den samme vonde opplevelsen om igjen er jo liten. Jeg hadde en tøff, men fin fødsel, med samme start som deg.

 

Å bestemme deg for om du skal gå for vaginal eller ks neste gang, er kanskje litt tidlig å avgjøre nå? Men skjønner at det er et vanskelig dilemma.

[AO3]

Ja, jeg vet det er tidlig å bestemme seg for noe... Dessuten er det vel til syvende og sist ikke min avgjørelse, heller. Men jeg tenker mye på dette, sikkert for mye.

 

Jeg kunne ikke bevege meg så mye under fødselen, jeg var jo koblet til drypp og CTG hele tiden, og da kommer man seg ikke så langt... Masse ledninger overalt, særlig da epiduralen også ble satt. Jeg sto endel, da, det var alt. Og før fødselen fikk jeg jo som sagt ikke lov til å gå noe. Men jeg tror du har rett, det er nok lurt å bevege seg, hvis det er mulig. La tyngdekraften hjelpe til.

[LilleBjella]

Tror det er stoooor forskjell på en naturlig fødsel og en "unaturlig" en. Med drypp og ledninger og epidural og det hele, så blir det vel mye styr. Jeg var såpass heldig at jeg slapp å benytte av meg av noe smertestillende utenom mannen min som maserte meg, bevegelse, kalde kluter, isbiter og pusting. Men måtte bruke sånn oksygenmaske av og til, og merket at jeg ble veldig forstyrret av det, og følte at alt bare ble mer stress. I og med at alt gikk sin gang, så følte jeg meg hele tiden trygg og ikke redd. Og så lenge man ikke føler frykt, så tåler man nok smertene bedre.

 

Men jeg forstår godt at du tenker på det. Jeg hadde et par "traumatiske" timer i løpet av fødselen min. Da fikk jeg sterke pressrier, men fikk ikke lov til å presse, fordi gutten ikke var rotert nok rundt. Og han kunne ikke tas med tang eller sugekopp. Da måtte det evt. bli ks, og derfor måtte jeg vente til han var heeelt klar til å poppe ut, før jeg fikk presse. Det var helt forferdelig og utenomjordisk tungt å ikke gi etter for pressriene. Som å holde igjen verdens største bæsj:) Og kjente jeg bare ble mer og mer tappet for krefter. Var forberedt på smerter, men IKKE dette. Og jeg tenkte myyye på det i tiden etterpå. Men nå er jeg blitt enig med meg selv om at fødselen var fin, og at jeg tålte det jo, selv om jeg ikke trodde jeg skulle klare det.

 

Er nok bedre å bearbeide det, enn å late som ingenting. Håper i hvert fall at du har fått tilbud om samtale med jordmor på helsestasjonen eller på sykehuset.

[Matildesnusk + lille ups]

Etter ca 14 timer med rier, og 4 timer med 9 cm åpning, begynte plutselig fosterlyden å bli uregelmessig hos Matilde. Den var over 200 gjentatte ganger, og da ble det kalt på lege. Hun bestemte seg for å ta Matilde med vakuum, men mest for å "være på den sikre siden", som hun sa det selv. Jeg hadde ikke noe smertestillende, og var nesten ikke bevisst lenger på dette tidspunktet. Jeg tror jo selv at grunnen til at Matilde ble så stressa inne i magen, var at jeg var så stressa og nesten ikke klarte mer. Vel, når hun til slutt kom ut med vakuumet, var hun mye dårligere enn legen hadde forventa, ble hasta av gårde og lå i respirator på intensiven i flere dager etterpå.

[AO3]

LilleElla: Jeg tenkte faktisk jeg skulle be om en samtale med jordmor på helsestasjonen i morgen... Vet ikke om jeg snakker dette ihjel eller ikke, men... Jeg merker at jeg går gjennom ulike stadier i bearbeidelsen av dette, så kanskje det blir ok til slutt?

 

MammaOgMatilde: Huff, det må ha vært en fæl opplevelse! Håper alt er greit med henne nå? Jeg er veldig privilegert som har en sønn som var frisk og fin fra første (høye!) vræl, det er jeg veldig klar over.