Er du en "avslappet" eller "hysterisk" mamma?

[LilleBjella]

Hvis du må karakterisere deg selv liksom?

 

Til tross for beskyldninger om annet, så har jeg kun ett eneste barn. Og har hatt ham i snart nitti dager. Men merker at jeg er særs lite bekymret for ting og tang egentlig. Henger jo alt for mye på dib, men det er mest fordi det er så mye rare folk her, og det slår det meste av fredagsunderholdningen på tv'en min (til tross for get-boks og masse kanaler).

 

Har postet noen innlegg her, og mesteparten har handlet om søvn. Tjukken sov lite om nettene og lite om dagen de første ukene. Men var ikke bekymret på hans vegne. Han så ut til å ha det som plommen i egget. Verre med meg. Har en følelse av at jeg begynner å få litt lite melk...men bekymrer meg ikke videre over det. Skjer det så skjer det, og da får jeg begynne å gi noe erstatning eller fast føde i tillegg.

 

Og sånn går nu dagane. Tenker at det ordner seg sikkert, og det gjør det jo ofte. Er normalt sett litt av en kontrollfrik, men når det kommer til mammahetta (motherhood....oversettes hvordan?), så har jeg rett og slett innsett at det er lite å gjøre annet enn å la tingene gå sin gang.

 

Men jeg er en skikkelig god mamma altså, og det syns tjukken også, skulle bare sett hvordan han gliser når han ser det fine trynet mitt!

[-trollemor-]

ja, alt ordner seg uansett

jeg vil si jeg er en avslappet og god mamma

var usikker i begynnelsen, da småen var født. Men med gode råd fra mamma og noen venninner så går alt så bra. Nå er alt mye bedre, hun er 5 mdn nå og vi bare koser oss. Vil ikke at denne kosetiden skal ta slutt heller.. Men det er jo så mye kjekt som ligger foran og da!

[Gjest]

Jeg karaktiserer meg selv som en veeeeldig avslappet mamma, har ikke stresset med noe som helst noen gang etter jeg ble mor.. Lurer jeg på noe, spør jeg en venninne eller min mor, men stort sett finner jeg ut av ting ved å følge hjertet og hva som virker riktig og logisk for meg. Har også fått en veeeldig trygg, blid og sosial liten gutt, og jeg tror nok at det har en sammenheng. Jeg var også veldig avslappet som gravid. Er mye her inne på DIB da, men leser mest og svarer litt, men er ikke så ofte jeg lurer på ting selv... tenker liksom at alt går seg til jeg, og alle unger er så forskjellige så det er aldri noe riktig svar på noe ved å spørre på forum. Det som funker for det barnet, behøver absolutt ikke fungere på andre barn. Man må bare prøve seg frem og se hva som fungerer for sitt barn. Men tar jo med meg tips og råd her inne fra.

[Asobi]

Jeg tror jeg er en blanding skal jeg være helt ærlig... Hehe. Utad rolig, men kan nok ende opp med å gruble litt for mye på ting som egentlig ikke spiller en trille for snuppas ve og vel.

[husmus &2]

Hvorfor føler jeg at jeg er inspirasjonen til denne tråden?

Jeg trodde ærlig talt ikke jeg hadde anlegg for å bli hønemor. Jeg har aldri vært spesielt glad i barn, og synes at folk maset altfor mye med barna sine. Jeg var avslappet under graviditeten og stresset ikke med noe. JEg spiste uvasket salat i Asia og gikk gladelig barbeint i jungelen. Jeg føler vel egentlig ikke at jeg bekymrer meg nevneverdig nå heller. Jo forresten...jeg har stresset med flaske og pulver og hvordan varme det jævla vannet. Og litt ymse...Men jeg er ikke oppriktig bekymret, mer forundring over hvordan gjøre enkelte ting. Men i utgangspunket synes jeg at jeg egentlig tar det meste med ro. Da det er sagt, jeg blir helt hysterisk hvis noen nyser i vår retning, og barnehage og barnepass kommer IKKE på tale, så ja, jeg er vel blitt en hønemor. Og den verste sorten tror jeg. Litt som Dracula. Jeg er mest redd for det skumle ukjente utenfor. Og jeg er altfor gammel til sånt hysteri så jeg er nødt til å skjerpe meg.

Dette var kanskje litt schizofrent?

[LilleBjella]

Fyttikatta, at det går an å være så inbilsk og narsissistisk? Typisk pensjonister;)