hva vil det si å "nattavvenne"...?

[LilleVildeogMamma]

Lar man bare barna skrike da liksom? Er det vanlig at man gjør det med barna sine? Og når er det vanlig å gjøre det? Håper for alt i verden jeg slipper det!

[Han79]

For vårt vedkommende innebar det å lære Mini at "om natten sover vi". Når hun våknet om natten gikk jeg inn, la hun rolig ned i sengen (hun satt seg opp), fortalte at det var natt, gikk ut og satte meg på stua. Gikk inn på tidsintervaller (hvert 3. -5. min), til hun sovna.

Det høres mye verre ut enn det er. Den første natten var det litt tøft, men de venner seg til det så fort. Natt nr to våknet hun 2-3 ganger, 3. natten sov hun igjennom.

Jeg velger å tenke på det som "hjelp til selvhjelp", de må læres å sove om natten, og nå har vi det mye bedre begge to, sover natten igjennom.

Man gjør det etter fylte 6 mnd, når de ikke lenger trenger mat på natten. Vi gjorde det da Mini var litt over 7 mnd.

[Hermione_77]

Nå har jeg ikke nattavvent selv, men det er vel ofte nødvendig å gjøre dette såvidt jeg vet. Babyene våkner jo somregel om natten i starten fordi de er sultne. De venner seg til å våkne om natten og fortsetter ofte med det selv om de ikke lenger er sultne også (noen slutter å våkne av seg selv da). Dette kan de jo ikke fortsette med til evig tid og de må vennes fra det å våkne om natten. Dette kan man fint gjøre når babyen har begynt med fast føde, noe som skal tilsi at de egentlig ikke lenger trenger mat om natten. Det mest praktiske er om pappa'n tar ansvar for avvenningen. Det er vanskeligere for en mamma å roe et barn som er vant til å få nattpupp uten å tilby puppen mens hun står der med melkespreng... Pappa'n kan da for eksempel tilby vann eller bare kos.

[Vannmann-86*med-liten-Emil]

Vi gjorde det slik at vi stod hos ham når han gråt, eller strøyk ham over panna, koste litt, og tilbydde ham vann hver gang han våkna.Hylskreik han, så tok vi ham opp. Han skjønte fort at det ikke var spesielt koselig å våkne til vann på flaska fremfor melk. Vi hadde bare ei kjip natt, så var heldige sånn sett.

[Han79]

Vet jeg står i fare for å virke fryktelig kynisk nå. Men hvis man klarer, er det lurt å la være å ta opp barnet. Som helsesøster sa til meg; du skal lære barnet at det like godt kan sove om natten, for det er ingen service å hente, verken kos eller mat. Men det kan jo virke litt hardt... Når det er sagt, er det veldig individuelt hvor lang tid det tar og hvordan barna reagerer. Men i de fleste tilfeller er det verste over i løpet av et par-tre netter, forutsatt at man er konsekvent...

Dette er hva jeg har fått høre..

[3rOK]

La far ta jobben. Sett av en helg og legg far og barn på samme rom.

Bli enige i når man skal sette grensen for når morgningen begynner i ders hus, altså hvor tidlig/sent skal barnet få pupp igjen.

Vi har satt grensen på 07.

Lurt å ha ørepropper og full tillit til at dette klarer pappa så bra, for det gjør de nemlig.

Men man må være bestemt for at man skal gjennomføre dette på forhånd, ikke noe man gjør halvveis men gjennomfører 100%.