gravid på ny, men dårlig følelse..

[l86]

Hei på dere.

Jeg er ny her men håpet noen kunne gi meg noen betrygende ord.

Har et langt år bak meg når det gjelder å prøve å få barn.

Hadde først en SA i mars.08 uke 6, så startet jeg sommerferien med en SA, juli.08 uke 7..

Ble fort gravid på ny, hadde jo ferie og vi hadde bestemt oss for å ikke tenke så mye på alt som hadde skjedd, bare leve livet..7 uker senere var det noe som føltes anderledes, så jeg tok en test og var gravid på ny..

alt gikk greit, fikk høre hjerteslag hos jordmor uke 13 og følelsen rundt det hele var god, tross tidligere erfaringer...

uke 18 var det tid for UL. vi var spendte og gledet oss til endelig å kunne slappe av litt..Den lille lå med hodet så vi ikke kunne se, men alt annet var i skjønneste orden, fingre og tær, et hjerte som slo og alt så bra ut.etter litt hopping og løping i gangene på sykehuset for å få den lille til å vise et ansikt skulle vi fortsette undersøkelsen..

Legen ble mystisk stille og litt tilbakeholden..Skal bare hente en annen lege som kan se på dette sa hun og forsvant.hun kom tilbake med en annen lege..Hm..her er det noe galt sa hun, men ville at overlegen skulle se.Da overlegen hadde sett fikkk vi den grusomme beskjeden. Den lille hadde akrani(ikke utviklet deler av kranie og hjerne) og ville ikke kunne leve utenfor mors mage.

Det hele kom som et sjokk, det ble mye tårer og sorg.Ble satt opp en abortnemd mandagen etter UL(fredag)

dagen km og vi hadde inget valg, det var bare en ting å gjøre,

tok den første pilla etter vi hadde vært i nemd, og dro tilbake til sykehuset dagen etter. Da ble det satt i gang en fødsel. Hadde store smerter, fikk morfin og smertestillende, men det hjalp ikke på sorgen, fødte i 8timer..kl 19 kom den lille jenta.

Var sykemeldt 5uker etter dette, sov ikke om natten, gråt døgnet rundt og var rett og slett missfornøyd med meg selv.

 

Nå er det 10 uker siden og utrolig nok er jeg gravid på ny. Er tydligvis veldig fruktbar, men hva hjelper det nå ikke kroppen vil holde på spirene?

Nå har jeg masse vondt i magen, og til min store fortvilelse fikk jeg spor av brun utflod i går.

Er så redd det skal gå galt igjen, klarer overhode ikke tenke positivt..

Hjelp, gi meg noen gledes historier...

[Spent Hattiec...]

Hei!

 

Ville bare gi deg en støttende klem jeg. Dette minner så fryktelig om det som skjedde med meg bare uker før du måtte igjennom det.

Håper av hele mitt hjerte at spiren din sitter denne gangen og at du får en frisk og fin baby.

 

Klem

[l86]

Tusen takk for støtten:)

er så sinssykt bekymret om dagen..har vært hjemme fra jobb pga magesmerter og engstelse...

Skal til sykehuset på mandag, for se om det er liv laga...håper det..

Trodde jeg var klar for å prøve på nytt..for bare noen uker siden var det alt som sto i hodet mitt, bli gravid....Nå er jeg mer stressa og bekymret enn noen gang..

 

klem

[Spent Hattiec...]

Hei!

Kjenner meg igjen i alle disse tankene og skulle ønske det var noe det gikk an å si som kunne trøste.

Ta vare på deg selv så godt du kan nå. Jeg heier på deg! :-)

Lykke til på mandagen.

Kom med en liten oppdatering når du har vært der da, hvis du orker!

 

Klem

[l86]

Hei igjen.

 

Nå har jeg vært på ul...ble jeg noed smartere..?

tja..er ihvertfall noe der:) desverre for tidlig å se noe hjerte aktivitet..men alt håp er ikke ute. fått ny time om en uke da..

Deilig å føle at de tar bekymringene mine seriøst, så jeg slipper å vente lenge..

Pratet med jobben i dag, Sjefen min er så bekymret for meg, vil at jeg skal sykemelde meg for å være på den sikkre siden..vet ikke hva jeg skal gjøre......?

[Spent Hattiec...]

Hvis jeg var deg ville jeg ha sykmeldt meg en liten uke eller to. Det skader ikke å ta litt ekstra godt vare på seg selv i en slik situasjon!

Godt å høre at det er noe der da! :0)

Håper alt ordner seg og at du ser et bankende hjerte om en uke!

*klem*

[JKM09]

Hei hei

Kan ikke forestille meg hvordan det er å måtte oppleve å miste flere ganger på rad. Har mistet en gang og gruer meg allerede til neste graviditet. Tror ikke det noen måte å unngå å bekymre seg. Det er slik vi mødre er, spesielt de som opplever hvor sårbart det lille livet man bærer på er. Men det er en grunn at man fortsetter... fordi vi kvinner er sterke nok til denne byrden! Vi er tøffe nok til å si at vi er bekymret, lei oss osv. Så kjenn på følelsene dine, men vit at du er sterk nok til å bære denne byrden for deg og ditt barn:) Dette klarer du!!!!!

 

Lykke til og klem:)

[l86]

hei igjen:)

 

Har vært på UL i dag igjen..er så glad for oppfølgingen jeg får:)

godt å få vite ting på veien..jeg må jo bare si at dette er ett veeeeeldig forsiktig "jippii", men vi fikk se hjerte aktivitet, og det var ett godt tegn sa legen:) Så da er vi på vei igjen, så får vi krysse fingrene og håpe at alle gode ting er tre, på det fjerde skal det skje.....

 

takk for alle støttende meld!!!! godt å ha noen å snakke med.

 

Klem

[Spent Hattiec...]

Ble så glad når jeg leste dette!! :0)

Gratulerer med et bankende hjerte!!

 

Klem! (PS! Vil ha videre oppdatering altså!)

[JKM09]

Gratulere så mye:) Kjempekos å høre!

 

Krysser fingrene for deg hele veien ut...

 

Klem

[l86]

Hei igjen...

 

Da har vi vært på ultralyd for å bekrefte at det ikke er noe galt som sist...har vært veldig spendt, gruet meg masse...

til min lettelse så alt bra ut, legen kunne fortelle at jeg var 9+4 uker på vei, hodet så helt og fint ut, fikk ett bilde av den lille peanøtten..., fikk tilud om å gjennomføre en duotest pga tidligere historikk, for å lette litt bekymring, så det ble blodprøve og ny ultralyd om 3 uker...

 

så da krysser vi fingrene for at det er vår tur denne gangen...

 

klem

[Spent Hattiec...]

Hurra!!

 

Dette går jo kjempebra!! :-)

 

Fortsatt masse lykke til!

 

Klem

[l86]

Hei igjen alle....

 

Dårlige nyheter...var på sykehuset for nakkefold skanning på tirsdag..

legen tittet på ultralyden uten å si noe, han trodde ikke det han så...

etter en stund med tauset kom det....diagnosen vi trodde var utelukket.

Nok en gang bar jeg på et barn med akrani.

Jeg har ennå ikke klart å fordøye det, vil ikke fortro meg med at jeg måtte bli en av svært få som er blitt rammet av dette to ganger.

Det skulle jo være minimal sjns for det...

Alt skjedde så fort denne gangen, jeg var på grensen til å få en vanlig utskrapning, uten nemd og igangsatt fødsel, så legen måtte handle raskt. Noe som gjorde usikkerheten ennå værre..det var ikke mulig..

 

Nå sitter vi her igjen, brystspreng og magesmerter, men ingen spire der inne, atter barnløse:.(

 

håper de finner ut hva som er galt på genteknisk...

 

klem

[Meggy B - har født!]

Jeg har ikke skrevet til deg før, men har fulgt med på hvordan det går med deg....uff så trist at det skulle gå galt en gang til. Føler uendelig mye med deg...jeg har selv opplevd å måtte velge senabort i uke 20, så jeg vet hvor vanskelig dette er...men ikke to ganger...håper dere får masse oppfølging og støtte og at dere lykkes neste gang. masse klemmer fra meg

[l86]

Så satt jeg her da....ut i de sene natte timer.

Prøvde å sove men det gikk ikke, begynte å tenke på alt som har skjedd, og det gjorde ikke godt..

Har sittet og prøvd å finne svar på nettet men det ingenting som kan hjelpe meg til å forstå...

Hvorfor har det skjedd meg, hva er galt med meg, hvordan skal jeg få de vonde tankene ut av hodet??????

Helt fra vi var små og knapt visste hvordan barn ble til har vi lært hvor viktig det er med prevangsjon, hvor lett det er å bli gravid.

Men nå, mange år senere sitter jeg og lurer på hvorfor ingen har advart meg mot alt som kan gå galt når man ønsker barn..

For meg er halve drømmen å ta del i gledene med å gå gravid.

alle tingene man får oppleve, og alle de hyggelige bemerkelsene man får underveis.

Men nå er drømmen så fjern, de siste 13. ukene har vært et mareritt.

Kan ikke telle hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg må tenke positivt, at jeg er ung og sjansene for at dette skal gå bra er skyhøye.

Hva nå...Jeg prøvde så godt jeg kunne..så tilogmed på ting til det nye barnerommet, føler i grunn jeg bare lurte meg selv..tenk at jeg hadde begynt å strikke teppe til vognen, bare for å overbevise meg selv om at denne gangen skulle det gå bra..

Nå er det jo ingenting der, rakk ikke bli kjent engang..

Men hvorfor, klarer ikke forstå.

Håper selvfølgelig de kan finne noe gjennom gentesting, men hva hvis de ikke finner noe? Tenk om det skjer igjen, tenk om jeg ikke kan få barn og hva skjer med meg og mannen min da? kommer vi til å takle det???

Hvordan skal jeg klare å sove med alle disse dumme tankene i hodet?Håper det har hjolpet litt å skrive det her, dele tankene med noen på en måte...

takk for alle tilbakemeldinger de siste månedene, det betyr utrolig mye.

klem

[JKM09]

hei igjen

 

kan ikke forsestille meg hvilke tanker du går å bære på. Du har virkelig rett i en ting... man var ikke forberedt på ting som kunne gå galt under ett svangerskap. Hvorfor får noen bare frisk barn, mens andre må slite og slite for å kunne få i det minste bare ett friskt barn. det er ikke rettferdig at naturen er laget slik at så mange barn ikke får anledning til å vokse seg stor og sterk inne i magen til mammaen sin.

 

vet ikke helt hva jeg skal si for å trøste. vet selv at jeg må stålsette meg på de følelsene som jeg selv kommer til å slite med ved neste svangerskap. det blir ikke lett. og skulle det bli ett nytt sykt barn, vet jeg ikke hvordan jeg skal takle det. Kanskje for din egen del så venter du ett års tid før du forsøker igjen. kanskje du får motet tilbake. Du har vært igjennom så sinnsykt mye i det siste at det siste du trenger er ett nytt svangerskap hvor tanker bubler opp igjen. Kos deg med din kjære en stund framover. Reis litt på tur og gjør romantiske ting. få det litt på avstand. så har du opparbeidet deg ny energi til neste svangerskap.

 

En gang må det jo funke!

kanskje gentesten kan vise noe.

 

masse goklemmer

 

 

[DenTredje]

Vet dette er skrevet for veldig lenge siden, men lurer sånn på hvordan det går med deg og dere nå? Har du blitt gravid på ny, eller tatt en pause? Håper du har det bedre, fikk så vondt i meg når jeg leste alt du har gjennomgått. Umenneskelig! Gode ønsker til deg. Klem.

[tingeling87]

At det var mulig å oppleve så mye vondt på så kort tid, trodde jeg ikke var mulig. Jeg håper virkelig dere har fått barnet dere fortjener og lengter etter. Dette var utrolig trist lesing. Jeg sender deg en masse varme tanker og klemmer, og håper hellet har snudd den riktige veien for dere. Masse lykke til fremover!

[l86]

Oppdatering etter laaang tid..sitter her å tenker mye på en tid som ikke var noe god for meg, grunnen til at det dukker opp tanker som skremmer meg er vel fordi vi lurer litt på å få barn igjen.. For etter en veldig tung tid for meg og min mann så fikk vi til slutt en fantastisk sønn, som idag er 19 mnd og er verdens beste!!!endelig etter mange triste dager og mye sorg, klarte vi å komme oss igjennom ni laaaaange mnd, med tett oppfølging og mange bekymringsfulle dager. Og resultatet ble en problemfri,rask fødsel, og verdens vakkreste lille gutt i mors armer....Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er i dag for at vi ikke ga opp!!!!!!!så det blir svært spennende og skummelt å bli gravid igjen hvis det skjer..

Det er vel ikke så mange av dere her mer, men vil si tusen takk til alle som fulgte meg i den tunge tiden!!!!

[79kvinne]

Gratulerer med endelig og ha fått det etterlengtet barnet :-) var mye trist lesestoff før jeg endelig kom til gladmeldinga :-)