Tid for søsken?????

[Anonym bruker]

flere her som prøve seg å bli gravid igjen? har en gutt som er 2 år og 2 mn. synes det er alt for tidlig å få ett barn til. det er nok med ett barn spør du meg. men mannen min er ikke enig med meg.

 

være helt ærlig jeg er ikke så glad i spedbarn. første tre mn var det helt kaos hos oss.bare 2time søvn om natta og kolilikk hele dagen. angst ,fødseldepresjon ,ofte alene med babyen osv.......

 

Jeg vet at jeg er ikke alene og flere som meg var/er slitene i starten. men når jeg tenker på nyfødt barn får jeg gåsehund. mannen min synes at jeg er egoistisk og jeg tenker bare på meg selv. han er 44 snart og vil få et til før han blir eldre.

 

vet ikke hva skal jeg gjøre.føler meg ikke klar rett og slett men samtidig har jeg dårlig samvitighet pga lille mann skal vokse opp alene.): ): ):

 

[Anonym bruker]

Du er ikke egoistisk fordi du tenker sånn. Det er jo viktig at dersom du får et barn til at du er fortrolig med det og at det er det du vil. Selv om mannen er 44 så har du ingen hast, bruk den tida du trenger.

 

På en annen side så sies det at man som regel bare får ett kolikkbarn og at man får en av hver. Du fikk en som krevde mye sist og da kan det jo hende at nestemann krever mindre.

 

Min første var kolikkbarn. Gråt hele dagen, men sov heldigvis om natta. Vi gav flaske for at jeg skulle kunne få litt avlastning. Jeg var helt utslitt hver eneste dag med førstemann og måtte ut og trille og trille og trille. JEg ville ha nestemann fortest mulig så jeg skulle bli ferdig med dette (som jeg trodde alle barn var sånn). 18 mnd senere kom lillebror som er verdens roligste. Eldstemann sov nesten ikke på dagen, når han endelig sovnet kunne han sove i 10 minutter liksom. Lillebror sover masse, gråter omtrent aldri og sov rundt fra fødselen.

 

Håper du kan bruke min erfaring til å få perspektiv på ting. Det viktigste er at du er fortrolig med de valgene du tar. Bedre å være god mor til en og de får mange å leke med i både bhg og skole. Ikke ha dårlig samvittighet uansett hvilke valg du tar. Bruk tida og finn ut hva som er riktig for deg og fortell din mann hvordan du har det. Plutselig føler du deg klar.

[Anonym bruker]

Skriv ned argumenter for og imot og legg bort lista. Ta den fram igjen om et par uker og stryk argumenter du mener er dårlige. Få litt perspektiv på hva du selv ønsker.

[Anonym bruker]

tusen takk for din trøstende svar!

[Anonym bruker]

Det er en stor og alvorlig avgjørelse å velge å få barn uansett om det er nummer en, to, tre eller kanskje fire i rekken.

Jeg tror at mange opplever det som en krise å få barn, dette utelukker ikke at det også er helt fantastisk. Hele livet blir snudd på hodet og for mange blir det vanskelig når det også kommer problemer i tillegg som man ikke regner med. Eksempelvis kolikk og/eller psykiske problemer. Dette er store belastninger som man ikke glemmer med det første. Det er naturlig at minnene fra denne tiden kommer fram når man vurderer neste barn.

Jeg tror at det er viktig at du som faktisk skal bære barnet fram må føle deg klar, dette gjelder spesielt mentalt og fysisk. Jeg mener at du ikke bare har rett til å ta hensyn til dette, men at du i tillegg er ansvarsbevisst og moden som reflekterer over dette.

Vi hadde en tøff spedbarnsperiode og jeg er ikke klar for nestemann før nå når gutten vår snart blir tre. Det er i løpet av det siste året jeg har klart å legge den slitsomme perioden bak meg og har positive tanker (om enn også realistiske) når vi nå planlegger nummer 2. Vi er nå i 2. prøveperiode og jeg er utrolig babysyk, noe jeg ikke trodde var mulig ;o)

 

Lykke til deg og din familie!

[Pysjen]

Hvis det er noe trøst så synes jeg spebarnstiden med andre mann har gått SYKT fort!