Gå til innhold

Økonomiske Problemer = Abort ???


Gjest

Anbefalte innlegg

Tirsdag fant ut at jeg er gravid med mitt første barn trass i at jeg går på p-piller. Sjokk og glede på en gang! Dette var overhodet ikke planlagt. Jeg har alltid hatt en negativ innstilling til abort; har man sex så må man ta konsekvensene. Jeg hadde aldri trodd jeg noengang måtte velge... Hvordan kan jeg ha samvittighet til velge bort mitt første barn??

 

Jeg er 27 år og burde begynne å tenke på barn (noe som jeg absolutt gjør) men det er min nåværende økonomiske situasjon som får meg til å tenke to ganger. Først av alt er jeg er bosatt i London. Pga den såkallte "credit crunch'en" mange befinner seg i for øyeblikket ble både jeg og min samboer rammet. Heldigvis hadde vi en "liten formue" oppspart som vi nå lever av. Han vil søke nye veier og har nettopp startet opp sin egen lille bedrift med meg som medkompanjong... Så ble jeg gravid! Vi hadde mange reiseplaner for dette året, jeg skulle begynne å studere igjen til høsten, han med sine nye planer...

 

Imorgen skal jeg til min første legetime. Jeg er både spent og gruer meg. Vet ikke hvor mange uker jeg er på vei, men en plass mellom 4 og 7 uker. Min samboer og en del av meg vil gjerne utsette det å få barn for øyeblikket men jeg vet ikke om jeg orker tanken på abort. Men hva med alle de planene og det økonomiske aspektet på våres liv?? Pengene vi har oppspart renner snart ut, støtte fra Norge er minimum om jeg i det hele tatt får noe, og det engelske systemet vet jeg sannelig ikke nok om til å uttale meg om.

 

Dette ble litt langt...

Noen som har noen råd eller erfaringer på området??

Fortsetter under...

Hei.

Kan desverre ikke si jeg har gått igjennom det samme..

Men det høres ikke lett ut!!

Jeg lurer på om jeg er gravid nå(nytt innlegg på skravlesiden)

og mitt største problem er også pengene... Hvis jeg er gravid mister jeg alt.. Og liker ikke tanken på å leve kun på en inntekt.

 

Men jeg vet heller ikke hvordan det er i Engkang,men du skulle jo lest litt om det da:) Jeg tenker alltid som så: at det må jo gå bra.

Men samtidig er det jo ikke slik man ønsker å starte en familie heller da.

Du får forhøre deg rundt litt! Og om du velger abort, så synes jeg du skal snakke med en psykolog kanskje?? Så du er helt sikker på valget ditt..

 

Lykke til!!

Takk for svar :)

 

Har nettopp kommet hjem fra min første legetime. Er helt uvitende om hvordan denne prosedyren forgår i Norge, men jeg fikk registrert meg og har "reservert plass" på sykehuset da termin er "22. september". Abort ble ikke diskutert men jeg har lest såpass mye om hvilke metoder blir brukt etc. at jeg egentlig ikke trenger noe mer informasjon om det. Men det som overrasket meg var at legen verken tok blodprøve eller gav meg en test slik vi faktsik var 100% sikkre på at det befinner seg noe inni der. Alt er så urealistisk. Så var det ultralyden... siden jeg er + - 7 uker på vei så er tid kritisk. Ledige plasser på ultralyd: uke 15!!!! Nå sitter jeg her og prøver å finne en privatklinikk. Må ut med omtrent 1500,- for en scan...

 

Jeg er fortsatt veldig uvitende om hva vi ska gjøre ang. den økonomiske situasjonen vi nå befinner oss i. Som du sa så vil det sikert ordne seg men ALT blir snudd på hodet... Men hva med alle de gledene det lille barnet vil gi oss. Hadde bare den økonomiske situasjonen vært en annen så hadde jeg ikke vært i tvil ...

Hei igjen:)

Lo litt over en stro skrivefeil i forje svaret mitt,men men..

 

Det var litt vell sløvt på den timen ja må jeg si.

Skulle jo tro at de sjekket med blodprøve,bare for å være sikker. Men de sier jo at hjemme testene er like gode som de hos legen.

De skulle jo gitt deg en ultralyd allerede nå da..

Du har jo som du sier ikke så god tid(eller god nokk)

Men veldig greit å få sånne ting unna så fort som mulig så du kan få litt fred i hodet. Blir jo mye tanker rundt dette!

 

Det økonomiske er jo veldig vanskelig ja.

Det er mitt største problem også.. Ikke lett å streve på det viset.

Men samtidig må man tenke på at den blir vell bedre uansett.

Og kan du leve med valget om du tar en abort.

Det er lett å tenke at jeg bare gjør det,før man faktisk må!! (Jeg har alltid sagt at jeg skulle gjøre det om det skjedde nå,men hadde testen i dag vært positiv tror jeg at jeg hadde vært i tvil om hva je skulle gjøre)

 

Hvordan er det med fødselspenger i England da?

Får du noe lignenede engangsstønaden om du ikke har krav på annet??

Uansett, hva du bestemmer deg for, som jeg sa tidligere, så bør du snakke med noen så du vet du tar det rette valget for deg og dere:)

Må bare legge til, denne inntekten dere har nå, er den sikker??

Så dere vet hvor mye dere har i mnd'n ca?

 

De må jo også ha et system i England som hjelper folk, noe må du jo få!

 

Du kan jo begynne å studere igjen om du beholder barnet når det er stort nokk. Deltid fungerer det;)

 

 

Hei,

 

Kontakt NAV snarest i Norge for å sjekke ut muligheter og rettigheter, og kanskje amathea (eller hva det nå heter), for de skal ha litt oversikt over slike ting når man vurderer barn eller abort.

 

Da jeg ble gravid (planlagt - men uten å tenke spesielt på de økonomiske konsekvensene...) for fem år siden eide jeg og kjæresten ingenting. Ikke engang senga vi sov i... Vi var studenter og langt fra ferdige.

Vi beholdt vårt kjærlighetsbarn og levde litt på luft og kjærlighet (og støtte fra familie og venner). Kan være veldig hardt, og litt mer jobb for å få det til å gå rundt, men vi har ikke angret en dag!

Og nå venter vi nr. 2 - denne gangen gift og med leilighet og økonomi. Får vi prøve det også...haha

 

Vårt motto er at alt går om man bestemmer seg for at det skal gå!

Men da må man holde godt sammen, har dere hverandre klarer dere alt sammen!

 

Lykke til uansett hvilket valg dere tar!

 

 

Annonse

Min erfaring er at reiser, ulike planer osv alltids kan utsettes eller endres, men akkurat dette lille mennesket kommer til dere bare denne ene gangen! Gi livet en sjanse, dere vil aldri angre! Har selv 5 barn, og har i perioder levd på en inntekt. Et barn trenger mest av alt kjærlighet. Lykke til!

Hei

 

Som en annen sa, ta kontakt med NAV i Norge eller den Norsk ambassaden og se om det er økonomisk hjelp å få. Jeg har en veninne i USA som ble uplanlagt gravid på prevensjon og med svært dårlig økonomi (de studerer begge to). Hun ble helt hysterisk pga økonomien, noe jeg skjønner da det er dyrt å få svangerskapskontroll og føde i USA. Men hun ringte og ringte og til slutt fikk hun det til i hvertfall utgiftene i svangerskapet blir dekket av helse-norge. Barnet ventes nå om 1 mnd, og hun studerer fortsatt, skal bare ta fri en uke etter fødsel og så fortsette (noe jeg aldri hadde gjort, men men - hennes valg).

 

Med reising og sånt, det synes jeg du kan gjør senere, men det er opp til deg å bestemme hva som er viktigst.

 

Ellers så vet jeg ikke hvordan systemet i England fungerer. Jeg skjønner at den biten er vanskelig; jeg er ikke norsk og skjønte ingenting av systemet her da jeg ble gravid første gang (uplanlagt og i utgangspunktet uønsket, men beholdt den likevel).

 

Nå vet jeg ikke om noe av dette hjelper deg, men ønsker deg lykke til. Håper du finner en løsning som du føler er riktig for deg.

Hei, og tusen takk for alle svar!

 

Dette er noe av det vanskligste valget jeg noen gang har tatt. Jeg vet jeg ikke kommer til å angre om vi beholder barnet men jeg er så inderlig bekymret om vi kommer til å klare å gi dette barnet den oppvekst det fotjener med tanke på våres situasjon. Som noen av Dere har sagt så er kjærlighet noe av det viktigste og det har vi mer en nok av :) Men for øyeblikket har vi verken fast inntekt og har måttet kutte ned på mye av det vi før kunne unne oss i hverdagen. Som jeg nevnte tidligere så har samboeren min nylig startet en bedrift (som også jer er ansatt under) og den første lønningen vil ikke komme før i mai. Hvor stor eller liten denne kommer til å bli har vi ingen anelse om. Hadde jeg kunne ventet helt til mai med besluttningen min så hadde kansje valget blitt litt lettere...

 

Vi skal forhåpentligvis på ultralyd om ikke så alt for lenge... Vi vet jo ikke hvor mange uker jeg er på vei enda. Vet ikke om valget blir noe lettere når vi får vite det heller...

Hei jeg som ønsket barn så angret, men jo jeg hadde jo alltid trodd at den dagen jeg ble gravid ville jeg automatisk elske det lille men følte ikke så stort for det der å da. Da jeg så det på ultralyden gikk det opp for meg at det var faktik noen der inne og skulle så gjerne ha bedt om bildet til å ha med hjem til å hatt litt mer tid sammen med bildet i fred å ro for å bestemme meg. (hvis jeg hadde tatt med bildet tror jeg at jeg kunne ha sett på det å tenkt dett skal jeg klare, koste hva det koste vil så ordner det seg økonomisk)

 

Forstår dere godt, akkurat ferdig med studier har sikkert mye studielån og nå rammet av finanskrisen at det kan være vanskelig å se forbi dette. Hvis dere bor i norge eller arbeidet i Norge er det gode ordninger på det meste har jeg funnet ut i ettertid. Jobber dere via norge i london og skatter til norge? gjelder samme permisjons regler. Skulle jeg ha valgt om igjen ville jeg sett bort ifra den økonomiske situasjonen min som så ganske trist ut akkurat da å heller vektlagt hva du ønsker ut av livet akkurat nå. Vil du bli mamma et år å vente til finanskrisen gir seg for å så gå tilbake i jobb, eller vil du jobbe hardt nå for å en stabil økonomi først...? hvis dere har litt ekstra penger på bok, melder dere arbeidsledige til nav skal dere få tilsvarende fra årsinntekt 2008 (norsk skatteliste) og utbetalt permisjonspenger for dette. Alt ordner seg når du først har bestemt deg uansett.

 

 

Jeg har desverre ikke rett på dagpenger fra NAV siden jeg ikke har jobbet i Norge siden 2003. Eneste støtte jeg her rett på er engangsstøtten på 34.000,- som blir utbetalt når barnet blir født (er fortsatt medlem av folketrygden men skatter ikke til Norge). Engangsstøtten i England er 2000,- (to tusen... ja, du leste rett). Så kan du få noe ukentlig etter det men ikke mye desverre. Tror det er ca 1000,-. Det dekker ikke husleien en gang (betaler 12.600,- pr mnd nå men vurderer å flytte...) Lånekassen KAN gi meg fødselsstipend men de er ikke villige til å gi meg noe klart svar før de ser søknaden min. I verste fall sitter jeg igjen uten ("Fødselsstipend betyr at du får hele det beløpet du ellers ville fått som stipend og lån, som stipend i en periode på inntil 42 uker").

 

Vel, det var den økonomiske situasjonen ETTER barnet er født men situasjonen nå er en annen. Både jeg og samboeren vil ikke få noen inntekt/lønning før mai og om vi bestemmer oss for å beholde barnet hvem vil vel ansette en gravid kvinne i dagens økonomiske krise? Sparepengene mine vil være oppbrukt innen de neste 3 mnd... Det er 6 mnd for tidlig!

 

Samboeren mener det riktige valget er å ta abort nå og heller vente til tiden er inne. Jeg mener det samme men vil samtidig beholde barnet. Han støtter meg fullt hvis det er det jeg velger. Så tenker jeg: hva om detter er min ENESTE sjangse til å få barn. Tenk om jeg aldri blir gravid igjen? Jeg vet det er litt galt å tenke slik men tankene er der.

 

Vet ikke helt hva jeg skal forvente etter ultralyd tirsdag. Enten blir det 100 ganger mer vanskelig å ta abort eller så er valget krystallklart: vi beholder den lille.

 

Jeg har lest så mange innlegg her inne om de som har valgt å ta abort og det får tårene til å strømme. Vet ikke om jeg er sterk nok til å klare det samme selv om jeg innerst inne vet at abort er det rette valget...

Hei.

Jeg er i samme situasjon, bosatt i utlandet uten jobb, men har naa bestemt meg for aa flytte til Norge alene mens jeg er gravid og har faat meg vikariat i 7 mnd. Har vaert veldig heldig! Men det er mulig. Da oppfyller jeg aa jobbe 6 av de 10 siste mnd for jeg gaar ut i barselspermisjon og faar da stotte av nav. Dette kan vaere en losning. England er ikke lange flyturen unna med hyppige billigruter. Da faar ogsaa samboer konsentrert seg om sitt nyoppstartede firma og dere slipper aa engste dere over daarlig okonomi. Jegvet 6 mnd er lenge borte fra hverandre, men alt gaar for en periode.

 

Lykke til med valget!

Annonse

Det hadde kansje vært en løsning å flyttet til Norge for å sikkre oss bedre økonomisk, men det skaper også nye problem. Først og fremst jobber jeg under samboerens firma... Vi har felles leie i London og skal jeg ut med norsk leie i tilegg blir det fort dyrt. Jeg må også ta innenlandsfly for å komme meg "helt" hjem så noen billige svippturer blir det nok ikke.

 

Eneste jeg har rett på er engangsstøtte fra NAV + ev. fødselsstøtte fra lånekassen. Problemet er penger fra nå av til fødselen... Men vi får se. Var til ultralyd for første gang idag og fikk se den lille. Er 9+1!!!! Hørte hjertelyd... Helt fantastisk opplevelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å orke å gjennomføre en abort. Tror jeg kommer til å "melde meg inn" på første trimester og prøve å se fremover og ikke tenke alt for mye på det økonomiske :) Dette skal vi klare!!! Det bare MÅ gå....

så bra at du har planer om å gjennomføre graviditeten. Ser at vi i norge er faktisk veldig heldige når d gjelder mamma perimisjon og penger i forhold til alle andre land. Flytte hjem til borge siste seks måneden å gå alene gravid her uten samboers nærver kunne jeg ikke tenke meg selv, men må du så må du vel. Vil gjerne høre hva du bestemmer deg for senere engang ang arbeid, men 34000 fra nav + deres oppsparte penger + d england kan gi til dere osv så bli det kanskje ikke så ille alikavel .) du finne nok en ordning på det tilslutt

Ja Norge er det landet i verden som har best velferdsorsninger, og sepesilet bra barselspermisjonsordninger. Saa veldig synd at det er saa mange som klager. Vi som bor i utlandet ser saken fra en annen side. Skjonner bekymringenen dine godt. England, spes London er ett dyrt land aa bo i.

 

Godt at du har tatt valget og lykke til. Dere vil klare dere bra:)

Jeg tror en klager uansett hvilket land man befinner seg i (Norge eller utland), men jeg ser på "velferdsnorge" med helt nye øyne etter jeg flyttet til England. Barselspermisjonsordningen i Norge kan ikke sammenlignes med England desverre, og det er kansje derfor flesteparten begynner å jobbe kun 6 mnd etter fødselen og helst før om de kan. Du kan få opptil 1 år men det er høyst uvanlig etter slik jeg har forstått det. I Norge er det vel omtent alle som tar minst 1 år hjemme med den lille før man begynner å jobbe igjen.

 

Feriepenger og halv skatt i november har engelskmenn ikke hørt om... og stipend til studier er det kun utvalgte som får.

 

Nei, nå skal ikke jeg klage over England men man merker det så godt etter å ha bott i Norge og er vandt med det norske systemet. Jeg har jo tatt det valget og flyttet til England så jeg får ta konsekvensene :) Men heldigvis så er jeg fortsatt norsk statsborger så litt hjelp er det jo å få etter den lille har blitt født!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...