Til dere unge mødre

[Gjest]

Vil bare utbasunere min mening her. Er selv ikke veldig ung mor, men ser at unge mødre automatisk får en del kritikk av "eldre" mødre her uten at det har noe med tema i trådene å gjøre.

 

Jeg har sett en del virkelig dårlige mødre blandt unge mødre, og en del virkelig gode mødre. Men. Jeg ser jo de samme tendensene uavhengig av alder hos mødrene. Har desverre alt for god kjenskap til en virkelig dårlig mor som er godt over 30. Og hun har 4 unger hun ikke tar vare på. . .

 

Jeg er vokst opp med unge foreldre selv. De var 17 når de fikk første, og 19 når de fikk meg. De har gjordt så godt de kan og i tillegg tatt høyere utdannelse mens vi var små, og har GODE jobber. De hadde det tøft, men mest grunnet andres fordommer og meninger, ikke for alderen sin. Jeg og søsteren min har og gode liv og er voksne reflekterte mennesker med egne familier, og barna våre har det bra.

 

(eneste er at jeg har kraftig dysleksi og skriveproblemer, men det har da ingenting med mine foreldres alder å gjøre. Bare sånn hvis noen føler for å kommentere hvor umoden jeg sikkert er siden jeg knapt kan skrive...)

 

Jeg tror alle kan være gode mødre uavhengig av alder, men de som er svært ung trenger gjerne mer oppfølging og veiledning enn noen som har fler år på baken og mer stabil økonomi. Alle mødre som ser sine begrensninger og som tar i mot den hjelpen de kan få for å gi barna sine en best mulig oppvekst er MODNE mødre spør du meg. Mødre på sosialstønad eller med annen hjelp er ikke nødvendigvis dårligere mødre enn mødre som på død og liv skal klare alt uten hjelp og som setter egen stolthet foran ungenes behov.

 

Så til alle dere unge mødre, og alle andre mødre for den saks skyld. Gled dere over barna og sett dem foran alt! Ta i mot den hjelp som er å få å hold hode hevet.

[Gjest]

Det er utrolig koselig å høre! Tusen takk :-)

[mai^prinsessa]

Kjempe støttende og bra skrevet godegodemamma...

Du har så rett i alt du sier.. Unge mødre kan være dårlige mødre, men det kan også "gamle" mødre...

 

Og, må få bemerke at jeg kunne ikke se en eneste antydning til at du har dysleksi i innlegget ditt, så du er da god til å skrive til å ha dysleksi!

 

Tusen takk for det kjempe flotte innlegget..!

[Fruktvann]

(litt sånn off-topic her fra en som jobber med diagnostisering av dysleksi: Hva har du gjort for å klare å kompensere såpass for lese- og skrivevanskene? Det synes overhodet ikke på innlegget ditt at du har noen vanske i det hele tatt

[Gjest]

til Fruktvann

 

Hei! Her er "oppskriften" min.

 

Tok opp igjenn hester som interesse for 9 år siden, og rir nå på et godt nivå. Ridning har mye å si for trening av koordinasjon, og sortering og behandling av informasjon. Ser at fremgangen min innen ridning og lesing/skriving tydelig henger sammen.

 

Begynte å lese barnebøker, helt enkle bøker med store bokstver, fant igjen en del bøker je likte godt som liten og som foreldrene mine leste mye for meg. Det var faktisk veldig koslig å sitte å stotre seg gjennom de, for jeg husket jo etterhvert igjenn historiene fra jeg var liten, og da var det liksom lettere å lese å forstå innholdet. Ellers har det vært vanskelig å forstå ukjent tekst forde jeg brukte så mye krefter på å lese at det gikk for usammenhengende og seint til at jeg fikk med meg hva som faktisk sto der.

 

Fikk data av hjelpemiddelsentralen for 6 år siden, og begyndte da for alvår på prosessen med å lære å lese å skrive på et brukbart nivå.

 

"Stjal" et program fra niesen min sin pc (hun har kraftig dysleksi)

Som gikk gjennom det meste fra 1.klasse nivå på en enkel måte. Store/små bokstaver, tegnsetting, dobbeltkonsonant m.m

Øvde i smug i noen mndr. før jeg turde å prøve å skrive noe andre fikk lese.

Begynte og å lære meg tutch-metoden, og der var det mye knallbra skrive og lesetrening!

Tok opp igjen skolen og fikk en lærer som faktisk hjalp meg. Han sto ved siden av og oppmuntret og motiverte når vi skulle gjøre norskoppgaver, og kritiserte aldri alle feilene. Han prøde så godt han kunne å forstå sammenhengen i teksten og spurte på en måte som gjorde det morsomt og ikke ydmykende når setningene ble så full i feil at de ikke var mulig å tolke.Det viktigste for meg var jo å prøve, og å oppleve mestring på det jeg fikk til.

Lærte meg å bruke mail, og har en fantastisk pappa som har veiledet meg og tatt i mot alle mine mailer til korrektur og kom med forsla til forbedringer før jeg sendte dem.

Fikk masse øvelse når jeg lærte meg å bruke mail og internett.

Flittig bruker av staveprogram, men har lært meg å ikke stole blindt på dem.

Men det som virkelig har hjulpet er flere år med timevis med trening og en enorm stahet på at jeg skal lære dette.

Det er først det siste året det virkelig har "løsnet" og nå er jeg fint i stand til å gjøre meg forstått skriftlig, men har en del å lære på skriveteknikk enda.

Den viktigste suksefaktoren for meg er å tøre å ære stolt av det jeg kan å ikke tenke så mye på hvor mye bedre det kunne vært.

Tok maaange år før jeg lærte å si til meg selv at dette er bra selv om det alltid er forbedringspotensial!

Når det gjelder lesingen har jeg fremdeles store problemer med enkelte typer tekster. Merker at jeg leser og forstår veldig bra noen ting som er skrevet på en spesiell måte, og at jeg har stoore problemer med ting som er skrevet på andre måter. Tror dette har noe med setningsoppbygning å gjøre. Alle skriver jo på sin måte, og offentlige innstanser er eksperter på å skrive ting vanskelig.

Jeg har derimot ingen problemer med å lese lange romaner av enkelte forfattere. En del Det Beste bøker fra foreldrene mine var små leser jeg veldig godt, mens mange mer moderne bøker sliter jeg med.

 

Tror ikke det finnes noe annet fasitsvar enn øvelse gjør mester! Og motivasjon og vilje må være på plass, samt flinke veiledere som ser behovet der og da!

Har og vært viktig for meg å bruke tid, å øve på få ting om gangen. Har jo tross alt brukt 8-9 år fra jeg begynte å ta tak i dette til der jeg er nå. Og feremdeles er det mye potensial, men nå merker jeg fremgangen går mye fortere en i begynnelsen når det gikk med museskritt.

 

Og uten den hjelpen og støtten jeg har fått av foreldrene mine, og at de faktisk leste mye for oss når vi var små, så hadde det nok ikke gått.

 

Om jeg hadde fått diagnosen dysleksi og hjelp på barneskolen i stedenfor på videregående hadde jeg nok ikke fått så store lese og skrivevansker som jeg hadde i mange år. Og jeg ville nok hatt en kjekkere skolegamg uten å føle meg "dum" som ikke fikk til noe.

 

Vet ikke om det har noe å si, men jeg har og fokusert på et sunnere kosthold med mye fisk og grønnsaker etter at jeg ble"voksen"

 

Håper du i din jobb kan gi mange muligheten til å lære seg å lese/skrive brukbart! Vi er jo helt hjelpeløse uten dette i dagens samfunn!

 

 

[Fruktvann]

For et utrolig imponerende arbeid du har lagt bak deg! Det tar på for alle å skulle kjempe i motvind, men du er beviset på at det går an Jeg skal ta med meg din suksesshistorie når jeg jobber med barn med dysleksi. Du viser hvor viktig det er å få diagnosen tidlig for å ikke få de berømte "sperrene" mot tekst, for de er vanskelige å bryte ned igjen. Du vet sikkert dette, men jeg sier det med ettertrykk: Det er ingen sammenheng mellom intelligens og dysleksi. Ikke la noen få deg til å føle deg dum fordi lesing er vanskelig. Og til slutt: Ikke vær flau over skrivinga di eller la den hindre deg i å gjøre det du vil, du skriver bedre enn mange jeg kjenner uten vansker!

[Studine mevik]

Jeg føler meg selv som ung mor. Er akkurat blitt 22, men føler meg ikke noe mindre klar for å bli mor av den grunn. Mamma er overlykkelig over å bli mormor, men hun har fått mange rare reaksjoner fra folk når hun har fortalt den glade nyheten. Noen tror først at det er søstera mi som skal ha(hun er 5år eldre enn meg). Da hun sier det er meg så er det flere som har reagert på at jeg er ung og ikke har utdanning ennå. Er ganske rart at folk skal ha slike holdninger i dagens samfunn. Mamma og pappa var russ det året de fikk søstera mi, så de begynte tidlig selv, men verken jeg eller søstera mi har noen gang følt at det har vært noe negativt for oss.

 

Har en venninne som ble gravid sommeren etter vi var russ. Hun er nå gift og går deltid på sykepleien. Mannen hennes har ikke jobb pga sykdom. Hun gjør alt, og er en helt spør du meg. Sønnen deres har det ikke noe ille selv om de fikk barn tidlig. Når jeg vet hva de har gått igjennom av vanskeligheter, så vet jeg at alle kan klare hva som helst og være gode foreldre samtidig

 

 

[renatetamara]

For to flotte innlegg du har skrevet godegodemor.. vil bare si at jeg også er ung mor.. er 20 år da min første kommer.. blir 21 2 mnd etter termin ca.. å føler meg klar til å bli mor.. min mor også gleder seg til å bli mormor og pappa til å bli bestefar.. mamma er 42 og pappa 38 år.. moren og faren til sambo er litt eldre.. å gleder seg også.. ingen som har sendt de blikk eller kommentarer (annet enn at noen syns vi burde ha kjøpt leilighet ol først, men det kommer jo..) vi bor for oss selv.. bra økonomi.. har det topp sammen og gleder oss..

 

men vet unge mødre kan være dårlige mødre, samt eldre mødre vært dårlige også.. men det er så individuelt.. alle tror jeg trenger å ta imot litt støtte og råd. men ikke alt for mye.. flotte innlegg

[skilt]

Jeg mener at en ikke skal dømme mødre etter alder De som gjør det tenker ikke så veldig lengre enn dit nesa rekker :-) Vi unge mødre kan ta like godt vare på barna våre, klart vi møter bare noen ekstra hinder underveis, og dette med utdanning blir litt mer tungvint Jeg venter nr 2 nå i en alder av 22, og ville ikke gjort noe annerledes..

[Anonym bruker]

Hei , hei .. sant som du sier jeg er selv ung mor, jeg er yngste mora på skolen til sønnen min, får mange rare blikk, jeg var 18 år da jeg fikk han første, ble alenemor med ha, klarte oss kjempe bra vi. jeg ble mamma for andre gang da jeg var 22, er 27 år nå å venter 3mann og siste mann, men det er jo gått å være ung mor og, tenk på di som får første barn når de er 40. ikke det at jeg har noe i mot det altså...

men det er ikke værre å være ung mor enn eldre mor.... vi klarer oss uansett så lenge mann er innstilt på situvasjonen sin , har omsorg og kjærlighet til barna sine.. PS kjempe fint skrivet godegodemamma.