Gå til innhold

"Friske" gravide?


Smart, sjarmerende og spesiell

Anbefalte innlegg

Skrevet

I følge statistikken blir vist ca 30% sykemeldt ifm. svangerskapet. Det jeg undrer meg på om dagen er: Hvem er de siste 70% Disse superfriske gravide som ikke er en dag borte fra jobb, hvem er denne hærskaren? Alle mine veninner har vært helt eller delvis sykemeldt i perioder, og kun en av dem har født normalt uten assistanse.

 

Jeg anser meg selv som svært frisk, i langt over gjennomsnittlig for til vanlig. I min første graviditet jobbet jeg fullt frem til uke 34, ble så sykemeldt 20% de siste tre ukene pga manglende konsentrasjon (svært konsentrasjonskrevende jobb). Nå skal det sies at jeg har ca 50 timers uke, så med 80% jobbet jeg vel normal arbeidsuke, men allikevel.

 

I 2. svskap ble jeg sykemeldt 20% fra ca uke 27, og 100% de siste 4 dagene, pga søvnproblemer uforenlig med 2,5 timers pendling til/fra jobb hver dag (masse nesten-ulykker da jeg sovnet bak rattet, kunne ikke stoppe og sove for måtte rekke å hente i bh med 10 min margin).

 

I dette svskapet har jeg fått et flertall av de plagene jeg ikke har hatt tidligere, og var sykemeldt 50% i 2 uker på midten og nå igjen 50% i uke 31+32 (bekkenlåsning, yipee, aldri hatt antydning til det før).

 

Så dere superfriske; hvem er dere og hvordan klarer dere det? Er dere unge? I deltidsstillinger? Uten omsorgsansvar fra før? I lette jobber? Med stor avlastning på hjemmefronten? Biter tennene sammen og yter deres skjerv for samfunnet uansett hva? Ikke i jobb? Annet?

Skrevet

Jobbet fullt hele mitt første svangerskap. Hadde litt kvalme og var selvfølgelig litt ekstra trøtt i begynnelsen, men bet tennene sammen. Etterhvert hadde jeg et lett svangerskap, uten de store plagene. Jobbet da som kundeansvarlig i bank, 30 år. Var flink å gå meg en tur hver dag, tror dette hjalp mye på formen.

 

Denne gangen har jeg desverre vært 100% sykemeldt hele svangerskapet, pga masse blødninger, løsning av morkake og høy fare for sa.

Skrevet

Jeg går ut i permisjon imorgen og har da vært i 100% jobb hele svangerskapet. Og nei-jeg har ikke en "lett" jobb, jeg er ingeniør og har krevende dager. Blir provosert av måten du ordlegger deg på, dere "friske" gravide....det er absolutt ingen sykdom, og mange av mine venninner har også jobbet fullt hele svangerskapet. Det går mye på innstilling og hvilken person en engetlig er også. Du dømmer jo dem som er i jobb, er ikke det litt feil? Jeg har full respekt for alle som blir sykemeldt og vett at det følger mange plager med et svangerskap for mange....men vær så snill og ikke generaliser på den måten. Vi er alle forskjellige, og jeg mener det må da være positivt om en gravid kvinne kan jobbe mest mulig gjennom et svangerskap? Jeg syns det har vært deilig å kunne gå på jobb hver dag og føle jeg har fått litt utav dagene. Jeg har trent og holdt meg i form, noe som jeg også mener bidrar til et sunt svangerskap.

Skrevet

Jeg er en av dem som ikke har vært sykmeldt i svangerskapet. Det skyldes nok flere faktorer.

 

Først og fremst en sterk vilje og "pliktoppfyllenhet" som nok gjør at jeg presser meg (for langt til tider?).

 

Dernest har jeg jo faktisk vært ganske frisk i svangerskapet og heldig sånn sett. Jeg tror også det varierer veldig hva folk opplever som så sterke plager at man bør holde seg hjemme fra jobb. Ja, jeg har vært veldig sliten til tider og hatt en del plager som bl.a. bekkenløsning, men ikke noe som har gjort meg direkte arbeidsufør. Passer på å hvile meg mye og leve sunt. Trener.

 

Var endel kvalm i begynnelsen, men den verste perioden var da jeg allikevel hadde sommerferie og fri....

 

Blir veldig fort frustrert/sur av å gå hjemme hvis ikke jeg er ekstremt syk. Elsker jobbene mine. Liker å ha masse "på gang". Med tre små barn fra før er det egentlig mindre belastning å være på jobb enn hjemme.

 

(Til de siste spørsmålene dine: Jeg har altså tre barn, venter nr. 4. Er i slutten av 30-årene. Jobber 60% i helsevesenet, 40% i egen bedrift med alternativ medisin. Har en mann som tar sin del hjemme (pluss vaskehjelp hver 14. dag)).

 

Jeg synes det er viktig og riktig at gravide sykmeldes hvis de har reelle helseplager som fratar dem muligheten for å fungere i arbeidslivet eller hvis sykdommen truer barnets helse i livmoren. Jeg synes imidlertid det er synd at enkelte gravide tyr til sykmelding litt for lettvint for plager/slitenhet som folk flest bør kunne leve med og som ikke egentlig truer helsa til noen.

Skrevet

Jeg er en frisk gravid. HAr to svangerskap bak meg. I det første fikk jeg bekkenløsningsplager og i det andre opplevde jeg tomme jernlagre. Dette var slitsomt men førte ikke til sykmelding. Nå er jeg gravid med nr 3. Jobber 100% pluss overtid (jeg reiser mye i jobben). Har jo mannen min, som også reiser mye, men ellers ingen avlastning, hverken familie eller barnevakter.

 

Jeg har en jobb der jeg har mye ansvar og det lar seg ikke gjøre å bruke vikarer. Jeg har derfor i perioder bitt tennene sammen for å ikke sette mine kollegaer i en knipe. Det var spesielt ille mellom uke 12 og 25 da jeg var skikkelig syk og trøtt. Jeg begynte da å gå til og fra jobb, og det ble faktisk lettere. Er i uke 30 og det går greit. Har bekkenvondt, men regner med å klare meg til permisjonsstart.

Skrevet

Det er jo mange grunner til at man blir sykemeldt i et svangerskap. Trenger ikke være fysiske plager, selv om det er mest vanlig. Jeg tror at i de 70% som ikke er sykemeldte er folk som er hjemmeværende, de som er heldig og har et lett svangerskap, de som gjerne har ekstra ressurser til rådighet... ja, forskjellige folk. Kanskje i deltidsjobber eller jobber med stor fleksibilitet.

Skrevet

Jeg vil si at jeg har vært frisk i svangerskapet. Ikke vært kvalm, ikke trøtt, normalt blodtrykk og blodverdier. God matlyst har jeg også.

Likevel er jeg delvis sykmeldt(variert hvor mye fra uke 12-13) på grunn av kraftig bekkenløsning. Jobber i barnehage, så det er ikke så lett å tilrettelegge arbeidet. Jeg jobber og står på når formen tilater det, så det har ikke akkurat noe med viljestyrke eller ikke her gitt!

 

Jeg misunner alle som kan være i full jobb hele svangerskapet. Det hadde jo absolutt vært det beste! Men det er ikke alle arbeidsplasser og yrket hvor det er like lett. Så jeg må si at jeg er en veldig "frisk gravid" som du omtaler det, selvom jeg er delvis sykmeldt på grunn av bekkenplager..!

Skrevet

Jeg jobber også i barnehage og har bare hatt en liten blødning i uke 14( var sm i ei uke) og plagsom bekkenløsning som har holdt meg borte fra jobb. Ingen kvalme, blodtrykk eller andre svangerskapsrelaterte problemer. Men det er vanskelig å fungere i barnehagejobben pga løfting og bøying. Flere gravide foreldre skjønner ikke at jeg har holdt ut. Tror jeg hadde holdt ut mye lengre hvis jeg jobbet på kontor eller en annen jobb hvor man får styrt arbeidsdagen selv. I barnehage kan mye skje og man har ansvar for andres barn. Derfor har jeg følt at det har vært uansvalig av meg å passe barn når jeg ikke har hatt mulighet til å yte 100%. Står ikke på vilje her heller, for jeg elsker jobben min.

 

Skrevet

Åhhh, jeg skulle så gjerne ha vært en av de 70% som fikk jobbet hele svangerskapet, men jeg er desverre ikke det.

Jeg har fått jobbet akkurat 1 dag, etter at jeg fikk positiv test.

Har vært 100% sykemeldt hele svangerskapet pga ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis) og bekkenløsning.

Gleder meg veldig til å få ut ungen så jeg endelig kan bli kvitt kvalmen.

Har vært et laaaaaaangt svangerskap, der 1. sykehusinnleggelse var alt 4 dager etter positivtest.

Skrevet

Jeg har vært frisk og i fin form gjennom hele svangerskapet. Jobba 100% helt til permisjonen startet som kontaktlærer. Har ikke hatt en eneste sykedag, og det jeg har merka av graviditeten er en voksende magen.

 

Er mitt første svangerskap, og har dermed ingen som krever masse av meg når jeg har vært ferdig på jobb.

 

Kjempeglad for å ha vært så heldig, og vet at det absolutt ikke er alle som er like heldige. Nå når jeg snart er ferdig med min andre uke i permisjon, og er like redd for å kjede meg hver dag. Har en plan hver dag slik at dagene ikke stopper helt opp.

Skrevet

selv om eg er sykmeldt en uke nå... men det er ikke pga egen sykdom.. det er fordi det er to tilfeller av den 5. barnesykdom i bhg der eg jobber og til eg har fått svar på mine blodprøver om eg er imun, smittet/ikke smittet og det ikke er flere utbrudd i bhg.. er alt bra da så får eg komme tilbake på jobb og det ser eg virkelig frem til...

 

liker ikkje å være hjemme når eg ikkje er syk.. Heldigvis så har eg en gutt fra før på 3, 5 år som kan være hjemme og kose seg med mamma når eg er hjemme.. :-)

 

bortsett fra denne ene uken med sykmeldin så har eg hatt 1 dag med omgangssyke og ellers ingen bortedager... og det til tross for at der er utrolig mye influensa og omgangssyke og slikt til enhver tid i bhg.. tror eg har et meget godt immunforsvar:-)

Skrevet

NAVs sykefraværsstatistikk viser at kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og

at sykefraværet hos kvinner er spesielt høyt i aldersgruppa 20-39 år. Sykefravær under svangerskap er en viktig forkla-

ring på hvorfor sykefraværet hos kvinner i alderen 20–39 år er høyere enn hos menn i samme aldersgruppe. Mens kvinner

i alderen 20–39 år gjennomsnittlig hadde 7,3 prosent sykefravær i andre kvartal 2006, hadde gravide i samme alders-

gruppe 22,4 prosent sykefravær i samme periode. Dersom vi utelukker gravide fra analysen, reduseres kjønnsforskjellen

i sykefraværet kraftig i aldersgruppa 20–39 år.

 

Korrigerer man for dette finner vi i følge Arbeidstilsynet at andelen kvinner som blir sykemeldt i løpet av svangerskapet er per i dag ca. 60 prosent (!)

 

Gravide i aldersgruppa 20–24 år har høyere syke-

fravær enn gravide i de eldre aldersgruppene. Dette støtter

tidligere funn som har vist at de yngre gravide har høyere

sykefravær enn de eldre gravide (Røed & Fevang, 2005).

Årsakene til det økte sykefraværet blant gravide er van-

skelig å si noe om ut fra våre data, men kan ha med norm-

endringer blant de yngre å gjøre, som antatt av Røed &Scandinavian Journal of Social Medicine, 25: 193-201.

 

 

Ikke alle gravide som sykmeldes får diagnoser som er

knyttet til svangerskap, fødsel og familieplanlegging.

Svært mange gravide får diagnoser som er knyttet til mus-

kel-/skjelettsystemet. De siste årene ser det ut til å ha

skjedd en utvikling mot økt bruk av svangerskapsrelaterte

diagnoser og mindre bruk av muskel-/skjelettdiagnoser.

 

Kvinner som arbeider innen varehandel, hotell- og res-

taurantvirksomhet, helse- og sosiale tjenester, transport og

kommunikasjon eller industri og bergverksdrift, er i større

grad enn kvinner i andre næringer sykmeldte under svang-

erskapet. Forklaringen på dette kan være at disse næring-

ene i stor grad har en arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver

som innebærer risikofaktorer for gravide. Det er påvist

sammenhenger mellom sykefravær blant gravide og

arbeidsforhold som innebærer høye arbeidskrav, lav jobb-

kontroll, fysisk krevende arbeid og skiftarbeid (Kærlev

m.fl., 2004, Strand, Wergeland & Bjerkedal, 1997). I alle

næringer er sykefraværet blant gravide lavest under de

første tre månedene av svangerskapet og øker etter hvert

som fødselen nærmer seg.

 

 

Skrevet

Jeg var ikke sykemeldt en dag forrige svangerkap. Da var jeg en av den hærskaren.

Skrevet

Jeg er 31 år, jobber 100 % på kontor samt 10 % med trening. Dette er mitt 2.svangerskap og jeg har en mann som deltar i alt som gjøres hjemme.

Sist svangerskap for 4 år siden var jeg ikke bort en dag. Har heller ikke vært borte til nå, 31+0, men skal til lege neste uke og får trolig en 20 % sykemelding. Har bekkenløsning.

Det sitter svært langt inne hos meg å bli sykemeldt.Men arbeidsgiver har oppmuntret meg til det, da jeg bla. bruker mye tid (1,5 t) til og fra jobb og at jeg må fungere også hjemme. Jeg anser meg som frisk gravid, trener flere ganger ukentlig, men kjenner at jeg er svært sliten på kveldene også pga. dårlig søvnkvalitet.

Skrevet

Først vil jeg begynne med å fortelle at for mange så høres det ut som graviditet er en sykdom. Det er overhode ikke en sykdom, selv om mange kan bli syke i denne perioden.. Men det er nok vi selv som har gjort slik at det har fått en slik betegnelse...

 

Jeg jobber fremdeles 100%, og har til nå ikke vært borte en dag med resultat av graviditeten min.

Jobber da på kontor, men kan være stressende av å til med forskjellige kunde kontakter og mange tidsfrister... Sliter meg ikke ut, og skal klare fint å jobbe ut denne mnd før jeg går ut i perm.

 

Er 21 år, første sv.skap og håper for all del at jeg kan ha det like koselig neste graviditet som med denne =)

 

Fremdeles ikke lei, har ikke begynt med nedtelling og har det flott =)

Håper det er mange andre der ute som har det slik som jeg =)

Skrevet

Det er nåk litt lettere for den som jobber på kontor å har jobber der ein kan sitte litt. Ikke det at det ikke er stressende på kontor, men vi som jobber som meg da på storkjøkken å har STORE flater å heile tiden tungeløft. Samme om ein trener å har eit sunt svangerskap så må nåk kansje vi si stopp litt før dem som ikke har ein "tung jobb".

Blei selv sykemeldt i uke 15, pga blødninger å meget lavt blodtrykk. Kansje viss jeg ikke hadde hatt den jobben eg har så kunne eg hatt jobbet lengre.

 

Er sikkert bare hormonene mine som irriterer, men kjenner eg blir litt provosert når folk sier at enkelte ikkje presser seg nåk, vi er jo forsjellige. Er ikke alle som klarer å presse seg, vi er jo alle skapt forsjellig. Så synest ikkje folk skal kritisere sykemeldte, for det er ingen hyggelig situasjon å vera i.

Skrevet

Jeg tror det kan ha mye å gjøre med selve arbeidsplassen. Størrelsen på selskapet, bransjen, stillingstypen, ledelsen, alt dette her kan ha mye å si egentlig.

 

Om jeg hadde jobbet i samme selskap som min mann, ville jeg ha klart meg uten sykemelding, for der har de bedre rutiner for tilrettelegging, samtidig som de ikke er kronisk underbemannet. Selv i en lederstilling ville det vært mye enklere å holde ut.

 

Jeg har ikke hatt spesielle plager forbundet med svangerskapet, og kunne nok ha jobbet 100% helt til siste dag, om min arbeidsgiver hadde klart å tilrettelegge litt: f. eks. ved å innse at 50 timer+ er ikke en normal arbeidsuke; at månedspendling til/fra utlandet i 6 måneder ikke er ideelt for en gravid; at det går grenser for hvor lenge man kan være 2 stykker som gjør jobben til 3; at en finansavdeling ikke kan gå uten sjef i 9 måneder midt i en finanskrise (den forrige sluttet og de fant ingen andre før like før jeg gikk i permisjon) osv.

 

Til slutt ble det 50% sykemelding på meg pga overhengende fare for utbrenthet, lite søvn og mye stress. Jeg fikk voldsomt dårlig samvittighet i forhold til jobben, men det hadde blitt slikt at jeg angret på at jeg var gravid fordi det hindret meg i jobben, litt feil vei for noen som hadde ventet flere år på barn!

 

Hilsen, en som følte seg "tvunget" til å velge mellom sykemelding og en jobb som gikk utover liv og helse.

 

Skrevet

Har selv jobbet 100% i hele svangerskapet i en krevende stilling som prosjektleder med mye overtid (første svangerskap og 29 år). Tror det har litt med innstillig å gjøre og at ingen tar over jobben om man er borte. Dessuten trenger man ikke å kjenne etter hvor man har vondt hele tiden, slik mitt inntrykk er. Selvfølgelig skal man være hjemme om man har smerter, er syk el lign, men når man er gravid har man mye ulike "vondter" som nødvendigvis ikke utgjør noen risiko/ er farlige. Min erfaring er at på jobb, forsvant disse "vondtene" da mitt fokus var andre steder. I helgene, hvor jeg hadde bedre tid, følte jeg med mye mer gravid enn i ukedagene. Virker også som om mange går rett til legen for å få sykemelding istedet for å snakke med overordnede om tilrettelegging etc.

 

Tror også at dette med sykemeldig/svangerskapspenger blir "misbrukt". Om man har en jobb som ikke kan tilrettelegges/utgjør risiko for den gravide, er det svangerskapspenger som skal brukes ikke sykemelding. Fra NAV sine sider:

 

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

 

Dette gjelder for eksempel

- arbeid med kjemiske stoffer

- fysisk slitsomt arbeid

- arbeid med stressbelastning

- psykososial forhold

Skrevet

Tror det er mange grunner til at kvinner sykmeldes ved graviditet. At det å være gravid ikke er en sykdom er vel noe alle er enige i. Det er allikevel ikke til å komme bort fra at det oppstår endel små plager som tærer på, og som gjør det vanskelig å holde samme tempo i arbeidslivet som vanlig. Spesielt i første og siste trimester. Noen ganger er det hardt å stå i jobb selv med tilrettelegging, andre igjen har arbeidsplasser hvor tilrettelegging er vanskelig. Jeg tror også tempo og krav til effektivitet har endret seg i arbeidslivet de senere årene, noe som gjør at en 100% jobb i tillegg til familie kan være knalltøft selv når man ikke er gravid.

 

Det vil alltid være personer som utnytter systemet, men jeg velger å tro at de fleste sykmeldte gravide har reele plager (sett fra deres ståsted). At noen greier å stå tiden ut er topp, men det er nok ikke til å komme bort fra at noen av disse setter sin ære i å være superkvinner som fikser alt, andre igjen jobber deltid, har ikke småbarn som venter hjemme osv.

 

Det viktigste må være at hver og en kjenner etter hva som er rett for en selv, samt tar dette opp med jordmor og lege.

 

Skrevet

Jeg jobba til jeg ikke fikk lov til mer, og har vært verken kvalm, spydd, hatt hodepine, hemorioder, bekkenløsning, ikke vært særlig plaga av halsbrann, ikke hatt vondt i ryggen, bare noen få tilfeller.. ja, jeg har egentlig vært så heldig at jeg har stortsett bare fått mage.

Jeg er 24 år, førstegangs og har jobba mellom 80 og 100% i tiden jeg har vært gravid. Det vil si at siste 20% er freelanser, så er ikke hver uke jeg gjorde noe med det.

Er en dag på overtid nå, og er ikke en eneste ting samboer har måttet gjøre fordi jeg ikke greide det. Han får fortsatt middagen på bordet hver dag når han kommer hjem, jeg vasker fortsatt alt av klær, jeg støvsuger, jeg vasker, jeg handler.. ja, jeg fungerer fortsatt helt som normalt!

Ikke har jeg vært plaga med kynnere, jeg vet vel knapt hva det er. Men har heller aldri hatt menssmerter, så har liksom ikke så veldig mye å sammenligne med. Bekkenet begynner å krangle litt nå, men det er vel fordi jeg var på joggetur på termindagen, hehe ;D

 

Jeg er vel kanskje bare heldig? Vet ikke..

Skrevet

Jeg jobba forresten 50% i barnehage (med en del kontordager innimellom da) og litt over 30% på skole.. så var heller ikke sånn at jeg bare hadde stillesittende ikke-krevende jobber..

Skrevet

Tror sykemeld i svangerskapet avhenger av mange faktorer: hva slags utslag av gravidtetsplager man får, hvilken fysisk form man er i før og under svangerskapet, hva slags arbeidsvilje og pågangsmot man har, hvor mye arbeid man har og støtten rundt.

 

Jeg er 27 år gammel og venter mitt første barn. Er selv fulltidsstudent sykepleie 3 året(med praksis frem til 7,5mnd) og jobbet ved siden av som spinninginstruktør og nattarbeid i hjemmesykepleien hele veien til jeg gikk ut i "permisjon", men jeg fortsetter som student. Jeg tror jeg har hatt et godt utgangspunkt fysisk og mentalt, men har og vært heldig og unngått de største plagene. Det jeg virkelig har slitt med er søvn pga urolige ben siden mnd 2. Men jeg har alltid vært glad i å ha noe å gjøre, og sitter ikke lenge i sofaen før jeg må opp å gjøre noe igjen.

 

Vi er født forskjellig og har ulike utgangspunkt for graviditet. Sykemeldt eller ikke: LYKKE til alle sammen! Vi venter på noe helt spesielt og fantastisk godt!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...