noen som skal ta fostervannsprøve?

[Anonym bruker]

vet ikke om jeg har lyst, men legen tror det kan være noe feil, så bør vell for sikkerhets skyld...

[Anonym bruker]

Jeg skal også kanskje ta prøve.. utelukke downs syndrom. Har barn med dette fra før. Usikker på om jeg ønsker å ta fostervannsprøve, da de ofte finner dette ut v tidlig ultralyd og blodprøver da. Det er jo en risiko for å miste når man tar forstervannsprøve. Jeg vet at uansett hva som kommer klarer ikkje jeg å ta det bort.

 

Usikker altså, må jo liksom gå "bra" denne gangen.....

[Anonym bruker]

På ullevol er vist risken for spontan abort 1-2 promille, men på landsbasis er den 0,5-1%.

 

Har blitt henvist til fvp pga at jeg har blitt syk, og de vil sjekke om babyen har blitt smittet. Sjansene for dette er små, men alikevel...

 

kommer også til å beholde uansett(så lenge skadene er forenelige med liv), Og er derfor usikker... Men samboeren min mener at det beste er å vite, så vi og dattra vår får tid til å forberede oss hvis noe er galt... Er jo enig med han men.... Det er ikke lett det her....

[Anonym bruker]

Takk for i det minste oppløftende tall!

Jeg håper deres lille har det bra..vanskelig å skulle ta slike valg, virker tiltider umenneskelig. Kan være godt å vite om det skal være noe også.. men jeg er veldig glad for at jeg ikke viste at mitt barn hadde downs, men dette oppleves jo forskjellig. Jeg har stor angst for at det skal være noe for så å få vite det nå å da måtte "leve" med dette fram til barne blir født. Det er lettere å se ting mørkt uten den lille, i motsettning til å få barne ditt, som i seg selv er et mirakel.. men selvfølgelig, er det bekymringer som krever at man må gjøre diverse forarbeid før barnet blir født er det sikkert fint å vite det..hmm.. kanskje vanskelig å forstå hva jeg mener..

 

Jeg håper alle fostervannsprøver som blir tatt gir oss en positiv tilbakemelding!! Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

skjønner hva du mener... er ikke lett det her. Men tenker mest på dattra vi har fra før egentlig. Ho er 6 år, og hvis noe er "galt" så er det vell egentlig best å forberede ho? vil ikke si noe før jeg er sikker heller, vet aldri hva ho tenker.

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner den. -Og uansett hva som skjer der det godt å vite at ingen ting er som kjærligheten fra søsken til søsken! Den er total å ubetinget uansett!

 

Lykke til:)