April: Er du klar, Yaddaline?

[ApriIbaby]

Nå er det jo ikke lenge igjen. Kan jo egentlig skje når som helst! Når kom Matilde i fht til termin? Blir vel neppe noe lenger med lillegutt....

Det blir veldig spennende å høre hvordan det blir å være to barnsmor. Jeg gleder meg til å høre erfaringene dine, og kommer til å tenke mye på deg i tiden som kommer, så jeg håper ikke du får det for travelt til å skrive noen få ord her inne den første tiden.

På en måte misunner jeg deg at det er så kort igjen, på den annen side er det greit å utsette det noen uker til også. det viktigste er jo ikke om jeg er klar, men er du? gruer du deg? det er jo nært forestående nå :-)

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Åh, du aner ikke hvor klar jeg er (for å være ikke-gravid i alle fall)! Bestemte meg egentlig for å føde til mandag (090209) siden det var en kul dato (haha - bestemme seg liksom) men så fant jeg ut at vogna jeg bestilte i midten av desember (og fikk bekreftet leveringstid på 6-7 uker) ENNÅ ikke er sendt fra fabrikken, så da får jeg bare knipe igjen. Gikk 10 dager over termin med Matilde, så egentlig kan det jo fort bli marsbaby av dette, men jeg håper virkelig ikke det. Jeg har "satt penger" på den 18. mens Øyvind har veddet på 25. Begge deler er helt akseptabelt, hehe.

 

Utenom vogna er det meste i boks nå, dyner, madrass og sengetøy er vasket, senga er redd opp og høydejustert, klær vasket og brettet, gulpekluter sydd, ammeinnlegg handlet - til og med brystvortekrem er på plass, haha. Så sånn praktisk sett er alt klart. Så spørs det bare om jeg egentlig har noen forutsetning til å forberede meg mentalt da... Jeg aner jo ikke hva jeg går til i det hele tatt. Blir gutteplutt lik M bør det ikke bli noe problem (hun var jo en engel med det meste), men jeg har litt panikk for alt som evt kan "gå galt" - altså ikke sånn rent fødselsteknisk og helsemessig, men mer ifht kolikk, søvnproblemer, sjalusi osv. Fødselen er jeg heller ikke redd for - har egentlig gledet meg litt til den, men det gror en liten frykt i at jeg plutselig vil få veldig flashback når riene først starter. Hadde jo en enkel og ukomplisert fødsel sist, men selve opplevelsen av den ble jo ikke så bra blant annet fordi jeg ikke følte jeg kommuniserte så bra med jordmor. Denne gangen har jeg et par nydelige damer jeg i alle fall kan spørre etter (eller "kan jeg få noen som likner på dem?") som jeg attpåtil har fått beskjed om at jobber på føden (de roterer mellom føde og barsel på SUS) i februar (nok en grunn til å føde "på tiden"), så det skal nok gå bra. Han ligger foreløpig med hodet ned (men bevegelig - ikke akkurat unormalt), føles som han har sunket endel (sfmålet har også bremset litt) og jeg har jo kynnere og greier stadig vekk. Kraftigere enn jeg kan huske at de var med M. Så nå inspiseres truse og dopapir hver dag på jakt etter tegningsblødninger og slimpropp (som jeg aldri så noe til sist forøvrig), kommer det mer enn 2-3 kynnere på rad så tas de tiden på og barnevakter er i boks, hehe.

 

Permen har begynt så nå er det bare vente, vente, vente... Mens Matilde skylder prompene sine på babyen ("det var ikke meg - det var babyen!") - kan jo tegne godt til barneskoleårene *fnis*

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hva med deg, forresten? Hvordan er form og psyke etter ferien?

[ApriIbaby]

Joda, det går fint her. Har fått roet meg igjen nå og stoler på at alt er som det skal. Merker dog at jeg ikke lenger her tillit til "garantien" om at alt går så fint når man er kommer så langt. Jeg kjenner dessverre fire som har mistet fra uke 35 og ut og det hjelper jo heller ikke akkuart da :-/ De kjente jeg ikke da Lille ble født. Eller alt hadde ikke skjedd enda.... Meeeen; det går nok bra :-) Kan jo ikke grave seg ned i elendighet heller. Kjenner jo maaange fler som det har gått så fint med :-)

Skremmer vel både deg og meg her nå *S*

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Neida, jeg lar meg ikke så lett skremme. Det er klart man tenker på det, men så lenge det sparkes regelmessig her, slapper jeg veldig godt av merker jeg.

 

Har en venninne som ikke bare fikk svangerskapsforgiftning men gikk inn i "ekte" eklampsi nå i januar (takket være sløvt helsepersonell) så fikk meg en liten støkk da (men mer av typen - line du må forberede deg på at det kanskje kan bli ks eller at "ting kan skje" - hvordan reagerer du da?) - men nå har de jo lagt seg så langflate at det tryggeste tidspunktet å føde er vel kanskje nå når de som jobber der har fått seg en oppvekker :oD

[ApriIbaby]

Ja, du sier noe. Hvordan gikk det med venninda di? og babyen hennes?

som regle går det jo bra da. Heldig at vi bor i Norge, gitt *puh*

Tenk å føde på et jordgolv nede i bushen i Afrika, da....Nei, vi er nok litt "hysteriske" oppi kalde nord her.

Jeg tror det er vanskelig å forberede seg på ting som hastekeisersnitt osv. Det kommer som et sjokk som fort legger seg uansett. Men det er nok greit å ha tenkt tanken i allefall

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det gikk veldig fint med henne. Hun fikk hasteks på en tirsdag tror jeg det var, og da jeg besøkte henne på lørdagen så hun mye bedre ut enn hva jeg gjorde etter min ukompliserte, vaginale fødsel sist, hehe. Men det var ganske "heise" mens det stod på - mannen var eneste pappa på barsel de første døgnene mens hun lå på intensiven. De hadde både oversett symptomene på mandagen da hun ble henvist av lege (og sendt henne hjem igjen) + glemt å gi henne et stoff etter at babyen var ute (han var forøvrig kjempefrisk og rask - kun henne det gikk utover) for å forhindre krampene. Så 4 timer etter ks gikk hun i krampemodus og ble lagt i respirator. Heldigvis gikk alt bra da - men guri som jeg grein da jeg fikk første tlf etter mld om at baby var født og at det var litt dramatisk. Er jo helt tåpelig at det må noe så alvorlig til før man tør å si til en av sine bestevenninner de 4 ordene "jeg er så glad i deg", altså...