Enda ett; Lar der andre gi barnet flaske?

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Jeg må krangle med svigermor og mamma om at jeg, som barnets mor, skal gi barnet mat... Det er min jobb.

Når jeg ammet var det min jobb, og når jeg nå gir mme er det min jobb.

Det er vår lille kosestund!

 

Andre som gjør det slik?

 

Selfølgelig får hun av andre når jeg ikke er tilstede:)

[hallais]

Besteforeldre får gi flaske, men det er jeg som bestemmer når... De vet at det er jeg som styrer det.

Noen ganger vil jeg gjerne gjøre det selv, mens andre ganger tilbyr jeg at de kan gjøre det.

Jeg ser at ikke lillegutt bryr seg om at det er andre som gjør det en gang i blant, og så ser jeg hvor enormt glade besteforeldrene blir av å få lov!!

Tror også det er bra for de små å knytte bånd med flere..

 

[Gjest]

Ja, her er det flere som har gitt snuppa mat.

Jeg syns det er helt greit, for hun har så mange som er glad i seg og gjerne vil ha den kosen :-)

Jeg får masse kos ellers også :-)

[...♥...]

Her er det også flere som gir flaske til jenta, og for meg er det helt greit! Som regel er det pappaen som gir hvis jeg ikke har anledning, men når vi er hjemme hos besteforeldrene blir de også veldig glade hvis de får gi henne!

[Gjest]

Jeg var nok litt sær på å la andre gi flaske. Siden ammingen ikke fungerte så ville jeg allikevel være den personen som lillegutt hadde melkekosen med, at han forbandt meg med mat. :-)

[Gjest]

Snuppa mi er snart 7 uker, og foreløpig er det kun jeg som gir henne mat. Av og til pappa'en.

Jeg tenker også sånn at jeg vil matingen skal være "min greie" en stund nå. Mulig det er en overgangsperiode etter ammingen gikk skjeis...

[yasmina]

Eh, nei.

Blir jo jeg som gir de fleste flaskene uansett da og om mormor har lyst til aa kose litt med babyen og gi den flaske saa her det bare fint det.

 

Skjoenner godt at din svigermor og mamma "krangler" paa det for det hadde jeg ogsaa oppfattet som litt spesielt. Men din baby, du bestemmer .

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Her har snuppa fått en flaske med pumpet mm på kveldene, og da hrjeg latt andre gi, om vi er borte eller har besøk. Men, nå vil hun ikke lenger ha pupp, annet enn om morgenen. Jeg har latt andre gi, men ser nå at hun spiser best om jeg gir flasken, om andre skal gi blir det bare tull, bortsett fra pappan dal.

[Frøken Freken]

Jeg tror dette er helt vanlig - det ligger så mange følelser knyttet til det å ikke kunne amme, i begynnelsen tenkte jeg at jeg kunne byttes ut med hvem som helst - men dette ser jeg jo nå at er en tåpelig tanke. Uansett insisterer jeg på å gi flaska selv, det er våre kosestunder. I tillegg gir gjerne pappaen flaske om morgenen i helgene, og hvis jeg skal ut på noe. Tror det er lurt å slippe pappaen til, ikke sikkert barnet aksepterer å få mat av andre enn deg når den tid kommer at du skal ut på noe hvis det alltid er du som gir flaska:) Forøvrig har svigermor gitt noen flasker i starten, hun insisterte på å få lov og jenta mi var bare fra to uker og oppover. Jeg syntes det var helt grusomt,men klarte ikke si noe. I det siste har hun sluttet å be om å få gi mat, så jeg tror kanskje hun har forstått det av seg selv.

 

Jeg tror ikke de som har ammet forstår seg på dette, venninnene mine er mest opptatt av at jeg er heldig som kan la faren ta større del i stell og mating.

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Jeg ammet i starten, men når det gikk sjeis så ville jeg ha matingen for meg selv.

 

Bra det ikke er bare meg som er litt sær på dette...

 

Pappan får selfølgelig gi henne mat om han vil:)

[Lotta med novembergutt]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener!

 

Jeg fikk ikke ammingen ordentlig til før mini var 6 uker, frem til da var det mest flaske og litt kveldspupp i ny og ne. Men med MYE pumping så klarte jeg å fullamme fra han var 6 uker.

 

Og en stor grunn til at jeg ikke gav opp, men tvang meg selv til å klare dette var fordi jeg synes det var så inderlig vondt å se andre gi ham flaske. Det var nesten loddtrekning om hvem som skulle få mate ham når vi var borte, og jeg fikk ordentlig vondt inni meg av å se andre gi ham mat. Jeg var dum nok til å ikke tørre å si i fra, angrer på det nå ...

 

Så ja, jeg skjønner godt hvordan du har det, og synes ikke det er det minste rart at du ønsker å være den som gir babyen mat

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Akkurat sånn! Men jeg er heldigvis ikke redd for å si ifra:)

[FruBoger fødeklar]

BARE jeg som gir mat her, til nøds barnefar i flaske...men hun liker det ikke:)

Og pleier ikke være nødvendig, er jeg i dusjen eller på butikken holder smokken til jeg er tilbake... Men varmer opp så det er klart i tilfelle nøden setter inn:)

Men besteforeldrene får ikke gi mat, det føler jeg er min spesielle lille tid med henne.

(Oppdaget nå at jeg har skrevet han i hele innlegget, ammetåka eller? ;P Leste innlegg om en gutt, stakkars lille jenta mi:D)

 

Dette høres vel dumt ut, men jeg er litt redd for at ho ikke skal bli like avhengig av meg om hun oppdager at andre har "mat" også

Silly me:D

[elle-vill]

Åj, dette visste jeg ikke var et tema engang! Men det handler vel om at jeg ikke føler det på samme måte, og klarer derfor ikke å forstå.

 

Jeg lar alltid andre gi babyen flaske, jeg spør som regel de som er på besøk eller de vi er på besøk hos om de vil gi. Alle synes det er kjempestas, og jeg tror det er utelukkende positivt for babyen å ha en sånn relasjon til andre enn bare meg. Det er klart jeg gir de fleste flaskene, sånn blir det nødvendigvis ettersom jeg er hjemme på dagen, men jeg nøler aldri med å la andre gi. Selv om det er første gang de ser babyen.

 

Det er klart jeg også gjerne vil at babyen skal være knyttet til meg, og gjerne forbinde meg med mat. Men nå har jeg ikke melk, og da prøver jeg å se det positive ved at barnet mitt har mulighet til å dele viktige situasjoner som et måltid er sammen med forskjellige mennesker. Jeg forsøker å sette mitt behov for å være viktigst for barnet bak ønsket om at barnet mitt skal lære seg å bli trygg på andre rundt seg, og ikke fullt så avhengig av meg.