Gå til innhold

Det VÆRSTE MEST FANTASTISKE JEG HAR GJORT!!


Anbefalte innlegg

Det var på søndag 14 september jeg våkna tidlig på morgenen... 8 dager over og super deppa. Fikk jo ikke sove så satt og surra på BIM en stund mens jeg merka jeg hadde litt vondt i ryggen. Tenkte ikke stort mer over det. Etter hvert sånn i 12 tida bestemte jeg meg for å gå en tur.. Kjeda meg så fælt. Mamma jobber på sykehuset der jeg bor, som var sånn 5 min å gå, så jeg gikk en tur dit for å hilse på. Nevnte for mamma at jeg ikke hadde kjent babyen sparke i dag og hun ville jeg skulle ta heisen opp og be dem sjekke sånn for sikkerthets skyld. Så da gjorde jeg det, 8 dager over tida kan man liksom ikke være for forsiktig. Tok en helt grei CTG og ble satt på venterom for en UL... Det var da jeg fikk mageknip og løp att og fram på do. Mamma kom opp og holdt meg med selskap og da hun så hvordan jeg gikk og holdt meg på magen og huffa meg var hun skråsikker på at nå var det fødsel på gang. Jeg sto på mitt og sa det bare var mageknip, hadde jo tross allt vært på do flere ganger. En jordmor kom forbi og så hvordan jeg hadde det og ville sjekke meg. Og da kan du si jeg blei overraska, helt avflatet og 2 cm åpning! Fikk sjokk jeg.. Blei lagt inn med en gang og samboer blei henta. Så da var det i gang da, og det blei fort værre... Det blei fort ILLE, jeg fikk ikke puste. Hyperventilerte under riene.. Fikk akupunktur som hjalp litt på smertene i korsryggen. Etter en stund ble jordmor bekymra fordi jeg ikke greide puste under riene og foreslo lystgass. Jeg var redd for lystgassen fordi så mange sa man blei så kvalm av den. Jeg orka ikke bli kvalm i tillegg!!! Men etter press fra sambo, mamma og JM prøvde jeg og det var nyyydelig.. Hehe.. Jeg greide konsentrere meg og pustinga og jeg blei deilig rar i hodet mitt og fniste mellom hver rie!! Da klokka blei rundt 6-7 krevde jeg epidural, hadde da 4 cm og fikk epiduralen omgående. Det gjorde IKKE vondt å ta epiduralen. Kjente den ikke.. Det gikk 20 minutter så var jeg i toppform. Hadde ingen smerter, men lå likevel og supa lystgass som en gal bare fordi det var morro!! Hihi.. Sambo prøvde også men fikk det ikke helt til.. Hehe.. Men jeg hadde det TOPP, fikk brødskiver og drakk sånn ca 10 liter appelsinjuice!! De tok vannet på meg i 8 tida. Jeg lå i 9 timer med epidural uten å kjenne noe.. I 3 tida på natta sa de at nå kommer han hvert øyeblikk. Var da 10 cm åpnet og måtte bare vente på at han skulle komme ned. Jeg begynte å få vondt. Fikk beskjed om å ikke presse men greide ikke la vær. Kroppen styrte dette..Så fikke jeg plutselig frost anfall. Hadde 40 i feber og lå og rista av kulde og smerte i hverandre.. Babyen satt fast sa de, han lå på skakke med hodet oppi der. Kom aldri ned fødsels kanalen engang.. De sa at nå MÅTTE de ta sugekopp, hvis ikke det gikk sto de klare til KS i etasjen under. Heiser og allt var stoppet for å få meg fortest mulig ned. Men vi prøvde sugekopp først og det var GRUSOMT å få satt på sugekoppen! Var så forferdelig vondt når de dytta den opp! Men de fikk den på plass og sto og fulgte med på skjermen og venta på neste ri, da skulle jeg presse og de dra. Da rien kom var det den værste smerten jeg noen gang har opplevd og jeg hyyyyylte og brølte og sa at de måtte stoppe for jeg hadde ikke ri! Men de fortsatte å dra for ifølge skjermen hadde jeg ri.. Jeg var koblet opp mot en sånn sensor. Etter 2 ri var hodet ute og jeg trodde jeg skulle DØ. Jeg hylte og skreik, men da jordmor sa at når var hodet ute og det bare var en ri til så tok jeg meg sammen og pustet isteden.. På neste ri kom den lille gutten vår ut. De sprang rett ut med han nettopp fordi han ble tatt med sugekopp og det var litt risikabelt. Men han kom fort inn igjen til oss og han var NYDELIG. Litt blå og litt avlangt og hovent hode, pga han satt fast og i tillegg fikk sugekoppen. Men han var frisk og absolutt verdt å gå igjennom fødselen for! Jeg gråt og gråt. Pappaen fikk ha han hos seg mens jeg blei sydd. Hadde nemlig revna ganske så kraftig. De klippte ikke før vakuumet. Syns kanskje det hadde vært bedre å bli klippt enn å revne sånn som jeg gjorde. Men det gikk helt fint.. Jeg dreit ærlig talt i det.. For lille gutten min hadde endelig kommet ut!! 9ende dagen over termin. Klokka 06.39 på morgenen 15 September 2008. 3920 gram og 53 cm lang.... Julian <3

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...