Da Celine Isabell kom til verden:)

[klompen-81 ¤over terminr¤]

 

Natt til 15 oktober(Då det var fullmåne) våknet jeg midt på natten(kl 03.30) av noe jeg skjønte var en rie. Det var ikke i nærheten av noe annet jeg hadde kjent. Det gikk ikke an å ta feil. Fikk vondt i magen(press nedover mot underlivet,eller nederste del av magen)og bakover i ryggen. Som et belte av smerte. Yes tenkte eg...no er det i gang. MEN det ble med den ene rien. Gikk å la meg igjen og ble litt små skuffet og undret meg på hva dette var for noe. Kl syv kom sønnen min på 4 år, inn å vekket meg. Jeg gikk inn i sofaen og så litt barne tv med han. Koste oss i sofaen.Men så måtte jeg reise meg fordi jeg fikk så vondt igjen. Denne gangen tenkte jeg egentlig bare at det var noe lureri,fordi nå var jeg lei av å kjenne etter noe hele tiden... Men sa til samboer at det er noe som skjer nedi her men vet ikke om det er i gang. Gutten ble levert i bhg. Og jeg fikk fler og fler av disse smertene. Og snodig nok kom de regelmessig. Men de kom plutselig med 5 min,6 min og 10 min mellomrom. Varte i 50 sek og 1 min osv. ikke helt regelmessig altså. Men tok kontakt med føden og de sa at eg bare måtte slappe av og kjenne etter om de ble enda mer regelmessig,men kunne komme opp for en sjekk om eg ville. Kl 10 reiste vi opp. Fikk ikke plass på føden for der var det allerede mange damer som var i gang:). Skulle egentlig være på føden og få god oppfølging pga haste ks sist gang. Men fikk no tildelt et rom. Jordmor sjekket åpning og den var på 3-4 cm. Fikk klyster med en gang. Men etter hvert dabbet riene av. De kom ikke så veldig regelmessig. Etter noen timer der fikk vi plass på føden. Fikk akunpunktur for å få fart på riene. Men nei...for lange mellomrom. Men åpningen var på 4-5. Og helt utflatet og moden. Den nye jordmoren bestemte seg for å ta vannet. Kl var da 17. Og då skjedde det ting, riene bare haglet på... Og fy f... så vonde de var. Jeg hadde ikke bestemt meg for om eg ville ha epidural eller ikke. Men nå begynnte suget etter den å komme. Men var og litt redd for at det hele skulle dra enda lenger.Begynnte jo etter hvert å bli sliten. Jordmor sa neida du klarer dette her...kom igjen!! Timene gikk og riene ble sterkere og sterkere.Husker en gang jeg bestemte meg for å stå etter å ha sittet lenge. Da en rie kom måtte eg rett og slett signere en skikkelig spy seanse i stående stilling.... ikke noe kjekt...Ikke før i ca 22 tiden kunne jeg begynne å presse. Hvordan skal det kjennes ut spør jeg jordmor,når vet jeg det...? " det merker du godt og det skal kjennes bak i .....(rattata) Og det gjorde jeg... Og når eg først kunne presse kjørte eg på.... Holdt på å rive av samboer armene... Eg sto oppreist for å bruke tyngdekraften. Etter mye slit hører eg jordmor sier: " jada flott , no ser eg hodet, og hun har mer hår enn pappaen. Om eg smilte eller ikke vet eg ikke, men det var utrolig godt å høre. både at noe begynnte å skje og at jenten hadde masse hår:) Det gikk enda en stund før noenting skjedde. Og eg trodde at eg ikke var flink nok til å presse. Men det viste seg at hun snudde på seg på vei ut. og ansiktet var no oppover, altså en stjernekikker. Jeg ble bedt om å krype oppi sengen (lett med et hode mellom beina....!) Etter mye pressing ser jeg ned og der ser jeg jammen toppen av hodet hennes... masse svart hår... helt uvirkelig. Samboer som hadde fått streng beskjed om ikke å se ned klarte ikke å dy seg.... Han smiler til meg,og jeg smiler.... Ikke lenge igjen... Neste rie kommer og jeg presser.....og skriker noe dyrisk!! Ansiktet begynner å vise seg... Hun kommer på neste sier jordmor. Uante krefter viser seg og jeg gir alt på den siste rien. Svir litt i det hodet kommer skikkelig ut, men så bare sklir resten av kroppen ut... For et magisk øyeblikk... Jormor tar imot og stryker babyen på ryggen og tørker henne litt før hun ble lagt oppå brystet mitt. Et nydelig lite ansiktet titter opp på meg og pappaen som er helt målløse.Hun er lys våken og bare helt ubeskrivelig deilig... Hun er våken hele tiden og etter en liten stund får pappaen klippe navlestrengen, hun klynker litt og blir lagt opp på brystet igjen. Pga av at jeg ikke hadde noe form for bedøvelse var hun veldig klar og våken mente jordmor... Smertene blir glemt en stund, men beklagligvis måtte jeg syes innvendig et sted pga at et sprengt blodkar, og blødningen ville ikke stoppe. En lege kom inn å begynnte å sy og herje på... Kjedelig akkuart den biten der. Man har jo lissom kommet i mål , så må jeg godta flere smerter... Men når det var over la jeg meg på siden og fikk lille gullet lagt til brystet. Og hun smattet i vei....samtidig som hun ser på meg og alt rundt seg.... en fantastisk følelse.

Lille Celine veide 3480 gram og målte 51 cm lang...Fikk 9-10 på apgar scoren. Frisk og fin og helt nydelig. God farge i huden,mørkt hår og store øyne...

 

Nå er hun kommet hjem og vi er blitt en lykkelig familie på fire. Storebror er kjempe stolt av henne og vil hjelpe til når han kan. No bare nyter vi dagene sammen...

 

 

Ellers vil eg ligge til at samboeren min var en fantastisk god støtte under fødselen og der er utrolig viktig oppi det hele. Fantastisk godt å ha han der. Og ikke minst dele det store øyeblikket med etter myyyyye arbeid......

 

Celine kom først kl 23 50, bedre seint enn aldri:) Hun var 51 cm lang og 3480 g.

 

Nå er hun 3 1/2 mnd og en utrolig snill og deilig liten tulle. Hun sover hele natten og smiler hele dagen. Fantastisk.

Til dere som venter... plutselig er han eller hun i armene dine og hele den lange reisen lagt bak deg er så og si glemt.... Nyt dagene og spenningen rundt det hele, masse masse lykke til alle flotte gravide:) Dere er flotte, husk det

 

Hilsen en veldig stolt mamma til to