Kan noen gi meg håp og optimisme?

[Tobarnsmamma!!!]

Hei, alle.

 

Jeg venter mensen etter 2pp etter seinaborten i november. Er rimelig sikker på at den er på vei, og tror ikke jeg er gravid.

 

Nei da, det er fremdeles ikke så lenge siden, men jeg er bånn frustrert og veldig nedfor. "Alle" snakker jo om nærmets hvor lekende lett det er å bli gravid etter en abort. Jeg har akkurat fylt 41 og den biologiske klokka tikker og går. Jeg måtte abortere fordi fosteret hadde en dødelig variant av trisomi 21, Downs, og er selvsagt redd det ikke finnes brukbare egg igjen her inne.

 

Er så redd, så redd for at dette aldri vil lykkes og at jenta mi aldri vil få det søskenet hun ønsker seg. Det er så tungt, dette.

[lillejenta2]

Jeg kan i hvert fall sende deg varme tanker og positiv energi! Jeg er gravid igjen etter utskrapning i oktober. Klarte det på 2pp, men veldig lange sykluser (39 dagers). Er fryktelig bekymret selv, har fått tidlig UL 18.februar, det virker så lenge til. Men samtidig er det best å vente for å kunne se noe som helst. Kommer da til å være 7+2..

 

Krysser fingrene for at du holder håpet oppe, og for at jeg får se en liten spire om to uker.

 

Stor klem!

[Tobarnsmamma!!!]

Lykke til til deg! Skjønner godt at du gruer deg, jeg tenker noen ganger at hvis jeg blir gravid igjen har jeg bare lyst til å sove bort de første månedene. Men det er jo ikke så lett, da..

 

En må jo bare kjøre på. Som en annen sa her inne, alternativet - å la være å prøve - er jo enda mye verre.

 

Jeg heier på deg, og håper jeg kommer etter snart!

[Spent Hattiec...]

Hei Tobarnsmamma neste år!

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i tankene dine. Kjenner også på frykten for at alle eggene skal være ubrukelige. Mistet jo som kjent igjen etter å ha blitt gravid på første pp etter å ha mistet lillejenta mi.

Skal begynne å prøve igjen så snart mensen dukker opp, men gruer meg voldsomt til de første ukene av en eventuelt ny graviditet. Tiden går så ufattelig sakte når en er så bekymret hele tiden.

Vi har heldigvis blitt lovt ul både i uke 8 og uke 12 nå, så første steg er å komme seg dit.

Men når en har mistet sent i svangerskapet, så tror jeg ikke at roen senker seg før en har kommet forbi det tidspunktet hvor det gikk galt sist. Det er laaangt igjen til uke 25...

Ser jo at dette ikke blir så fryktelig oppløftende, men det kan kanskje hjelpe på at vi er flere i samme båt.

Vi skal få det til vi også! Bare vent og se! :-)

Tror Mars er måneden jeg! ;-)

[Tobarnsmamma!!!]

Hei på deg.

Hyggelig å høre fra deg. Optimisme eller ikke, det betyr mye å "snakke" med likesinnete. Ser jo at vi fleste av oss inne på dette forumet er engstelige, og det er jo ikke rart, egentlig. Det er fint å dele erfaringer, for så å bite tennene sammen og prøve. Det er neppe noen vei utenom at det blir en temmelig vanskelig start på et nytt svangerskap for de fleste av oss.

 

Synes veldig synd på deg, som til og med mistet så seint. Håper du får mensen snart og kan gå på igjen.

 

Jeg merker at jeg er veldig opphengt i prøving og resultater nå, dermed også de depressive innleggene. Tror jeg må jobbe fram "kriseløsninger", som jeg faktisk var ganske flink til før jul, da jeg mistet: Å aktivt finne ut ting å gjøre og være opptatt av som gjør meg godt, som engasjerer og som kan få tankene inn på noe annet så jeg ikke blir sittende å tenke på og deppe over dette. Man kan nok trenge det i starten av et nytt svangerskap og, hvis det blir snart - det er ingenting som tyder på at man bare vil sitte og nyte det..

 

Vi får stå på! God helg.

 

 

 

 

[Spent Hattiec...]

Hei igjen! :-)

Har tenkt på dette med kriseløsninger selv jeg, for jeg har en tendens til å bare bli sittende inne og tenke på graviditet.. :-)

Ikke spesielt lurt for psyken.

Aner ikke hva jeg skal finne på som klarer å få fokuset bort fra det..

Gode tips mottas med takk!

 

Ønsker deg også en god helg!