Bjørnetjeneste

[Varm melk med honning]

Hei dere med småtroll 1-2:) Er det noen av dere som gjorde dere selv en bjørnetjeneste med babyene og det nå viser seg at de er helt ustyrlige e.l? Eller er dette bare oppspinn? hehe

Det har seg slik at vi tar opp lillegutt på 5,5 mnd når han gråter, gir han pupp når han vil, lar han sove sammen oss og rett og slett duller med han hele dagen lang. Han er en blid og glad gutt. Han får ogs¨å pupp på natta, litt for mange dessverre for meg, men jeg har ingegn planer om å avvenne han.

Alle sier at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste og vil få en bortskjemt unge...

Og føler nesten at jeg må lyve til hs når hun spør hvor mange ganger jeg er oppe på natten og ammer.

Noen erfaringer?

[Solskinnsjenta]

Mine barn sluttet med pupp da de var 7-8 mnd gamle, men de fikk nattflaske frem til de var ca 1 år. Da sluttet de å våkne om natten. Dette gikk gradvis. Ved 7-8 mnd spiste de ca 3 ganger om natten, på slutten bare 1.

Nå er de 18 mnd og sover hele natten. Hender de våkner opp ved sykdomsperioder o.l., og da gir vi dem det de trenger. Ungene våre er ikke bortskjemte, de er trygge og glade og vinker fint hadet om morgenen i barnehagen.

 

Den tryggheten dere gir gutten deres nå er bare bra for ham. Det at han fortsatt trenger mat om natten er ikke uvanlig. Han er tross alt under 6 mnd!

 

Forresten - en bortskjemt unge er en unge som er utakknemlig og som ikke setter pris på det h*n får, det er IKKE en unge som vet at mamma/pappa er der for h*n når h*n trenger det!

 

Kos dere masse med gutten deres nå, han er bare liten baby én gang.

 

[emyzzim *fikk jente 05.06.07*]

 

Bjørnetjeneste nei...

 

Lillegull er nå 1 år og 8 mnd. Hun har vært hos dagmamma siden hun var 9 mnd. Sov hele natta fra hun var ca 10 mnd, og gjør det enda. (Utenom når hun er forkjøla og slikt.) Sluttet med amminga da hun var 7 mnd siden jeg skulle ut i jobb igjen. Sov ilag med oss fram til hun var ca 7 mnd, ca på samme tid som puppen ble stengt;) Fram til da lå hun vel mer eller mindre fastsugd i puppen natta gjennom, siden jeg så d som en lettvint løsning for å unngå nattevåk.(....) Vi har også tatt henne opp med en gang hun har uttrykt at hun er missfornøyd. Har aldri latt henne ligge å skrike, utenom den perioden vi virkelig gikk inn for at hun skulle legges i egen seng om kvelden, men det gikk i grunn fort over.

 

jenta vår er glad og fornøyd, men kan selvfølgeli være litt trassig som alle andre barn på hennes alder. Men bortskjemt er hun ikke. Hun er trygg på seg selv, glad og fornøyd, med en familie som virkelig har vært der for henne:)

 

bekymret meg også veldig da vi "ga så lett etter" for hennes behov, om hun skulle bli "helt håpløs" når hun ble større, men de bekymringene var helt unødige.

Gjør det du/dere selv mener er rett:)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Det er ingen bjørnetjeneste, det er bare god omsorg! Om du trenger støtte for dine valg - kikk på dette: www.toogto.com Forum og greier, men det er stengt for nyregistrering pga. spam. Si fra til meg på privat melding, så skal jeg hjelpe deg inn...

[Yo&La+spire]

Ja, du skjemmer bort barnet ditt! Du skjemmer han bort på kos, nærhet og kjærlig, og dette vil få konsekvenser. Barn som har fått mye nærhet og kos fra sine foreldre vil mest sannsynlig prøve å føre dette videre, ved å gi nærhet og kjærlighet til andre, også sine egne barn når den tid kommer.

 

Visst du synes det er for mye kjærlighet i verden bør du slutte med dette nå

 

Vi har gjort akkurat det samme med vår datter og hun er så snill og tillitsfull og så god mot andre at folk stadig kommenterer det. Vi får ikke lenger kommentarer på at "hun kommer til å bli bortskjemt" nei...

[Sebbelita]

Jeg fikk også høre ofte at jeg skjemte bort gutten min når han var mindre, bl.a. fra barnefar og bestemoren.....

Jeg tok han alltid opp når han gråt, gikk mye rundt med han på armen, og gjorde det jeg kunne for at han skulle ha det bra/ikke være utrygg og redd i en stor verden.

Fikk høre at det ville gi problemer senere.

MEN, nå er han 13 mnd, og et sjarmtroll. Nesten alltid blid, liker å kose, men kan også holde på lenge alene.

Sovner stort sett alene i senga, og sover hele natta.

Han har sine perioder hvor han trøbler på natta, feks når tennene kommer, eller han holder på å lære noe nytt (stå, sette seg opp selv osv), men stort sett går det bra

Så jeg synes ikke du skjemmer bort ungen din!!!

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

5,5mnd er for liten til å skjemme bort på den måten.. Drit i hva de "gamle kloke" sier.. Mine "gamle kloke" mente snuppa var feit og at jeg burde sette henne på diett!! (midt på treet med vekt/lengde hos hs)

 

Jeg har ikke latt snuppa gråte noen gang som baby og har heller aldri trengt det. vel... 10mnd og oppover lærer de vel fort at mamma kommer løpende hvis man gråter, men det er greit å trøste uten å ta dem ut fra rommet etc. Man får trygge barn av å være der for dem! (jeg regner med du fint greier å skille mellom gråten til barnet ditt når det er noe eller om det bare er oppmerksomhet han ønsker, og synes andre folk bør holde seg unna å vurdere dette ifht DITT barn)

 

[Gjest]

Enig med de over her. Ved å vise at du skjønner hvilke behov barnet prøver å uttrykke - og imøtekommer det - stimulerer du hans evne og vilje til å kommunisere med deg og med omverdenen. I motsatt fall får du et barn som blir resignert og frustrert over at ingen skjønner hva han mener. Du skal tidsnok få sette grenser, når barnet er stort nok til å skjønne at det er grenser som settes.

[Solveig73]

Åh, så glad jeg ble for å høre det dere sier:-) Jeg har en datter som er nå ett år gammel. Vi venter også en til i april, og det er vel eneste grunnen til at vi nå må begynne å være litt mere "harde" og konsekvente. Men det gjelder bare leggerutiner og soving. Vi duller ganske mye med henne. Hun sover ganske ofte mellom oss, og er hun lys våken om natten, hender det jeg står opp og lager en flaske varm melk til henne. Så sover hun videre, og vi er egentlig bare lykkelige her. Foreløpig er hun ikke mere sutrete eller oppmerksomhetskrevende enn alle de andre babyene jeg har sett som er på hennes alder. Og det gjelder nå barn som konsekvent ble lagt på eget rom ved halvt års alder, og avvent ved Ferber-metoden. (Bare så det er sagt, så kritiserer jeg ikke noen av delene. Alle må få lov til å gjøre det de selv synes er fornuftig!) Ungen vår er lettvint å ha med å gjøre i det daglige, hun er blid og trygg, og setter seg på fanget til hvem som helst. Vi skjemmes også litt av at vi har så slakke rutiner, at vi ikke tør si det høyt til mange av vennene våre..haha.. Men så vet vi at dette er once in a lifetime, og vi har minst like stort utbytte av å ha tulla sammen med oss om natten. Er jo så koselig... og hun kommer jo ikke til å fortsette med å være så "avhengig" av foreldrene fram til hun er 18 lissom. Når nr to kommer, splitter vi oss, og sambo flytter inn sammen med hun største på barnerommet, mest for at han skal få noe mere søvn enn om han sover sammen med meg og spedbarnet som skal ammes natten gjennom... Jeg tror det meste løser seg av seg selv, jeg.

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Ja, det meste løser seg av seg selv. Barna flytter i egen seng når de er klare for det (de fleste rundt treårsalderen om de får styre selv - noen før og noen etter)

 

Vi fikk barn med to år og tre måneder imellom. Vi har laget stooor seng fra vegg til vegg, og har familieseng. Det passer for noen, deriblant oss. Da lillebror kom var fremdeles storesøstervåken om natta, men etter en uke eller så har de ikke våknet av hverandre i særlig grad. Pappaen har sovet seg gjennom babyklynk ved mating. Han våkner av storesøster, da!

 

Kos dere, Solveig73, småbarnstida kommer ikke tilbake! Og trygghet skader ingen!

 

Det er flere som tenker som deg - noen er på forumet til toogto.com