Gå til innhold

Jeg ønsker ks denne gangen.. Er så redd for å bæsje meg ut.. :(


Anbefalte innlegg

At det er mulig å være så pysete.. Er jo helt patetisk..Vet jo at dette er helt normalt, og at neste alle gjør det..

Det skjedde sist, enda jeg hadde tatt klyster.. Det var det flaueste jeg noen gang har opplevd. Trodde rett og slett jeg skulle dø..

 

Har ny samboer nå, og vil for ingenting i verden at han skal være vitne til noe slik... Har skikkelig angst for dette altså.. Er jo ikke bare bæsjinga, men alle andre lydene som kommer ut derifra også.. Huff.. At det er mulig sier jeg bare....

 

Hilsen flau mamma...

Fortsetter under...

Har også tenkt på det mye, hadde vert flaut. Men jeg har allerede nå sagt til samboeren min at det er forholdsvis vanlig...hehe,uff :(

Men jeg ville aldri i livet valgt keisersnitt pga. det. Det er mye bedre for babyen å ha en normal fødsel! ! Har aldri født før, men har hørt st babyen trenger de bakteriene den får i seg på vei ut gjennom skjeden. De booster imunforsvaret med tanke på allergier og astma.

Jeg har prøvd begge deler, jeg har født vaginalt og jeg har tatt ks.

Jeg ville ikke valgt ks bare fordi jeg var redd for å bæsje...

Dere får prøve å snakke om det når tiden nærmer seg.

Tror nok ikke han tenker så mye på det likevel...

Tror nok det er du som tenker mest på dette.

Vertfall er min erfaring, at jeg følte meg mye raskere frisk og i form igjen etter vanlig fødsel enn ks. Og er glad for at det var med første jeg måtte ta ks, for da hadde jeg vertfall ikke flere å ta meg av hjemme...

Jeg venter en til nå, og vil ikke velge ks, hvis ikke det er medisinske grunner til det.

 

Lykke til!

 

 

Jeg skjønner at du er flau over dette, det var jeg også. Jeg tok derfor klyster, og heldigvis kom det ikke ut noe bæsj under fødselen. Så kanskje det blir annerledes for deg neste gang, at klyster tar ut all bæsjen denne gangen? Snakk med jordmor om dette og si til henne at du er redd for dette. Kanskje hun kan sette klyx to ganger? Jeg ville heller ALDRI bedt om KS av den grunn. Husk at mannen er glad i deg uansett, og HVIS det kommer ut noe bæsj så vil glemme det med en gang babyen kommer ut!

 

Annonse

ÆRLIG TALT!

 

Jeg er ikke den som kjefter og smeller på forumet, men nå er jeg sjokkert!

Aner du hvor mye verre det er for bebisen din å gjennomgå ks enn vanlig fødsel? Er det medisinske grunner, greit. Men bare fordi du er redd for å bæsje? ?

Makan til egoisme!!!

Jeg fikk klyster med både nr 1 og nr 2 og pga riene jeg hadde når jeg fikk det satt samboeren min foran doe og holdte rundt meg for at jeg ikke skal ramle av doe.

Tro meg når fødselen er i gang så kommer ikke samboeren din til å tenke på sånt en gang.

Jeg har født begge mine vaginalt og kommer aldri til å velge ks foran en vanlig fødsel hvis det ikke blir kritisk å ungen på taes med keisersnitt.

Med nr 2 gikk jeg fra uke 16 til uke 32 før jeg fikk vite om jeg fikk føde eller ikke pga at morkaken lå foran åpningen... gjett om noen var glad når den hadde trekt seg tilbake.

Nei tenk på ungen din foran det å hvere redd for litt avføring

Har forståelse for trådstarters redsel jeg, det er EN av grunnene til at jeg gruer meg sykt til fødselen også.... er ekstremt privat av meg, og syns det er helt grusomt å tenke på at andre skal se slike ting.

Dere kan si at "det tenker du ikke på under fødselen" så mye dere vil.. jeg har ikke født før, og tenker på slike ting hver eneste dag.. uansett hvor mye andre prøver å fortelle meg at det ikke er noe å bekymre seg for

 

Jeg kommer nok ikke til å be om ks,selv om jeg er livredd for fødselen - Jeg har noen venninner som har hatt så utrolig lang restitueringsperiode etter ks, og jeg har ikke så lyst til å ha det sånn heller.

Skal til sånn samtale på fødeavd pga angsten min, og håper på at jeg blir litt beroliget der

Jeg var glad jeg ikke hadde ks eller fikk dt innvilget når jeg så hvor vondt de som hadde ks hadde det. De kunne jo ikke gå, ikke le eller nyse uten at de hadde jævlig vondt...... så ikke veld ks pga forfengelighet.

Jeg hadde forstoppelse før fødselen og jeg måtte ligge og trykke ut bæsjen for å kunne klare å få ut ungen..... så jeg syns ikke no synd på deg.....

Syns du skal be om å få avføringsmiddel når du kommer inn, omså 2 ganger for å være sikker!

I tillegg må du tenke på at samboeren din ikke har noe "der nede" å gjøre, så bare si fra til han på forhånd at han har med å holde seg oppe ved hodet ditt :-)

Dessuten er jordmor veldig diskre når det gjelder slike ting, ikke sikkert han merker det engang om det skulle komme litt ut under pressriene.

 

Lykke til! :-)

  • 2 uker senere...

Skjønner godt at du tenker på det jeg! Da jeg fødte kom det ut "masse" mens babyen var på vei ut- tror det var fordi jeg var redd for å gå på do mens fødselen holdt på... Men det er faktisk sant at pappaen ikke har noe der nede å gjøre, hehe, hvis han bare holder seg ved hodet ditt, så er min erfaring at jordmor får fjerna alle spor temmelig kjapt og diskret!!

 

Opplevelsen av fødsel er altfor fantastisk til å takke nei til hvis man har valget, og det er absolutt ikke det jeg tenker mest på når jeg mimrer om fødselen:)

  • 1 måned senere...

Ikke for å være spydig, men håper faktisk ikke noen får innvilga KS pga redsel for å bæsje!! Det er et kirurgisk inngrep og noe som ikke skal gjøres utifra mors behag, men ved medisinske grunner for mor eller barn!

 

 

Du er klar over at du kan velge å føde uten pappan tilstede om det er veldig vanskelig for deg? Evt pass på å send han ut på "ærend" i avd om det skjer..

Har du snakka med jordmor om dette på forhånd kommer hun sikkert til å gjøre alt hun kan for å være diskre om det skjer.

 

Annonse

Jeg skjønner absolutt at du syns dette er flaut og ekkelt. Jeg har to fødsler bak meg og bæsjet på meg begge gangene. Jeg hadde på forhånd snakket med mannen min om dette så han brydde seg ikke om det i hele tatt. Han sa bare " herregud, skjønner da at du ikke klarer å holde igjen når du skal trykke ut en baby".

Ta en prat med samboeren din og forklar hva som skjer. Dere kan jo med fordel kanskje være med på fødselsforberedende kurs, hvertfall hvis det er din samboers førstefødte som kommer.

Skjønner du er bekymret,men det du kan gjøre er å selv kjøpe sånne microlax klyster på apoteket og prøve det hjemme noen timer før dere reiser inn på sykehuset.. Det gjorde jeg( med lov fra lege) før jeg reiste inn med førstemann.. Så fikk jeg klyster av jordmor da vi var komt inn,så når vi endelig var igang med fødselen var tarmen helt tømt.. Funket veldig bra for meg..

 

Skjønner godt att du syns det er elendig, er ikke no særlig delikat akkurat.

Jeg er også en "privat" person, dvs var inntil jeg fødte. :-)

 

Jeg fikk også klyster i tilegg til att jeg hadde gått på do litt hjemme før vi dro på sykehuset.

Vet ikke hvor mange ganger jeg fløy frem og tilbake på den doen, følte att jeg aldri fikk tømt den tarmen. Og med stadig økende rier så er det ikke spesielt behagelig å fly sånn frem og tilbake.. :-o Spesielt ikke med masse akupunkturnåler overalt...hihi..

 

 

Enden på visa er att jeg aldri helt klarte å tømme tarmen, jeg bæsja oppi badekaret så jeg måtte dusje å legge meg oppi senga igjen og bæsja garantert mens jeg drev å pressa....

og det var med fem tilskuere! (kjærsten satt heldigvis oppe ved hodet mitt)

Jeg hadde mer enn nok med meg selv og trangen til å trykke var mye større enn angsten for att så mange så på osv....dessuten var jeg høy på lystgass! :-D

 

Valget er ditt, tenk nøye gjennom det uansett.

Alle er forskjellige og har forskjellige meninger...heldigvis! :-)

 

Lykke til! :-)

jeg skjønner godt at du engster deg for det der, men tror du drar det litt ut av pespektiv!

 

tenk på dette da, tenk på alle de (sett med pasientens øyne) ydmykende situasjoner som oppstår på et sykehus hver eneste eneste dag, som kan være mye verre enn å besje seg ut med tilskuere:)) Det er jo aldeles hverdagskost for stortsett hver eneste ansatt på et sykehus, og møte mennesker i ytterst sårbare situasjoner, hvor ting skjer, som de gjerne aldri vil snakke med noen om resten av livet fordi de synes det er så ydmykende og flaut.. Og det er derfor all helsepersonell har taushetsplikt, eller, det er jo en av grunnene. Og de har stor respekt for at pasienten kan oppleve enkelte situasjoner som så flaut og ydmykende at de nermest skulle ønske å dø fremfor å finne seg i nettopp den situasjonen.

 

Og en annen ting, er at helsepersonellet er såpass profesjonelle at de lar seg ikke affektere overhodet i slike situasjoner.

Og for å gjøre pasienten mere "komfortabel" med situasjonen, så setter ingen opp måpefjes eller åpner latterdøra for å si det sånn.

 

Altså, fødsel er jo noe av det mest intime og private kan du si, man ligger med hele privaten til "spott og spe" for gjerne en drøss tilskuere :P man har enorme smerter, man kan ha enorm redsel, man kan miste totalt kontroll både over kropp og sinn, altså man er totalt blottet. Og akkurat dette er jordmødrene/legene veldig klar over, og vil gjøre sitt ytterste for at du skal føle deg så trygg på situasjonen som overhodet mulig.

 

 

Det tok meg over ett år tror jeg, før jeg plutselig kom på, at jeg jaggu besja på meg under den første fødselen. Og grunnen til at jeg hadde helt glemt det, var jo fordi INGEN gjorde et eneste lite nummer ut av det. Besjen var forøvrig ikke "vanlig besj" men kom som en stråle ut rett før babyen, var m.a.o helt flytende. Og blandet med alt blodet som lå der i senge enden/gulvet, la ingen merke til besjestrålen min iallefall. Kan ikke huske noe lukt heller. Kan heller ikke huske at det kom prompelyder, men det kan godt hende det gjorde det, men det ble isåfall totalt overdøvet av brølingen og skrikingen min (jeg SKREK under den første fødselen)

 

jeg ba om klyster da jeg kom på sykehuset for å føde andremann, og fikk det. Besja ingenting under den fødselen. (bortsett fra i do etter klysteret ble satt)

  • 2 uker senere...

Hm, har født vaginalt to ganger, og tror ikke at jeg har bæsjet på meg. Med første fikk jeg klyster. Med nr to tok jeg lakserolje to dager før fødselen startet. Fødte hjemme, så ville nok ha oppdaget dette om det hadde kommet ut noe.

 

Regner med at jeg kjøper meg lakserolje en gang til jeg:)

synes også at det er rimelig drøyt å skal be om noe så drastisk som ks kun pga at man er bekymret for at det skal komme litt avføring eller lyder under fødsel..

 

klart det ikke er særlig hyggelig, men som min samboer sa: hvis han er så teit at han virkelig bryr seg om noe sånt når kvinnen hans holder på å føde hans barn, så er han ikke rett i det hele tatt :)

 

det er en situasjon vi kvinner (til en viss grad, avføringsmiddel) kan kontrollere. man skal gjennom en enorm fysisk og psykisk påkjenning. skal man i tillegg bekymre seg for at den stakkars mannen som bare ser på kanskje ser litt avføring ??? hallo. bryr det han er han en tufs spør du meg. heldig er jeg ihvertfall som har en samboer som ikke bryr seg om noe sånt.

Du har fått mange gode svar her.

Vil også tilføye at mitt inntrykk er at gutter/menn flest har et langt mer avslappet forhold til avføring enn mange jenter har. (De sitter jo alltid i sofaen og promper.;-)

er det ikke bare å føde alene om dette er så stort problem?? Jeg var alene sist og skal være det denne gangen også. Jeg ser ikke hva mannen min har der å gjøre... Men så klarer ikke jeg at noen er borti meg om jeg har vondt ol... må helst bare være alene da.... forrige gang satt han på gangen under fødselen, syns det var supert, vi var begge enige om det. jeg ville ikke ha han der, og han ville ikke være med.

 

det kan jo være et alternaltiv..... du klarer det alene om du vil....

*klem til deg!*

Skjønner godt du syns det er ekkelt, jeg. Men jeg signerer alle andre - jordmødrene fikser sånt helt diskret, og mannen din bør ha nok med å gi deg vann og stryke deg over hodet.

 

Lykke til, håper du får en fin fødsel :)

  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...