Hvor lenge bør man være sammen før man får barn?

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 år nå. Vi har bodd sammen mer eller mindre hver helg, han jobber i skiftarbeid mens jeg studerer.

I det siste har vi begynt å tenke på barn, vi føler oss begge ganske klare, men er usikre fordi vi ikke har vært sammen så lenge.

Det jeg lurte på er når bestemte dere andre dere for å få barn? Synes dere 1 år er for lite? Jeg er 23 og han 27 så vi har virkelig ikke noe hastverk, men vi føler oss klare fordi.

Videre har han god økonomi og er godt etablert, mens jeg som sagt studerer. Hva tror dere? Er det overilt å få barn nå?

[Anonym bruker]

Heisann!

Jeg kjenner mennesker som har vært sammen kortere enn ett år, og det har gått kjempe fint for dem når de fikk baby. Jeg tror ikke det kommer ann på hvor mange år enn har vært sammen, så lenge man elsker hverandre og begge er klare for å få barn :-) Det er ingen som vet om man kommer til å være sammen livet ut uansett om man har vært sammen 10 år eller 1 år! Det mange tenker på er om man har fått gjort de tingene man vil sammen, før barna kommer. For eksempel det å reise.

 

Uansett så må dere ha masse lykke til!

=)

[M ♥ ♂-2010]

Det har ingenting å si. Det er helt og holdent opp til deg og din kjære! Eneste forhåndsregelen jeg ville tatt er om du faktisk elsker han så høyt at du vil være sammen med han resten av livet. Om det skjer vet man jo aldri, men at man går inn i det med et ønske om det og er veldig klare for å få familie sammen, så er det ingenting som stanser dere!! Hvis dere føler at det går fint økonomisk, så bare sett igang:-) Blås i om dere har vært sammen i 1 år eller 20, dere er de eneste som kan vite om dere er klare eller ei

[Anonym bruker]

Hvor lenge dere har vært sammen har ikke så mye å si.

 

Det som teller er hvor godt dere kjenner hverandre, at dere er trygge på hverandre og har god kommunikasjon. Og at dere begge forstår hvordan livet vil ta en ny rettning når barnet kommer.

 

Leser så mange innlegg her inne hvor mannen er en lating som overlater alt til dama, og lever nesten som før barnet kom.

 

Og en annen ting. Prøv å leve litt hverdagslig sammen. Forhold kan forandre seg når man lever sammen dag ut og dag inn. Hver helg er ikke det samme som hver dag.

 

Men dette er bare hva jeg mener og hva jeg har erfart for min egen del.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med anomym over meg her: Hvor lenge dere har vært kjærester er ikke avgjørende i det helee tatt. men dere bør prøve å bo sammen hver dag en stund. Det er utrolig hvor mye bedre man blir kjent med hverandres små negative sider når man bor sammen, og det er godt å vite at disse tingene ikke er større enn at man kan akseptere å leve med dem.

 

Jeg har bare vært sammen med min kjære i litt over ett år, vi har bodd sammen i ett år. Vi napper nok ut prevensjonen til sommern :-)

 

Lykke til!

 

[Fluen]

Jeg mener det er veldig individuelt, men at man bør ha vært sammen såpass lenge at man føler man kjenner hverandre bedre enn noen andre... Ganske store ting man skla begi seg ut på sammen, så er greit å kjenne den man skal kunne lene seg mot godt.

 

Men noen mener det aldri er lenge nok, jeg og sambo hadde vært sammen i ca 7 år da datteren ble født, og mange mente det var for tidlig i et forhold som ikke kom til å vare fordi vi var så unge da vi ble sammen. (14 og 17)

Men jeg mener, at når han holdt ut med meg gjennom hele fjortisperioden, da er det ekte kjærlighet vi snakker om ;o) hehe.

 

fra spøk til alvor, så mener jeg man bør ha vært sammen en liten stund, men det er så forskjellig fra person til person. Husk at det skal føles riktig for DERE, og ikke for alle andre;)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Har tenkt på alt dere har sagt og funnet ut at vi vil vente litt. I hvertfall la oss venne oss til tanken og tenke godt gjennom dette før vi bestemmer oss. Selv om jeg tror han er den jeg vil dele livet med og få barn med tror jeg det er best at vi begge er helt bombesikre på at det er dette vi vil, slik at vi er sikre på at forholdet holder også etter vi får barn.

 

Men jeg vurderer å ta det opp til høsten igjen, da jeg flytter inn hos ham i vår. Jeg kommer nok til å gi dere en liten oppdatering på hvordan det gikk