Begynner å bli bekymra for vekta...og frustrert...og trist...

[Anonym bruker]

Jeg er nå i 22.uke av svangerskapet (21+2), og jeg begynner og bli bekymret for hvor dette skal ende...gikk på vekta i helga, og jeg har nå akkurat bikket 70kilo!!! Med andre ord vil det si at jeg har gått opp 10 kilo siden jeg fant ut at jeg var gavid... jeg kan ramse opp masse "unnskyldninger" om at jeg har sluttet og røyke...at jeg har vært så sliten at jeg bare sov bort de 4 første månedene av svangerskapet... poenget er at jeg har blitt svær, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette...ikke bare gravid svær, men også feit svær....det er uvant...og ubehagelig...og jeg kjenner at frustrasjonen snart tar overhånd... kjennes nesten ut som om at jeg har mistet meg selv midt oppi alt dette...Og så skal jo alle disse kiloene av også en gang...

 

huff....får lyst til å legge meg ned og grine....

 

[Hemmeline]

Jeg har også gått opp 10 kg... Fram til uke 16 måtte jeg bare spise hele tiden (t.o.m natta) pga kvalmen....ellers har jeg et søtsug som er helt enormt.

Jeg har også blitt feit og ikke bare gravidstor. Har fått skikkelig ekle håndtak på sidene og føler meg ikke delikat nei. Føler meg som en valross...

 

Sist gikk jeg opp 15 kilo, men det var ikke så alt for vanskelig å få dem av... Det var bare de siste 3-4 kg jeg måtte gjøre noe for å få av, de andre forsvant av seg selv.

 

Tror det er mange som føler sånn som deg at de mister seg selv pga kilo og at kroppen forandrer seg. Kanskje ikke så rart fordi kroppen vår går jo igjennom en enorm forvandling på veldig kort tid.

 

Når jeg ser andre gravide så synes jeg alltid de ser så utrolig flotte ut...men når jeg ser meg selv så tenker jeg bare æsj så feit jeg har blitt.

Jeg er sikker på at andre ser at du er kjempeflott selv med de 10 ekstra kiloene.

 

Vet ikke helt hva man kan si for å trøste, men sender nå over en klem ihvertfall:)

 

[renatetamara]

Jeg også kan skrive meg med i denne klubben.. Nå ligger jeg å vipper på samme kg.. når jeg traff samboeren veide jeg 58.. Gikk opp ca 5 kg da jeg møtte han (Fant ut at jeg ikke tåler melk, så var oppblåst med masse vanni kroppen i tiden rett før jeg ble gravid) Så har nå tilsammen siden mai gått opp fra 58 kg - 68/70Kg.. Føler også jeg legger på meg mer og mer.. Men får trøste meg med at det går bort forhåpentligvis etter fødsel.. Har en samboer so mer utrolig flink til å fortelle at han liker meg sånn jeg ser ut og det får meg til å føle meg litt bedre. Men skal helt klart ned i vekt etter fødsel. Har satt et mål at jeg skal ned til hvertfall 65 igjen..

 

Er vel ikke så masse man kan si for å virke oppmuntrende, annet enn at mange legger på seg noen kose kg under svangerskap, men flesteparten får de av seg igjen, etter fødsel =) Det er her vi jenter må stå sammen også i tiden etter fødsel

 

En stoor klem sendes over til deg=)

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere begge to! Den fornuftige siden av meg sier at kiloene kommer til og forsvinne og alt kommer til og bli bra...men er vanskelig å holde på humøret når man nedfor...da blir d litt sutring... Har også en fantastisk samboer som vet at jeg sliter med det at jeg har lagt på meg så mye, og han gjør så godt han kan, er støttende og sier mange fine ting...

 

Jeg er veldig taknemlig for denne siden der det er lov og klage litt uten å få "de" blikkene mot seg, det gir pusterom og følelsen av at man ikke er alene:)

 

stor klem tilbake til dere, og alle andre som måtte trenge en:)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg gikk opp 20 kg i mitt forrige svangerskap og gråt meg ofte i søvn. Jeg nekta å dusje med samboer fordi jeg følte meg stygg, og klarte ikke å se meg selv i speilet uten klær. Det som gjorde meg så fortvila og redd va at jeg ikke var forberedt på hva som skulle skje med kroppen min i det hele tatt, og det verste av alt var å tenke at jeg aldri skulle bli mitt gamle meg igjen. Jeg prøvde å tenke jaja, sånn er det bare og det må jeg leve med....men det var lettere sagt enn gjort... Jeg var skikkelig deprimert og lei meg store deler av svangerskapet, selv om jeg elska tanken på å få barn, og var veldig glad for å være gravid på den måten. Men jeg klarte liksom ikke å styre tankene mine. Følte meg dum som tenkte slik..herregud...SÅ viktig er vel ikke utseende sa jeg til meg hele tiden.

Jeg fødte en herlig gutt å 4kg:) Han trengte myyye mat og drakk kjempemye melk av meg. Noe som resulterte i at kiloene bare raste av meg! Etter 2 mnd var jeg nede i normalvekta igjen Jeg skjønte jo da hvorfor jeg hadde lagt på meg så mye som jeg hadde. Min kjære, nydelige sønn trengte d! For at han skulle få maten sin uten at jeg ble et vandrene skjellett, så måtte jeg nesten legge på meg så mye

Naturen er fantastisk!! Jeg er nå gravid med gutt nr2 og gleder meg over hvert gram jeg legger på meg Jeg må jo ha noen kilo til melka

 

Vet det ikke er lett, men prøv å tenk positivt!

 

[Yarn]

Velkommen i klubben.

Her har jeg det på samme måten. Min trøst er at det var likedan forrige gang, og kiloene forsvant "av seg selv". Ammet lenge og gikk turer når barnet sov. Stresset ikke med det, og alle 25 kiloene gikk av før jeg ble gravid igjen!

 

Husk at en god del "forsvinner" rett etter fødselen. Barnet på ca 3,5 kg (er riktignok ikke så stor enda da:). Morkaka veier en del, fostervannet, økt blodmengde, større bryst + +. Blir en god del kilo bare dette.

 

Enig med en av de ovenfor her, jeg synes "alle andre" gravide er så fine, selv føler jeg meg som en flodhest uten form eller fasong.. iallfall ikke nå med tykke gensere og svære, uformelige jakker i vinterstormene:)

 

Syns du skal være stolt av det kroppen din gjør og at du har sluttet å røyke (gratulerer!) Om 20 uker sitter du med det lille nurket i armene og da er det verdt det