føler meg helt mislykket som mor...

[LilleVildeogMamma]

Jeg har ikke sovet en eneste natt, nesten ikke en time alene siden lillegutt på 4 mnd. kom til verden. Helt umulig å legge han og inatt holdt han på til klokka ett før han tok kvelden. På dagtid er det ingen problem å få han til å sove sine 3 lurer...Jeg prøver alle triks føler jeg og hvis vi er så heldige at han sovner våkner han etter en halvtime og gråter. Da tar jeg han som oftest i sengen min og ammer han til han sovner igjen. Og sånn går hele kvelden. Skjønner ikke at han noen gang skal ta kveld når andre unger legger seg...Enkelte kvelder har vi tatt han med ut i vogna på trilletur for å få en time for oss selv foran tvén. Føler meg totalt mislykket og utkjørt hver kveld...Må bare få det ut!

[Gjest]

Det høyrest travelt ut, synest synd på deg. Det går seg kanskje til etter kvart.

hmm...sidan han sovnar ved at du har han i senga di og ammar han. Kva med å la han ligge der og sove? Vi har samsoving hos oss, då legge vi småen (på 4mnd) i senga vår og gir han mat. Då han sove får vi tid for oss sjølv fram til vi skal legge oss. (av og til blir det jo litt avbrytelsar, om han vaknar av mageknipe eller liknande). Om de hadde klart å sove med han i senga, så kan det jo kanskje vere verdt å prøve. Viss ikkje er det jo uaktuelt.

 

Uansett så håpar eg det går over:)

[frk-fryd]

Huff, nå skal jeg slutte å klage over at jeg ikke har sovet mer enn 3 timer sammenhengende på 3 måneder. Misslykket er du ikke, bare litt uheldig. Ta imot hjelp, og prøv å ta vare på deg selv. D

[AO3]

Du er ikke mislykket!

 

Her samsover vi - ikke fordi vi ønsket det i utgangspunktet, men det var fordi det var den eneste måten å få ham til å sove på da han var bitteliten. Nå (snart 4 mnd) er det fordi det er mest praktisk. Jeg har store problemer med å få ham til å sove ordentlig om dagen, selv om han er trøtt - han sovner når vi går tur, men ellers tar det maks en halvtime før han begynner å ule av full hals hvis jeg legger ham ned. Han legger seg samtidig med oss, ca 22.30-23.00. Det blir lite med "voksentid" av sånt, men vi trøster oss med at han sover fint om natta. Det er det viktigste for oss. Ikke tenk så mye på hva "alle andre" gjør, og at "alle andre" legger ungene sine klokka 20.00 - jeg skulle ønske det var slik her også, i og for seg, men det er det bare ikke, og det gjør oss ikke mislykkede som mødre.

 

Det vi har gjort helt siden han ble født, er at vi har "skyndtet oss langsomt" - vi har tatt alle forandringer når det gjelder søvn etc i hans tempo. Da blir det mindre skriking og frustrasjon.

[LilleVildeogMamma]

joda han ligger i senga vår etter at jeg har ammet han, men han våkner igjen 10 min. etter at jeg har stått opp igjen... Han har en mamma-radar denne karen skjønner du og merker at jeg ikke er tilstede med en gang! På morgenen pleier jeg å stå opp litt før han for å stelle meg, da tar det også ca. 10 min. så er han våken!

[LilleVildeogMamma]

Det har jo faktisk blitt litt bedre da.. For han sov oppå meg hver eneste natt frem til han var 12 uker og magevondtene gav seg. Nå er det greit å ligge ved siden av meg bare...Men jeg hadde trodd at vi skulle klare å få kontroll på kveldssovingen hans når kolikken gav seg...Den gang ei!

[Gjest]

Hehe, ikkje alltid så lett å planlegge korleis det skal bli;)

Her kunne vi kanskje ha fått han til å sove i si seng no, meeen då hadde det blitt meir styr for meg når han skal ha mat om natta + at eg trur ikkje eg ville få sove like godt uten å ha han ved sida av meg. Var ikkje det vi hadde planlagt, men fungerar fint og strikjen er godt fornøgd;)

[Jordbæret <3]

Hei.

Jeg føler med deg og jeg synes absolutt ikke du er mislykket. Men når det er sagt så er din fortvilelse et tegn på at du ikke er fornøyd med tingenes tilstand, og da er det på tide å gjøre noe med det. Jeg ville heller ikke orket å ha det sånn så veldig mye lengere.

 

Du må lære lillegutt at han kan sovne på egenhånd. Jeg kan bare snakke ut fra meg selv og min erfaring med tre barn. Førstemann var skikkelig kollikkunge, men da hun var fire mnd satte jeg foten ned, da hadde hun ikke vondt lenger og gråt bare fordi hun ikke ville sove alene, akkurat som din lillegutt. Jeg begynte med å legge henne, si god natt og gå ut. Hun illskreik, jeg tok tia og venta i to min før jeg gikk inn til henne igjen, la henne under dyna igjen og gikk ut, ikke noe lys, ikke noe kos, bare viste at jeg var der. Så venta jeg tre minutter før jeg gikk inn. slik holdt jeg på til hun sovnet av seg selv, og det gikk ikke mer enn en halvtimes tid første kvelden. Ei venninne av meg holdt på slik i en time og et kvarter før babyen sovnet, men de sovner raskere for hver kveld. Neste kveld ventet jeg tre minutter før jeg gikk inn, og økte med ett minutt mellom hver gang jeg gikk inn. Det tok under ei uke før veslejenta mi sov natta gjennom, uten nattmåltid eller å komme over i vår seng.

 

Det er viktig å ha tydelige kveldsrutiner med mat og vasking til helt fast tid hver kveld. Og ikke for seint på kvelden. Jeg pleier å ta det mellom sju og halv åtte. Da lar jeg ikke babyen sove etter kl fem. Jeg fikk det rådet med sistemann når jeg var på føden at jeg allerede da skulle vekke henne regelmessig på dagtid for å få henne roligere på natta (hun var lys våken om natta og sov om dagen). Jeg gjorde det de dagene jeg var på føden, vekket henne hver annen time, og det fungerte faktisk. Neste natt sov hun mye roligere.

Jeg pleier aldri å hente opp ungen med en gang jeg hører en lyd, men jeg venter gjerne ti minutter, alt etter som jeg hva jeg holder på med. Etterhvert lærer barna seg å være tålmodige og de vet at hvis de venter litt så kommer mamma. Jeg kjenner tankene om at man er redd for at barnet skal være redd, få varige men og føle seg forlatt, men jeg tror ikke noen av oss har vært behandlet som silkepapir i oppveksten og jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke husker noe fra den tia jeg var så lita. Jeg pleier å tenke på hvordan min bestemor måtte gjøre det med sine småbarn. Hun hadde åtte barn med to års mellomrom mellom hver. Jeg tror ikke at de yngste barna hennes ble tatt opp av sengen med en gang de gråt, og jeg vet sikkert at ingen av barna ble ammet i søvn, eller fikk velge å sove bare når mamma sov sammen med dem. Bestemor var tvunget til å la babyene gråte til hun hadde tid, og ofte sovnet de igjen før hun kom så langt som til å trøste dem. Likevel ble de helt normale voksne mennesker alle sammen.

Mine barn har alltid vært rolige og trygge småbarn, selv om jeg har latt dem gråte, og jeg har aldri hatt soveproblemer med dem.

 

Mange er uenig med meg og mener at så små barn ikke tåler å gråte, men hva i heite skulle jeg gjort dersom jeg hadde fem barn til å ta meg av? Jeg tror det er et nymotens fenomen det der med å behandle barn som de skjøreste skapninger, de tåler faktisk utrolig mye både fysisk og psykisk og det skal man jammen være glad for ellers hadde det ikke vært så mange av oss som hadde vært normale i dag.

 

Søk på søvnproblemer på nett så får du opp mange gode råd om hvordan legge om døgnrytmen. Bruk din egen sunne fornuft og snakk med helsesøster så skal du se at du får snudd lillegutts døgnrytme. Men du bør gjøre det nå for det blir bare vanskeligere når han blir eldre.

 

Lykke til!

[AO3]

Gutten min sov også oppå meg hver eneste natt fram til han var ca 8 uker gammel. For meg er det et STORT framskritt at han nå sover ved siden av meg! Han har aldri hatt kolikk, da (takk og lov!!).

 

For tiden prøver jeg å legge ham ned - alene - to ganger om dagen til noenlunde faste tider. Jeg sitter sammen med ham til han roer seg ned/nesten sover, og så går jeg. Nå har han sovet i snart en halv time. Det går litt fremover for hver dag som går.

[LilleVildeogMamma]

Takk Aurora. Jeg tror på det du sier. Det jeg synes er ille når han gråter er at jeg ikke vet med 100% sikkerhet at han er helt mett. Har derfor vært inne på tanken på å begynne med grøt for å se om kveldene ble bedre. Men han er jo bare 4 mnd. og har egentlig ikke lyst til det. Han bæsjer hver dag, som oftest 2 ganger og ser godt ut så kan være at han bare vil ha puppekosen også..Vanskelig.... Men innen han er 6 mnd. skal vi ha kontroll på kveldene, dermed basta! Orker ikke ha venninner på besøk en gang når det er sånn som det er nå..

[KarinB]

gi han grøt da. De anbefaler jo mellom 4-6 mnd. 6 mnd er senest. Kanskje din baby er av den sorten som trenger grøt ved 4 mnd. Verdt et forsøk da. Vi begynte når vår var 4 mnd, stor koser seg han.

[CB-BabyBoy]

Rockandroll; du er overhodet ikke en mislykket mor, det kan jeg med 100% sikkerhet si

 

Selv om vi ikke har hatt store søvnproblemer med lillegutt, så vet jeg at mørke, tunge og destruktive tanker kommer når man har underskudd på søvn. Når man i tillegg er hjemme alene og ikke kanskje får luftet alle tankene, så bygger det seg opp og man kommer inn i en vond sirkel.

Det har vært ganger hvor jeg har vært så sliten at jeg bare har sittet og latt tårene renne, det hjelper det altså.

 

Du sier at han sover godt om dagen, kanskje du kan forsøke å komme deg litt ut en lørdag? Jeg vet ikke hvor du bor, men kanskje du kan finne en hudpleiesalong eller lignende hvor du kan få en time aromaterapi? Bor du i nærheten av Oslo, så kan jeg på det aller sterkeste anbefale Dragonfly i nærheten av slottet (www.dragonfly.no). Jeg har vært der flere ganger og det er som balsam mammahjerte og sjel.

 

Hvor lenge sover han om dagen? Vår hadde en greie med at mellom 23-03 da skulle han være våken. Vår HS anbefalte oss å ikke la han sove mer enn max max 3 timer på dagtid når han sov og det hjalp faktisk.

 

Lillegutt her også sov mye bedre når vi pakket ham inn som en liten burrito Jeg tror han ikke likte dyna si, den ble for stor og jeg tror han følte seg uttrygg. Så vi tok nøstebarnteppet hans og pakket han godt inn, la et helsepledd over og han sov godt. Merkelig, men inni magen er de vant til dårlig plass, så derfor må de vende seg til masse plass utenfor.

 

Sånn til sist; grøt er helt ok å begynne med ved 4 mnd. Jeg spurte legen min om når vet man om de må ha grøt - hun sa "sover han godt om natta, men begynner å våkne for amming, da er han sulten og kan få grøt". HS anbefalte også å gi han litt på dagtid, mer mottagelig da enn rett før leggings på kvelden.

Vi brukte nestle mais grøt som du blander med mme. I starten brukte vi ferdigblandet nan fordi jeg ville ikke bruke 100 kr på nan eske hvis han nektet plent eller fikk vondt i magen. Med en sakte introduksjon så funket det bra.

Etterhvert begynte vi å gi litt fruktmos og litt moste grønnsaker, har gått veldig fint.

 

Jo, det er en dame som ofte har vært på bl.a god morgen norge med gode råd osv, hun kan komme hjem eller ta tlf konsultasjoner, Karin Naphaug; www.sovekarin.no

 

Og ikke nøl med å øse ut alle dine frustrasjoner her, det kan hjelpe det også!

 

Riktig stor klem

[Jordbæret <3]

Er egentlig ikke noe i veien for å gi grøt, det gjorde jeg med de to første mine 3-4 mnd.

 

Gi noen teskjeer med tynn grøt i starten, du merker fort om det er sult som gjør han urolig.