Ikke gi opp håpet jenter.

[Trultemor73]

Jeg giftet meg i 2001 etter å ha vært kjærester i 10 år. Vi hadde egentlig ikke snakket så mye om det å få barn. Ble gravid ganske fort og det endte med SA i uke 10. Ca. 2 mnd senere sa mannen min at han egentlig ikke ønsket seg noen barn og at han synes vi ihvertfall skulle vente en god stund før vi prøvde igjen. Det viste seg at jeg alt var gravid og selvsagt fullførte vi svangerskapet. Det var aldri noen diskusjon. Han var så bestemt på at det bare skulle bli med den ene, og at neste mann måtte ihvertfall bli med en annen en han. Postmann foreslo han.

 

Når eldstmann var over 3 år hadde jeg lenge hatt lyst på en til. Fortalte han at jeg ønsket en til før eldstemann ble 4 år. Han ble så med på det uten at vi egentlig snakket så mye om det. Noen dager før 4 års dagen ble nok et under født.

 

Nå har jeg veldig lyst på nr. 3. Nevnte det for han og sa at om han ikke hadde lyst på noen flere barn, så kunne han sterelisere seg. Vil ikke gå på disse hormonene lengre. Det ville han ikke så nå starter vi snart prøvinga på nr. 3. Rundt mars.

 

Han er veldig glad i de to vi og jeg vet at han blir like glad i nr. 3. Han er jo så stolt av begge barna og kjempeflink.

 

Så ikke gi dere jenter. Det var jo håp for meg, og da tror jeg det er håp for de aller fleste av dere. Trodde aldri jeg skulle få han med for tredje gang. Det må sies at jeg var 28 år når jeg fikk førstemann. Kan jo hende det hadde vært enda vanskeligere før det.

[Anonym bruker]

 

Hihiiiii

 

Dette var glade ord;-) Denne mannen hørtes ut som min mann... hehheh. Han skal hvertfall ikke ha mer enn en.

 

Så bra for deg;-) Godt å høre at det er litt håp

[Trultemor73]

Hei, igjen jenter!

 

En liten oppdatering fra meg. Mannen min var ikke så ivrig med baby nr. 3 som jeg trodde. Etter endt p-pillebruk kjøpte han kondomer og jeg kan bare fortelle at han bruker de nokså flittig. Han har sagt at han vil ha nr. 3, men ikke enda. Nå er jeg ganske usikker på om han mener dette eller ikke. Om knappe 3 uker blir jeg 36 og nå om dagen kan jeg si at jeg er ganske så deppa siden vi ikke er i gang med prøvingen enda.

 

Kan si at overskrifen ikke passer for meg om dagen. Har nesten mistet håpet, men får vel velge å være opptimist og håper han blir med når ferien kommer.

 

Lykke til jenter. Vi får holde sammen og håpe disse gubbene snart gir klarsignal.