Er redd folk blir å hate meg.

[Anonym bruker]

Hei og takk til dere som orker å lese dette. Har tatt noen feile valg og trenger noen tilbakemeldinger. Står ovenfor et kjempe vanskelig valg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Som dere sikkert skjønner er jeg gravid og dette var absolutt ikke planlagt.

Det hele startet for to år siden, da møtte jeg en helt fantastisk mann. Vi jobbet i lag og dette utviklet seg slik som det ikke burde gjøre. Problemet var ikke å bli forelsket i en jeg jobbet sammen med, men en som var gift. Ja, han var gift og hadde to barn(de går nå på ungdomskolen). Vet utmerket godt at man skal holde seg langt unna andres menn, men falt pladdask.

Vi har nå hatt et forhold på si i to år, og jeg kan med hånden på hjerte si at vi elsker hverandre veldig høyt. Vi har prøvd mange mange ganger å avslutte forholdet vårt pga hans familie, men har alltid blitt trukket tilbake til hverandre. Han og hans kone er nå begynt prossesen med i gå fra hverandre, og hun er på leting etter nytt hus. Vi hadde tenkt å ta ting veldig rolig, gi hans barn tid til å komme over dette før det kom en ny kjæreste.

Jeg har selv en sønn (som går på barneskolen) og ønsket at dette skulle gå så smertefritt som mulig for alle. Nå har jeg akkurat funnet ut at jeg er gravid, og han er helt klar på hva han ønsker. Han mener at vi har tre fantastiske barn sammen, og eneste valget vårt er abort. Han e livredd for å såre sine barn, sin familie og skuffe alle rundt oss.Jeg skjønner han veldig godt, og er veldig enig at dette ikke er tiden.

MEN jeg klarer ikke tanken på abort, tenker hele tiden at jeg har en bitteliten baby inni meg. En liten baby som er halvt han og halvt meg. Vet ikke om jeg klarer å leve med at jeg har tatt abort. jeg vet jeg burde ta abort pga alle rundt oss, men er redd jeg aldri vil tilgi meg selv eller han. Han sier hele tiden at om jeg gjør det så sårer jeg meg selv mest, men om jeg beholder sårer jeg alle rundt oss.

Vet det er et kjempe egoistisk valg å beholde, men innerst inne ønsker jeg det. Tror at om jeg tar abort så er det slutten for oss, kan ikke bare gå tilbake til han å gjøre som ingenting. Tror at om jeg beholder så får vi begge "en skikkelig ripe i lakken" men at både barna våre og familien vil tilgi oss og bli glad i den lille. Han sier at det er mitt valg og han vil støtte meg uansett, men vil jo ikke presse han til noe han ikke vil.

Han har alltid vært en veldig hengiven mann med mye god ord, men etter at han fikk vite har han trukket seg helt unna meg. Er sluttet helt å ta og gode på meg, og sluttet å si at han elsker meg. Er abort virkelig eneste løsning? Hva ville dere gjort? Vil folk hate meg og babyen? Gråter hele tiden. Dette ble veeeldig langt. Har så mange tanker i hodet.

[Trultemor73]

Jeg kan jo ikke med sikkerhet si hva jeg har gjort, men jeg sitter igjen med følelsen av at jeg ville behold barnet. Du skrev at han ville støtte deg uansett og da står du jo ikke alene.

 

Tror nok at han også tenker mye og at han derfor trekker seg unna deg. Han blir sikkert som før igjen bare det har gått en stund og dere har tatt en stanpunkt.

 

Vet ikke hvordan storesøsken tar dette, men det går sikkert bra. Det viktigste er vel å være ærlige.

 

Lykke til.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du orket å lese alt og svare meg. Er ennå kjempe usikker på hva som er rett. Føler meg som verdens største egoist som vil beholde barnet når jeg vet det vil såre mange rundt han og meg.

Han vil støtte meg det vet jeg, men vil jo helst at han skal gjøre det for at han vil, ikke for at han føler han må.

 

[Trultemor73]

Hei!

 

Har dere kommet frem til om dere beholder barnet eller ikke?

 

Håper dere gjør det, men det er jo deres valg. Dere må finne ut av hva som er best i deres situasjon. Hadde jeg vært venninnen din ville jeg ha støttet deg samme hva:-)

[Anonym bruker]

Det er ikke egoistisk å beholde barnet, det er å gi livet en sjanse og å ta ansvar!

[Anonym bruker]

jeg forstår virkelig at dette er vanskelig for deg!

ingen kommer til å hate deg, alle kommer til å bli glad i dette barnet uansett. eneste utfordring blir nok barna hans på ungdomsskolen. jeg kan jo fortelle deg en lignende historie.

 

min beste venninne forteller meg at faren skal gå fra moren hennes. hun var knust. jeg forsto heller ingenting for de hadde jo et kjempefint forhold og hadde 3 barn på 27, 20 (venninnen min) og 12 år.. det gikk bare litt over en uke før det kom ut at han hadde gått fra henne på grunn av en annen kvinne som han flyttet sammen med! venninnen min var rasende. mest fordi hun syntes så veldig synd på moren sin. samtidig ble min venninne gravid med kjæresten sin, 2 måneder senere får hun vite at farens nye kjæreste også er gravid med nesten samme termin! hun var veldig bestemt på at nå skulle hun aldri snakke mer med faren sin og forholdet mellom de to ble veldig vanskelig. barna ble født, det tok tid men han ble "tilgitt" med tiden. nå er alt helt fint og ingen av barna har det vanskelig på noen måte.

 

jeg mener bare at selv om de eldste barna kan reagere kraftig på dette så kommer de helt sikkert over det med tiden.

ikke ta abort mener jeg..! men lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Hi. Hvordan går det med deg?

 

Håper det og at du har tatt et valg som er riktig for deg:-)

[Anonym bruker]

Hei!

Vet ikke om du har tatt et valg enda, men vil bare si at jeg synes abort er et dårlig valg når du egentlig vil beholde. Jeg tror at abort er et dårlig valg uansett så lenge man ikke er HELT sikker på at det er det man vil, og til og med da kan man komme til å slite veldig i ettertid.

Han sier at han vil støtte deg, det er jo bra!

Klart barna vil komme over det. Barn i ungdomsskolealder tenker mye på hva andre synes og kan rase fra seg noe skikkelig, men dette tror jeg går veldig fint etterhvert. Han er jo i ferd med å flytte fra kona uansett, så dette vil ikke skje pga babyen.

Synes ikke du skal tenke så mye på hva andre evt. har å si, hva spiller egentlig det for noen rolle? Dere er to voksne mennesker som tar egne valg.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Her må du nok regne med mye prat bak ryggen din HI, men det vet du utmerket godt selv.. Men når du først er blitt gravid, så burde du vurdere å beholde til det lengste så lenge alt er bra med deg og barnet..

[Anonym bruker]

Takk til alle dere som har svart. Har tatt mitt valg, men det var godt å få luftet tankene mine her. Jeg har valgt å beholde den lille, klarer ikke å ta abort. Har lest mye om abort, men klarer ikke ta det steget. Klarer ikke ta et liv, ta livet til mitt eget barn. Dette har gjort ting veldig vanskelig mellom meg og pappa'n til den lille. Når jeg fortalte han at jeg ble å beholde sa han at dette va mitt valg og noe jeg måtte stå for selv. Han mente jeg hadde sviktet han og hannes barn og aldri ville tilgi meg. Dette skremte meg veldig og tanken på å sitte alene med en graviditet og en liten baby var helt grusom. Nå har jeg fått dette litt på avstand, har også lagt alle kortene på bordet for min familie og de støtter meg 100%. Han har nå endret litt å sier han vil stille opp for meg å den lille men han vet fortsatt ikke om han noen gang vil tilgi meg for mitt valg. Blir heller å takle dette alene enn med en mann som for alltid vil være bitter og sint på meg. Ting kommer til å bli tøft, men vet jeg blir å klare det. Om han velger å tilgi og støtte meg fullt ut vil kun tiden vise,men det skal myyye til før jeg stoler på han igjen. Har sluttet helt å snakke med han og har ikke sett han på 2 uker. Er veldig usikker på hva jeg blir å gjøre når jeg ser han igjen.

[Anonym bruker]

Så bra at du velger å beholde fordi DU vil, det er din kropp og din baby. Selvfølgelig er også han en del av det, og jeg håper for hans og den lille babyen sin del at han kommer til fornuft. Men jeg skjønner at du ikke kan stole på ham 100% lenger, han har jo sviktet deg. Det er jo ingens feil at du ble gravid, men slik ble det. Tror du kommer til å klare deg kjempefint, selv uten hans støtte. Da er det godt at du har en støttende famile bak deg. kjenner flere som har vært uten bf under graviditet, fødsel og tiden etter, og det har gått kjempefint med alle. Selvfølgelig vil det bli veldig tunge tider og du skulle ønske du hadde noen å støtte deg på. Men kanskje du har en veldig god venninne eller et nært familemedlem som kan være der litt ekstra for deg. Jeg ønsker deg hvertfall LYKKE TIL!!

[Anonym bruker]

Jeg vil fortelle deg en historie om ei på jobben...

Hun innledet er forhold til en gift mann. Både kona og hun jeg forteller om jobber der jeg jobber. Dette er en STOR arbeidsplass... Hun ble gravid, var kjempestolt, fortalte det til alle osv osv.. og etter hvert fikk alle vite hvordan dette hadde gått seg til. Hun var blitt gravid med en gift mann!

 

Folk begynte å snakke bak ryggen hennes, sluttet å snakke med henne,- oversåg henne helt. Selvfølgelig støttet vi oppunder hun som hadde en utro ektemann, som hadde smelt elskerinnen på tjukken! Etter noen måneder sluttet hun å komme på jobb. sykmeldte seg 100%. Hun klarte rett og slett ikke blikkene, snakkingen og all den andre dritten hun fikk. Det er ingen som vil ha noe mer med henne å gjøre. Hun har splittet en hel familie, barna og x-kona er imot henne og BF...

 

Til ettertanke.. sånn gikk det med henne.. Man går ikke etter gifte menn!

[Anonym bruker]

Dette innlegget var høyst unødvendig!

[Anonym bruker]

Det unødvendige innlegget var ment til anonym over, ikke HI!

[Anonym bruker]

Høyst unødvendig? Tenkte bare fortelle henne hva hun kan vente seg. Det trenger jo selvfølgelig ikke å bli slik. Men kvinner som bevisst går etter gifte menn fortjener ikke bedre heller. Direkte smakløst.

[Anonym bruker]

Helt enig anonym 11:49!Kvinner kan holde seg for gode til å legge seg etter gifte menn!Jeg har full forståelse for at følelser kan oppstå, men er det "den ekte kjærligheten", så klarer man og vente til mannen har ryddet opp i ekteskapet!Man velger jo bevisst å innlede ett forhold, så man tar et valg om å være pådriver til å splitte en familie...

[Anonym bruker]

HI her.

Til dere siste to som har svart negativt på min historie.

Jeg hadde faktisk ventet meg mange reaksjoner som va lik deres, men er veldig positivt overrasket over folk. Alle støtter veldig opp og vet at det er det lille barnet som er viktig. Når jeg leser historien fra din arbeidsplass så gremmes jeg. Ja, man skal ikke legge seg etter gifte menn, men man er alltid to om å ha et forhold. Alle historier har flere sider. At dere støttet opp om henne som har en utro mann er flott, men å fryse ut hun som var gravid er ondskapsfullt. Jeg håper for din del at du aldri gjør en feil som de på jobb ikke liker, da er det plutselig din tur å stå helt alene.

For min del er jeg ikke redd dette skal skje meg, har mange gode venner på jobb som alle støtter opp. Har en arbeidsgiver som kjenner historien og som er veldig hjelpsom. Kan love at jeg skal stå rakrygget på min jobb og være stolt av den lille. Det var han la ann på meg, det var han som valgte å ha et forhold, det var han som valgte å forelske seg i meg, det var han som tok et bevist valg på at han hadde det ikke bra hjemme og dette heller ikke hjalp barna som måtte bo der. Ja, det er akkurat nå synd på ekskonen hans, men hun har også tatt sine beviste valg. De eneste som er uskyldig i min historie er barna vi har og den lille som kommer, alle vi andre er voksene mennesker som må stå for våre valg og gjøre det beste ut av situasjonen.

[Trultemor73]

Hei, igjen HI!

 

Er enig med deg at det må være helt grusomt å ha en arbeidsplass der de fryser ut andre. Det går an å vise empati for andre mennesker. Håper nesten at de som fryser ut andre får føle slike ting på kroppen selv. Selvfølgelig er det to personer med i bilde. Ikke døm bare den ene parten.

 

Så bra at så mange rundt deg støtter deg. Gå rakrygget på jobb og kos deg gjennom svangerskapet.

 

Lykke til videre.