Ektemann/samboer hjelper til med baby.......

[Vitamin]

 

Hvor mye hjelper deres mann/samboer/kjæreste med stell, pleie, mating ...etc. med baby?

 

Hvor fornøyd er du om det?

[elikatt -mamma til 4-]

Her i huset hjelper pappaen til med alt, stell, mating, flaskekoking, nattevåk. Er kjempefornøyd! :-)

[LilleBjella]

For å si det sånn, her er mini like mye mannen sin som min. Så vi hjelper hverandre vil jeg si. Jeg er jo hjemme i permisjon, så jeg har jo hovedjobben med ham på dagen. Når mannen min kommer hjem, sier jeg værsågod:) Og da pleier han egentlig å holde på ham, og leke med ham mesteparten av tiden frem til leggetid. Han bader ham og tar nattstellet hver kveld. Det er sjeldent at jeg skifter bleie på mini når vi er hjemme begge to.

 

Da mini var våken på nettene, to mannen min en god del av nattevåkingen i helgene, slik at jeg fikk sovet. Og han har vært noen kvelder alene med ham, når jeg har vært på fest med jobben, på trening o.l.

 

Så vi deler ganske godt på ansvaret vil jeg si...

 

Og jeg er storfornøyd.

[Nattinatta]

Joda, her gjør pappa'n mye bra. Han står ofte opp med han i helgene, slik at jeg får sove litt lenger. Og det er jeg veldig takknemlig for!

Han underholder og leker med han, men jeg synes det er litt korte perioder. Ofte legger han han ned på lekematten sin, for så og spill data. Og det har blitt veldig mye dataspill og ps3 spill den siste tiden.

Det er faktisk ganske mye jeg synes han kunne tatt seg mer av.. Og det er bla bading. Han har aldri badet lillegutt, og han vasker han heller ikke om morgenen når han tar av pysjen. Så da må jeg jo gjøre det selv etterpå. Han har også noen lettvinte løsninger på ulike ting, men det om det..

Jeg vet at mye av det er min skyld også, for jeg gjør det jo bare selv...

Men det er fryktelig irriterende...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Han hjelper til så mye som mulig, men har endel sene dager på jobb i hverdagen, så da begrenser d seg jo litt naturlig nok...Men når han er hjemme, tar han nesten alltid bleiene (og spesielt hvis d er bæsj, hehe;), og er mye sammen m henne i de korte våkenperiodene hennes... Også tar han seg av flaskevask og koking, hver dag, uansett- digg!! Matinga tar jeg meg av, men d er fordi jeg selv ønsker d (vil jo liksom fortsatt være "matmor", selv om jeg ikke ammer.. Så her er d god arbeidsfordeling, og bra er d!

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Her hjelper og assisterer vi hele tiden hverandre. Vi bytter på gjøremål, stell, osv. Vi to voksne hjelper hverandre også til å få nok søvn - utrolig viktig for at hele familien skal fungere. Jeg er storfornøyd med mannen og det meste tilsier at mannen også er det med meg - ting bør jo gå begge veier... :-)

 

Jeg tok det som en selvfølge fra dag 1 at vi stiller på relativ lik linje mht å ivareta familien. Jeg kunne aldri slått med til med en som ikke selv tok det som en selvfølge at man stiller opp på lik linje.

 

Dessuten lot jeg ham slippe til fra dag 1 med de små (med et aldri så lite umerkelig tupp i ræva de gangene han trodde han ikke klarte stell osv). Har sett nok eksempler på mødre som tror de er uunnværlige, gjør seg uunnværlige og ender i den lite tiltalende, selvskapte martyrrollen med syting og klaging over hvor slitne de er og hvor udugelig mannen er...

 

Hjelpesløse, ansvarsløse, late eller gammeldagse menn er ikke noe for meg. Det har jeg hatt klart for meg i god tid før det ble snakk om barn :-)

[Gjest]

Er det bare jeg som føler at mannen min hjelper til for lite?????

 

Skal overhodet ikke klage siden jenta vår sover fra 23.00-08.15 å spiser til 08.30 å sover igjen til 11.30...

Pappan er som oftes på jobb fra 08.00-15.00 å kommer hjem å setter seg i sofaen å ser på serier han har lastet ned...Han lager ofte middag til oss å setter seg ned igjen å jobber omtrent hele kvelden siden han da driver med pc-support å hjelper andre med dataproblemer.

 

Han tar kanskje lille vennen vår ca 1 time daglig...MAKS!!!

Han skifter kanskje 2 bleier å har aldri tatt henne uten at jeg har spurt.

 

Var så forbanna første 3 ukene etter fødselen at jeg sa at han måtte legge fra seg den J**** datan etter jobbtid. Han har trossalt familie.

Han var sååååå flink en ukes tid før det dabbet av igjen..

 

Han er veldig flink av og til men for det meste er deg jeg som sitter med henne når hun leker...

Han var også den som sa: dette kommer til å være det mest fotograferte barnet EVER...(han er halveis fotograf)!! Men nå???Han har ikke tatt mer enn 1 gang i mnd å jeg har måttet tatt frem mitt kamera for å dokumentere henne.

 

Han har aldri vært på trilletur med henne alene..Aldri holdt henne rett etter et måltid så hun fikk rape...

 

Er det sånn papper er eller er alle dere vandt med at mennene tar barna fra de kommer hjem til leggetid?

[babyfrøken *mamma*]

Vi hadde det veldig fint sammen før den lille skatten vår kom, og har det minst like bra sammen nå, heldigvis! (",)

 

Selvfølgelig er det jo jeg som tar meg av det meste, iogmed at jeg er hjemme med henne, og han jobber til ca 17. I tillegg driver han og etablerer et datafirma på "fritiden", så dagene hans blir ofte lange.

-Men, han er en veldig engasjert, flink og snill pappa, som mer enn gjerne hjelper til med prinsessen vår, uten at jeg må be han om det (en selvfølge i min verden..)

 

Det er han som oftest bader med henne (vi bader sammen med henne i badekaret 2-3 ganger i uka), han er "rape-ekspert", og han skifter ofte på henne. Trilleturer har han ikke vært ute på noe særlig, kanskje 2-3 ganger alene siden hun kom i november.

Han står opp med henne noenganger i helgene så jeg kan sove litt lenger, men hun nekter å ta flaske og smokk, så det er ikke så lenge mamman kan unnværes av gangen..

Jeg synes det er bedre å ha en blid og uthvilt mann, enn å ha en trøtt og grinete en, så han sover omtrent annenhver natt på et annet soverom enn oss (en ordning vi begge er veldig fornøyde med)

Han er forøvrig veldig opptatt av at hun skal lære seg god koordinasjon, så de har "øve-stunder"hvor hun skal gripe etter hånden hans etc når det passer seg sånn. Vi har det ikke sånn at jeg leverer henne til han når han kommer hjem fra jobb, men vi avlaster hverandre og tar henne ettersom det passer med øvrige aktiviteter (",)

 

Selvsagt er det dager hvor jeg er kjempesliten og sur og har lyst til å kaste hele pcen hans ut av vinduet, etterlate puppene mine og babyen hos han og gå og legge meg, men sånn i det store og hele er vi veldig fornøyd med tilværelsen alle tre (",)

[Hermione_77]

Neida, du er ikke den eneste som føler at mannen hjelper til for lite. Synes jeg stort sett må spørre om han skal gjøre noe. Og når han tar babyen om jeg gir ham til han, synes jeg at han altfor fort legger ham ned på leketeppet og legger seg for å sove på sofaen...

 

Jeg prøvde også å si fra for en tid tilbake, og foreslo at vi skulle ha faste dager for når vi skulle legge f.eks, men det ble bare skikkelig sur stemning, og ikke store forandringer i ettertid.

 

Så jeg er ikke akkurat så veldig fornøyd kan man si!!

[Gjest]

Min gjør ikke en dritt med gutten vår annet enn å leke. Står til nød opp en gang i mellom når jeg tvinger ham.

[Gjest]

Her i huset har samboeren min hele permisjonen, mens jeg er hjemmeværende student. Vi er altså hjemme begge to.

Helt siden fødselen har han stilt opp. Vi har hatt endel ammeproblemer osv, og da har han sittet sammen med meg hele natta, hjulpet til med å legge til brystet etc. Vi deler temmelig likt på både stell, kos, mating (holder på å trappe ned amminga, så nå gleder han seg over å få mate), husarbeid osv.

Og sist, men ikke minst; han står opp med henne hver morgen, og så får jeg sove et par timer ekstra. :-)

 

 

- deltidsmora -

[Turbomamma<3<3<3]

Her gjør vi like mye med henne begge to. Vi deler ansvaret slik foreldre skal gjøre. Det er bare å se på overskriften "hjelper til med baby".. Som om mennene hjelpe til, for det er egentlig vårt arbeide?

Neida, men helt seriøst så synes jeg det er noe galt når man må be pappa´n om å gjøre noe med hans egen unge. Enten manlger de interesse eller så er de veldig late.. Trist begge deler!

Et spørsmål som jeg lurer på om har noen sammenheng med dette;

Ville disse mennene som ikke gjør så mye med babyen ha baby? Var det planlagt?

Da kan jeg tilføye at her var det planlagt og det var han som maste om det først!

[2 fine små]

Singerer Tjukkebolla 100%.

 

Og reflekterte litt over spørsmålet ditt HI, altså "hjelper til med". Vi er forsiktige med det uttrykket her, fordi man hjelper ikke til med egne barn, man tar naturlig ansvar for egne barn. Man passer heller ikke egne barn, man har naturlig ansvar for dem. (mener ikke at der gjør noe feil altså, bare så det er sagt, bare så synd at noen menn føler at de "hjelper til" i våre dager.

 

Jeg er som Tjukkebolla, og kunne aldri fått barn med en statist...fullt ansvar på begge to, ellers ikke aktuelt å få barn. Ikke noe delt ansvar, men fullt ansvar begge to. Og hva innebærer det? Jo, skal noe gjøres, så gjør noen det, samme hvem. En uke kan det bli mye på meg, en annen uke mye på han. Og - hvem som helst av oss kan - med god samvittighet, hvile, lese, se tv, trene, ordne annet, bare vi gir beskjed, selv om det er noe som må ordnes med barna. Da ordner bare det andre det. Noen ganger gir en av oss beskjed, om at "hei, du nå må jeg har litt space her!" og det er greit, men det gjelder begge, det er ikke et privilegie han har, det har også jeg.

 

Så jeg forsto i selve spørsmålet ditt at mannen din hjelper DEG når han tar naturlig ansvar for barnet DERES, mens vi har funnet ut ta vi definerer dette til at vi hjelper barnet vårt, ikke hverandre.

 

Unner alle mødre som har havnet i "aleneforeldre"-rollen, selv om man er i et forhold og to foreldre, at de gradvis finner ut av en måte å gjøre ting på som ansvarliggjør begge to, uten at noen føler at man hjelper den andre.

 

Det aller beste rådet jeg kan gi, dersom du ønsker endring hvis ting har kommet helt skjevt ut, er at du begynner å gå ut litt, altså ut av huset i en eller annen form, uten å gi instrukser, kanskje en time første gang? Så en kveld, så en natt og kanskje til slutt en helg når du har orden på melk, mat og nok pumpemelk hvis du ammer. Det er ikke mange timene disse "badegjestmennene" trenger, før de finner ut av ansvaret og finner sin egen stil.

 

Det nest beste rådet jeg kan gi, er å ikke kritisere noe pappa gjør, men gjerne ta en samtale på hva som er lurt å gjøre. Men ikke kritiser oransje body over strømpebuksen og rosa sokker med hvit lue og blomstrete jakke over en turkis bukse, bit igjen, bit igjen og si at det var godt h*n er kledd allerede!

 

Og jo tidligere det finner ut av dette, jo større sjanse er det for at forholdet til mamma og pappa varer. Ellers varer nok "aleneforeldre"-ansvaret på deg mamma de neste 25 årene. Og du kan jo tenke gjenonm om det er det du har sett for deg, om det er til det beste for barnet og om det er til det beste for faren også.

 

Jeg har vært bort fra barnet mitt fra uke en, først en halvtime på butikken, så en time på butikken, så en time på trening, så halvannen time på trening, så to timer på trening, så 3 timer hos venninne osv osv. Det er noe man må venne seg til, og siden jeg er andregangs, så klarte jeg å bruke hodet like mye som hjertet denne gangen og det har hjulpet godt på pappa sin rolle.

 

Det som slår meg faktisk, er at han har vel ikke vært nevneverdig mye ute og trillet vognen alene, men det er mest fordi vi har to og når en av oss har begge, er vi mest hjemme. Jeg har selv ikke vært så mye ute med begge to faktisk. Er opptatt av at om jeg er ute med 5åringen, så får hun HELE meg, og da er pappa hjemme med babyen. Stor stas hos 5åringen, som også trenger mamma (og pappa!!!) alene.

 

Lykke til med arbeidsfordelingen, eller hva man skal kalle det, ansvarsfordelingen kanskje....

[Gla`jenta&lilleSophie]

Jeg er så enig med de som sier at det er felles ansvar for felles barn... men her har det dessverre glidd litt ut... mest min feil og fordi vi har fått en så lettvint baby;)

Hun krever ikke så mye, og sover stort sett - så vi er bortskjemte begge to.

Han er jo på jobb til ca17 hver dag. Ofte drar han innom butikken og handler mat (etter min handleliste...). Som oftest lager jeg middag, mens han tar seg av baby. Hvis baby sover, er det litt tilfeldig hvem som lager mat. Hvis det ikke er noe annet som skal gjøres lager vi mat sammen, så får vi pratet samtidig:) Når han er hjemme er det sjelden jeg skifter bleier. Han koser også masse med henne, det er han som tar initiativ til bading - men vi bader henne alltid sammen. Hun bader bare 1 gang i uken, og vi synes det er så koselig begge to.

Jeg gjør det meste av husarbeidet på dagtid, noe skal jeg gjøre, og synes det er koselig at vi får fri på kveldene, så vi kan bruke tiden på hverandre.

Stort sett er det fryd og gammen, men det er nok fordi frøkna er så snill. De få gangene hun skriker uten at vi skjønner hvorfor, er det stort sett jeg som tar henne. Han blir utålmodig og frustrert hvis hun skriker (tenk om vi hadde fått en kolikkunge...)mer enn 5 minutter. Hvis hun har trenger nytt klesskift eller skal skifte til eller fra pysj roper han ofte fra badet om jeg kan finne klær til henne. Nå har jeg begynt å svare at han vet hvor klærne er selv. Og da gjør han det;) Jeg har jo tatt fullstendig styringa med klærne, så ikke rart stakkar. Han er jo livredd for å gjøre noe feil i matchingen;) Hehe...

Om natten er det jeg som tar henne. Hun sover stort sett fra tolv til ni, så skal ikke klage. Men det finnes jo unntak, og da synes jeg han kunne bidratt mer. Men han våkner ikke, og jeg gidder ikke vekke han heller (min feil igjen..).

Og hvis jeg ber han(ofte skjønner han det selv altså...) leke med henne blir han rådvill, vet ikke hvordan han skal leke med henne tror jeg. Så ofte ender hun opp i vippestolen med uroen over, og han på pcen... ellers så prøver han da - er nok litt avhengig av hvor sliten han er, forståelig nok...

Han er veldig engasjert, og jeg tror (naiv?) at det blir lettere når hun blir litt større og han kan ta henne med i bæremeis og pulk, på skitur, aking, bading osv. Det prater han om hele tiden, og jeg vet at det er alvor. Han elsker å være ute selv, og både pulken og bæremesien står klar!

Tror aldri han har gått tur alene med henne, fordi jeg alltid vil være med;)

Mye ville vært anderledes hvis vi hadde hatt en vanskeligere baby. Men jeg får sovet og slappet av og gjort de andre tingene jeg har behov for og lyst til på dagtid.

Hun er jo bare 8 uker da, og får kun mm - så er begrenset hvor langt unna jeg kan og VIL gå... Bare jeg er en tur på butikken alene, så savner jeg henne, og han...

[AO3]

Her gjorde pappaen så godt som alt som hadde med babyen å gjøre - bortsett fra amming, selvsagt - de første to ukene av babyens liv, fordi jeg ikke klarte å gjøre det selv (ks). Jeg tror det faktisk ga de to en veldig fin start!

 

Her gjør han så mye som jobbingen tillater - når han har vært på jobb i 13 timer i strekk når han kommer hjem klokka 21 og fremdeles har hjemmevakt hele natta, krever jeg ikke at han skal underholde sønnen sin. Men vi har hatt noen diskusjoner (krangler) på at han gjerne kan tilbringe mer tid med sønnen sin, og kutte ned litt på dataspillinga - det poenget tok han, heldigvis. Det er bare det at dataspilling er hans måte å slappe av på - men JEG trenger også å slappe av litt etter en hel dag på min "jobb", nemlig å passe baby. Det må også sies at han gjør omtrent ikke noe husarbeid for tiden, men det er faktisk 100% frivillig - han tar babyen, jeg vasker (det går jo uansett kjempefort). Jeg har også gitt ham klar beskjed om at når jeg begynner å jobbe igjen, og han går ut i permisjon, vil fordelingen av husarbeidet bli annerledes!

 

Hehe, nå virker det som om vi har arbeidet fordelt veldig skjevt her, men det har vi faktisk ikke. Når han har fri, tar han like mange av oppgavene og ansvaret med babyen som meg, og det skulle jo bare mangle! Vi må bare tilpasse det litt etter jobben hans, for han har i perioder relativt mye vakter. Vi kan jo ikke fordele alt 50-50 bare på prinsipp, vi må også se hva som er fornuftig og gjennomførbart i praksis.

[frk-fryd]

Alenemødre må ha det kjempetungt. Mannen min og jeg deler ganske likt på arbeidet når vi begge er hjemme på ettermiddager/kvelder. I helgene står han opp med henne både lørdag og søndag fordi jeg må ta alt styret om nettene hver eneste dag. I helgene vil jeg si at han kanskje gjør 70%. Så i helgene føler jeg at jeg har "fri" og kan lade opp til neste uke hjemme, og han føler han får fri til å kose og leke med henne litt alene og sammen med meg. Kjempeordning! Og kanskje det viktigste er at vi tar opp rutiner og vansker (som legging) med hverandre, og blir enig om hvordan vi skal håndtere det. Dermed føler jeg meg aldri alene med ansvaret, og vi gjør ting ganske likt slik at tuppa får rutiner på plass.

[November nurk, i Desember]

Jeg fikk super mye hjelp den første mnd. Da var det så vidt jeg fikk lov å gjøre noe. (hard fødsel og gåen etter den) Så kjempe glad for det.

 

Men nå den siste mnd har jeg fått så og si nada med hjelp.

Han lager middag. Og ellers så holder han på oppe.

Hvis jeg etter "gudvet hvor mange ganger" skal oppmed gullet igjen. og spør om han gidder å ta bleia. Så kan jeg egentlig bare glemme det. (snakk om i helgen, og jeg vekker han heller ikke for å spørre)

Jeg sliter veldig med å få han til å sove. Så er han ild sint om nettene også. Og jeg går med han. Hvis han sovner og jeg legger han ned skriker han til. Prøver å "liste meg". Men ikke lett å være stille. Så får mye kjeft for at jeg legger og reiser meg isengen. Eller for at jeg ikke klarer å roe lillen fort nok.

Håper livet blir lettere for oss alle når vi har vert hos manuellterapaut med nakken til lillen da.

(Om dagen gråter lillen når pappan en gang i blandt holder han, slik at mamma får dusje i alle fall, Så blir det rolig når jeg tar over igjen. Stygt av meg. Men noen ganger håper jeg det gjør pappaen vondt i pappahjerte.)

 

Huff nå var jeg stygg med gubben. men så glad for å se at det ikke bare er meg som ikke får hjelp. Så da skriver jeg også "dritten" så ser andre at de ikke er alene også. *hjertsuk*

 

Han bryr seg veldig om hvordan dagen har vert og hva vi har gjort da. Ikke helt uengasjert altså. Håper det bare er en fase. og at han kommer sterkere tilbake! Han skal trossalt ha 6 uker hjemme han også. Selv omdet er en stund til ennå. Så går det fort!!!!

[daydreamer]

Her er det heldigvis også som flere andre skriver, fullstendig likestilling!! :-) Samboeren min forguder sønnen vår og suger tak i han umiddelbart når han kommer hjem fra på jobb rundt 4-5 tiden. Da er jo jeg sliten etter å ha pusslet med han hele dagen, og når de leker og koser, klargjør jeg middagen.Synes han er veldig delaktig og helt fra fødselen har vi vært vedlig flinke med å avlaste hverandre og sørge for at begge får sove ut osv. Dette ble svært viktig for oss, da småtten hadde kolikk og bare gråt de 3 første mnd. En annen ting som merkes godt er at samboeren min er så ufattelig tålmodig og kan pussle rundt med han i timesvis og står gjerne opp på natta når han våkner og gråter.... Men jeg visste veldig godt at min samboer ville ta pappa-rollen veldig seriøst, han elsker barn og kommer fra en sammensveiset familie! vi pratet mye om dette på forhånd, så jeg visste veldig godt hva jeg gikk til....

[Frøken Freken]

Jeg kan angripe dette på to måter:

 

Fortelle om mannen som ikke kler på jenta vår hvis han bytter morgenbleia, at han heller ikke vasker henne og at han kvir seg for å legge henne fordi det tar så lang tid for ham. Jeg kan fortelle at han på 5 måneder har vært ute alene med vogna kun 3 ganger, og at han kom tilbake etter 5 minutter første gangen fordi han ikke hadde tatt med regntrekket. Og i stedet for å hente trekket å gå igjen tok han ungen med inn. Når mannen min har hovedansvar blir det kluss med soverutinene.

 

Men så kan jeg fortelle at mannen min sto opp og ga første flaska om natta selv om han skulle på jobb helt til hun sluttet å spise om natta.

At han lager middag nesten hver dag.

At han står først opp hver lørdag og søndag. At han elsker både meg og Snuppelure og skryter av at jeg er verdens beste mamma.

 

Jeg er kjempefornøyd med den mannen jeg har. JA - det er jeg som har hovedansvaret, og jeg sliter litt med å innse at jeg ikke må bestemme alt, men det han gjør er godt nok for meg

[Frøken Freken]

oi . ser det kan misforstås at han ikke kler på henne om morgenen, han kler på henne pysjen igjen:)

[Dojamor]

Hei!

 

Min mann gjør desverre ikke en puck med babyen:-( Nå når eldstemann har blitt stor (3 år), så kan han til nøds ha han med i hagen eller verkstedet. Men ellers er det jeg som står opp om natta, mater unger, leker, bader unger, lager middag, vasker, rydder, støvsuger, følger til kontroll/lege, kjører og henter i barnehage (eldstemann), handler, vasker gulv, tørker støv, vasker klær, bærer ved...

Mannen min er veldig flink til å trene i helsestudio, skru på bilen sin, kjøre motorsykkel og måke snø! Han har en helt "vanlig" jobb, hvor han slutter 15, 16 og 17 (varierer litt). Han jobber 4 timer hver 4.lørdag, og har ellers fri hver søndag og alle helligdager.

Han er aldri med i svømmehallen, på aking, på skitur, på fjellet, på ridetur, på grilling i skogen, på lekeland...Men vi er MYE ute, bare gutta og jeg:-)) Kunne like godt vært alenemor....

 

Så nei...jeg er ikke særlig fornøyd! Bare veldig sliten...*grrrrrrrrrrrrr*

 

Det var dagens surveinnlegg. Ønsker alle sammen en riktig god aften!;-)

 

 

 

 

[Gjest yrild]

oj her var det store forskjeller...

Selv har jeg også et prakteksemplar :-) er ekstra glad for at det går bra med amming ellers så hadde Pappa tatt helt over tror jeg ;-)

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Min kjære er flink til å "overta" henne en stund når han kommer hjem fra jobb mens jeg enten gjør ferdig middag el får litt tid for meg selv uten baby på armen. Han er flink til å leke, tøyse og tulle og ikke like tålmodig når snuppelure begynner å bli sutrete og sliten Vi er enige om at det er jeg som står opp om natta siden det i 99 av 100 tilfeller er snakk om mat og han jobber lange dager. Dessuten sover han så tungt at jeg uansett ville våknet lenge før han og da er litt av hensikten borte... Han er flink til å skifte på, selv om han må minnes på at det er på tide, han er flink til å ta henne på morgenen i helgene sånn at jeg kan legge meg igjen og han er flink til å ta henne med ut på tur. Nå som jeg ammer og gir flaske 50/50 så tar han også sin del av matingen på kveldstid.

 

Så alt i alt er jeg fornøyd, men om jeg kunne ønske meg noe så måtte det vært litt mer tålmodighet og at vi følger de samme leggerutinene