Til alle dere med fødselsangst!

[fnat]

Jeg hadde selv fødselsangst hele svangerskapet uten å bli hørt av hverken jordmor eller lege, å vil bare si at når dagen kom så fikk jeg en helt utrolig ro i hele kroppen. Jeg hadde en fantastisk jordmor student som var der for meg hele tiden og var veldig beroligende.

 

Det jeg prøver å si er at når dere kommer opp i situasjonen er det ikke så ille likevel. Å nå sitter jeg her med verdens sjønneste jente på 2 og en halv måned som jeg aldri kunne vært foruten.

 

fødselsangsten ødelegger hele følelsen av å glede seg til å få et barn å kunne kose seg.

 

Når alt kommer til alt har dere styrken i dere alle sammen, tenk at vi faktisk er skapt for dette. Å vi føder i trygge omgivelser med fantastisk helsepersonell rundt oss som gjør dette hver dag!

 

Lykke tiil alle sammen!

[Gjest]

Enda et "jeg har klart det så da gjør alle det"-innlegg...

Takk for at du får oss som har skikkelig fødselsangst til å føle oss mer mislykket, siden vi er så "dumme" at ikke klarer å tenke at det går fint :S

[Gjest]

Signerer

1 down ? to go

[Anonym bruker]

Tenker kanskje dette er myntet på de som ikke har noen grusomme fødselsopplevelser i bakhånd, men som er livredde for å føde likevel.. Et sånt innlegg vil jo selvfølgelig ikke hjelpe de som har opplevd forferdelige fødsler, men kan kanskje gi en liten erfaring til de som ikke har noen erfaring fra før??

[Mamma til tre?]

Har ikke født før, men blir ikke mer rolig av slike innlegg... Jeg vet jo at i hodet mitt at "alt går bra" rent medisinsk, jeg skal tross alt føde på et sykehus, med godt utdannet personell. Slik at hvis angsten hadde hørt på fornuften så hadde slik innlegg hatt en hensikt, det bare det at angst per def ikke hører på alle "gode råd".

 

Eller som jordmora alt er i orden, babyen har festet hodet, du er i god form, rent medisinsk kommer dette til å gå kjempe bra. Men vi trenger jo å ha med hele deg, ikke bare kroppen din...

 

Slik innlegg om hvor "lett" det er for andre, rokker akkurat ved det. Det hjelper ikke at "kroppen min er klar", jeg er ikke klar.. og jeg blir ikke mer klar av at andre har klarte det. Jeg blir bare mer redd for mine egne reaksjoner i det som fo rmeg oppleves som en ekstem situasjon...

[Anonym bruker]

Himmel og hav... dere som har "ekte" fødselsangst har fullstendig blokkert dere fra å få høre positive erfaringer og henger dere opp i alt som er forferdelig.. Er sikker på dere leser alle skrekkhistoriene med lupe for å forsikre dere om at dere har tenkt på alt som kan skje..

 

Synes det er flott at de som har kommet over angsten sin kan gi oppmuntrende ord til dem som enda venter på fødselen.

Og det med at en får en ro over seg når en først er i situasjonen er jeg sikker på mange kan være enge i...

[Gjest]

Så var vel dette også et forum for dem med fødselsangst, og ikke for alle som bare er litt nervøs for fødselen og så får en ro over seg i siuasjonen.

Synes innlegget ditt er respektløst og at det ikke burde vært skrevet på dette forumet. Alle solskinnshistoriene fra dem som har "klart" det kan kanskje publiseres et annet sted enn å "gni det inn" her som det er en del som føler seg mislykket for de ikke "får det til".

 

Og grunnen til at man kan være anonym her inne er ikke for å trakasere andre, men for de som tør stå frem med sine opplevelser som ikke er "perfekte" og som kke vil bli rakket ned p av spnne som deg.

[Anonym bruker]

Tja, jeg var ganske redd før fødselen (fødselsangst iflg jordmor, faktisk men det fortalte hun meg ikke før etterpå). Jeg klarte å "ta meg sammen" - jeg psyket meg opp og mente at dette skulle jeg klare. Urkvinne etc. Dessverre gikk fødselen dårlig, det endte i ks og endel komplikasjoner, jeg hadde ei hel uke i helvete inkludert alt styret før og etter, og angsten har ikke akkurat blitt mindre, for å si det pent.

 

Nå har det knyttet seg helt i meg.

 

Du har rett i mye av det du skriver, for all del, men man har ikke spesielt alvorlig fødselsangst hvis man lar seg berolige av slik argumentasjon. Jeg gjorde det faktisk før fødselen - og hvis fødselen min hadde gått på skinner, hadde jeg nok endt opp med samme erfaring som deg, kanskje til og med skrevet lignende innlegg. Dessverre var jeg ikke like heldig som deg. :/

[såpebobledama]

enig der..

[Anonym bruker]

Har dere skikkelig fødselsangts så er det vel bedre å oppsøke psykolog enn å skrive et innlegg her og sutre over oppmuntrende svar! Herremin..

[slankeguri]

Ikke vil dere ha skrekkhistorier og ikke solskinnshistorier,ikke oppmuntrende ord og ikke sympati heller. Hva er det egentlig dere vil ha???

[vann123]

Tror det svaret er ganske enkelt - forståelse. For det møter ikke disse overalt og heller ikke nødvendigvis hos jordmor eller fødested. Her i Bergen kan vi ikke velge heller, vi har bare KK, og der skal de jo nå legge ned den avdelingen der man faktisk fikk litt støtte og det var jordmødre som turde å tenke litt annerledes... Jeg har ikke fødselsangst, har vært heldig og fått to barn og det har gått helt greit med begge to, men som sagt, jeg hadde ikke fødselsangst, og da er det litt annerledes... Har en søster som har fødselsangst, og det respekterer jeg fullt ut, hun hadde en dårlig opplevelse sist, og trenger å få en god opplevelse nå. Hvordan hun skal få det? Jeg vil tro at hvis hun møter helsepersonell som lytter, ikke bare hører, men faktisk lytter til henne, og møter ønskene hennes, så er sjansen stor for at hun får en bedre opplevelse denne gangen. Men det er jo ikke gitt at hun får - det finnes en del psycho jordmødre der ute - se bare på dama på sunnmøre som fortalte en fødende kvinne at hun fortjente en hard fødsel fordi hun påkalte djevelen (hun bannet EN gang fordi det var vondt!) (sto i alle nettavisene for bare noen dager siden), jordmor tilbød kvinnen som holdt på å føde at de kunne be sammen! En sånn jordmor kan jo ødelegge for veldig mange fødekvinner... Jeg har bare møtt flinke folk, så jeg vet at de er der ute de også, og de er i flertall - men en psychojordmor er nok til å ødelegge for mange...

 

Nei, få det ut dere som har fødselsangst, skriv angsten ut av kroppen, prat den i stykker hos jordmor, det er ingen som kan gi dere en oppskrift på hvordan kvitte seg med fødselsangst, det blir så forskjellig fra person til person, og det er jo så forskjellig hva man er redd for også. Og hvis dere opplever at lege eller jordmor ikke tar dere på alvor, så bytt hvis dere kan. Det er ingen grunn til å gå til en lege som dere ikke stoler på!

 

Lykke lykke til alle sammen - babyen kommer jo ut til slutt uansett, og etterpå - etter fødselen, uansett hvordan den blir, så har dere en liten skjønn baby som elsker dere. Og DET er deilig.

[<3 Tredjegangs <3]

Jeg synes det er kjempefint med slike innlegg!! Fortsett me slike! Er flott å se at noen har oppdaget at det ikke var så ille som hun fryktet!

[Gjest Nordavind fra sør]

Kjempefint og oppmuntrende innlegg:)

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg har selv fødselsangst, men jeg synes det var et fint innlegg,(i forhold til mange andre nedverdigene innlegg som har vært skrevet om angst) men som mange andre sier så gjør det meg ikke mindre bekymret. Alle rundt meg sier jo at det ikke er noe å grue seg for. Men det er alltid lett å si når man har vært igjennom det. FOr de som ikke vet hva en fødsel innebærer virker det like skremmende...

 

Men gratulerer med fin fødsel og datter:)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Enig, det er ikke råd vi ønsker, men rett og slett forståelse og støtte for at man det man føler, og hvis man eventuelt ønsker keisersnitt. Og kanskje også bare få ut tankene sine på et vis, uten å bli dømt av den grunn.

 

Har ikke mange andre opplevd at man har et problem man sliter med, også blir det så mye bedre når man bare for pratet om det, selv om man ikke finner løsningen på problemet? Enda lettere blir det når man får forståelse for tankene og følelsene sine.

 

Mange er så utrolig i mot keisersnitt, men for hva?? Hvorfor henge seg opp i hva andre kvinner velger egentlig? Pass på deg og din egen kropp istedet for å bli sjalu/sur for at andre kvinner gjør det "lettvint" for dem selv ved å velge keisersnitt. SKal love at det ikke er lett å ha fødselsangst.

[Anonym bruker]

KJEMPEFLOTT innlegg! Til alle dere som ikke vil høre på fornuft og heller vil dyrke angsten: Kognitiv terapi har vist seg å være en av de mest effektive terapiformene når det gjelder behandling av angst. Det er nettopp gjennom å evaluere sine tanker omkring en hendelse/det man frykter, gjerne sammen med en fagperson, at man også kan endre sine følelser (les:angsten). Så selvsagt, de som ønsker å redusere angsten sin, og ikke kun dyrke den, vil nok helst sikkert kunne ha glede av å lese slike positive historier. Dette handler mest om hva man er villig til å lytte til og ta inn over seg.

[Gjest]

Kjære kjære anonym

 

ser at du har kunnskap om kognetiv terapi. kanskje det kunne hjelpe deg til å kontrollere utbruddene dine litt om du tok noen timer til, og om ikke det hjelper burde du kanskje skifte terapiform til noe annet som hjelper deg. Makan til mangel på selvinnsikt og manglende respekt for andre skal man da lete lenge etter.

[såpebobledama]

Må signere den.ja.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men hun som skrev om kognitiv terapi her skrev da kun fakta og hvordan den terapiformen fungerer.. Hadde da aldeles ikke noe utbrudd eller maglende repsekt for noen.. Så godegodemamma og du andre under her...les innlegget først..

 

Hvordan takler dere gode råd og forklaringer når de kommer fra fagpersoner? Går dere like mye i forsvar da eller er det plutselig greit å høre at ting faktisk stort sett får bra?

[Gjest]

Hei anonym

Er bare nysjerrig, er det samme anonyme som går igjen i alle innlegg og som utgir seg for å være flere, eller...?? Er jo ikke så godt å ta ting seriøst når det signeres anonym... Og lurer litt på hvem som er i forsvar. Innlegget ditt begynte med et forsvar, og avsluttet med et angrep. Det sier sitt.

[Mamma til tre?]

Vet ikke hvilke fagpersoner anonym 15:12 har snakket med... Jeg har hatt tre møter med jordmord på sykehuset som har spesialisert seg på fødselsangst vi har i grunn fokusert vedlig lite på hvordan fødseler pleier å gå. Fokuset har handlet om hva jeg konkret er redd for og hva sykehuset kan gjøre for å dempe min angst.. Eller som jordmorda pleier å si vi skal ha med hele deg.

[Anonym bruker]

Men er det ikke bra at mange kommer over angsten sin da etter fødselen?

 

Og de er jo lykkelige over det og bør få fortelle om det. De har sikkert vært en av dem som har lest her inne tidligere og irritert seg over andres fantastiske fødsler, men så viste det seg å gå helt fint..

 

Synes dere med fødselsangst kan være ganske stygge mot deres medsøstre som faktisk har overvunnet angsten og som vil fortelle dere at det kan dere også gjøre..

 

og NEI, jeg er ikke samme anonym som tidligere, men gidder ikke skrive under med navn for da får jeg vel aldri svar på mine inlegg;)

 

 

 

[Mamma til tre?]

Har du skrevet under med navn og ikke fått svar på innleggene dine før på dette forumet? Jeg er ikke i mot at folk kommer over angsten sin, jeg bare er lei av all "velykketheten" rundt slike ting. Vi lever i et samfunn som dyrker velykketheten veldig, og det gjør noe at man føler seg ennå mindre når man "feiler"... Det er kanskje noe av mange svar på hvorfor mange ikke vil høre om andre "fantastiske fødsler", som du skriver...

 

Det hjelper min angst like lite at den vanligste dødsårsaken bland jenter mellom 15-19 år i verden er fødsel og barsel, som det hjelper at man nesten IKKE dør av fødsler i Vesten.

 

Angst er "irrasjonalt" i den grad at man ikke styrer den. Derfor kan alt snakket om at fødsler er naturlig/ fantastisk/ det vakreste som finnes (jeg kunne fortsatt) kanskje føles som et ekstra press for mange av dem som ikke føler det sånn...

 

Eller som en jeg kjenner sier ( etter 4 fødsler) like naturlig som tannverk;) Mange som har angst for å gå til tannlegen også, jeg pleier ikke å ha behov for å fortelle dem hvor enkel mine opplevelser hos tannlegen har vært. Men det skal jeg jammen starte med, så skal jeg se om de blir mindre redd...Også her er det forsjell på folk, jeg har boret en gang og trukket en masse tenner uten bedøvelse. Det er jo ikke noe problem for meg, så da er det vel ikke et problem for dem med tannlegeskrekk heller da. Men det hjelper lite at jeg har trukket "løse" melketenner uten bedøvelse, når min venn av meg nærmest måtte sage ut visdomstenne sine.. Han blir jo ikke mindre redd av min "solskinns historie". Det han trenger er litt sympati... og det er alt jeg ber om også litt forståelse:)

[Gjest]

Takk mamma K

 

Godt at du klarer å få sagt det på en så fin og tydelig måte, håper bare de som trenger det leser og forstår inlegget ditt!

Jeg begynner å bli så lei meg av alle disse solskinnshistoriene at jeg klarer ikke lenger å skrive noe saklig tilbake til dem som formidler at jeg burde bare ta meg sammen, gå til pskolog eller lignende. Er så utrolig sårende når de ikke engang vet hvordan min forige fødsel var (der jeg i utgangspunktet ikke hadde noen som helst angst), eller hva jeg har gjordt for å få hjelp etterpå. Har brukt uendelig mange timer hos psykolog uten å få noe ut av det.

Som du sier, så trenger jeg (og mange andre) bare en liten dæsj respekt og forståelse for at det er greit å føle det sånn , og at jeg ikke er mislykket forde jeg har et annet forhold til det å føde som de fleste andre.

Og så er jeg gjerne bedre rustet til å være mer fornøyd med meg selv etter fødselen, uansett hvordan det går.