Hormoner

[Camomilla 75]

Ja da er jeg i gang igjen...

Var skikkelig hormonell i første svangerskap, og kunne gråte bare noen så stygt på meg....

 

I dag satt jeg en time og tutet pga den stakkars babyen som ble funnet død i Stavanger...

Heldigvis har jeg en snill mann som ikke blir så (veldig) oppgitt

 

Er forresten "ny" her nå... mitt første innlegg - men har vært endel inne her og titttet tidligere.

Har termin 1. september, og gleder meg veldig til å bli mamma igjen

[Augusta1976]

Hei og velkommen!

 

Jeg har også termin 1. september, med min/vår første. Hvor mange har du fra før?

Hormonene har jeg virkelig merket masse til, men føler jeg er inne i en litt roligere periode nå... Det er vi glade for alle sammen! Hehe, jeg er ikke så veldig rasjonell alltid.

 

Det jeg synes er vanskeligst nå, er at det er så uvirkelig og annerledes å være gravid enn jeg hadde forestilt meg det skulle være. Jeg har liksom prøvd å være "reservert glad" nå i begynnelsen, fordi det jo er mindre sikkert om alt går bra frem til uke 12. Men så har det bare blitt krøll med følelsene, og jeg klarer ikke å forestille meg at det virkelig er noen der inne, eller glede meg uten å være redd.

Snart har 12 uker gått, og jeg håper jeg kan se litt annerledes på det etter det! Jeg har også lyst til å glede meg!

 

 

 

 

[Camomilla 75]

Hei på deg Augusta!

 

Så morsomt at vi har termin samme dag Regner jo med at den blir flyttet noen dager da jeg kommer på ultralyd - det ble den sist, og da kom snuppa på termindagen .)

Jeg har ei jente på 3 1/2 år fra før, men synes det er like spennende og "rart" å være gravid. Nesten litt rarere egentlig - vet jo hva jeg går til nå.....

Trodde jeg skulle være mindre spent og engstelig denne gangen, men neida... Sist graviditet fikk jeg en ekstra UL i uke 11, og det kan jeg anbefale på det sterkeste.

Skjønner godt hva du mener med at det er veldig uvirkelig å være gravid. De første ukene er jo alt så spennende angående om det skal gå bra med spiren osv.

Kan trøste deg med at etterhvert blir alt veldig "normalt", og du føler deg som en ekspert på å være gravid. Det er jo du som kjenner kroppen din best, og akkurat nå skjer det jo mye nytt og rart med den....

Et svangerskap går veldig fort (det er min erfaring i hvert fall) så nyt tiden så godt du kan. Ikke prøv å føle noe annet en det du gjør. Klart du skal være glad over at du er gravid!!! Som du sier så er det jo ikke mange ukene igjen til vi er over kneika, men jeg anbefaler deg å ta en tidlig UL, for da kan jeg love deg at det "går opp for deg" at det er en liten inni magen

Jeg har vært på første svangerskapskontroll hos legen i dag, og han har sendt henvisning til UL for meg. Det blir spennende!

 

Blir jeg like hormonell som sist, så er det bare å handle inn kleenex...mange tårer over rare bagateller og ikke minst rare drømmer om natten men men, dette er en del av "pakka", vi får gjøre det beste ut av det

 

Klem

[Anonym bruker]

Ja, det er rart å tenke på at det vokser noe inni magen, og vanskelig å skjønne det helt. Da jeg gikk med mitt forrige barn var jeg bekymret hele tiden. Spurte om tidlig Ul men fikk det ikke da. Kan jo spørre om du får det, spesielt med tanke på å få "vekket" deg selv å begynne å glede deg. Men følelsen vil nok komme uansett tenker jeg, når du kjenner det rører seg der inne!

 

Hormonene fucker opp for meg i allefall, de jeg ikke har så mye tolmodighet med får gjennomgå, stakkar! Tårene kan trille bare jeg ser på hotell cæsar..

 

Jeg fikk se babyen i dag, å er mye mer entusiastisk nå enn forrige gang. Trenger ikke se etter det unormale, men bare det at det faktisk er liv der inne, det er jo fantastisk!

 

Lykke til:) Å bare vent, you will be happy!

[Augusta1976]

Så fine svar Takk!

 

Jeg "stjeler" litt positiv energi fra dere så lenge, så kommer jeg sterkere tilbake snart!

 

[Junune]

Hei

Kjenner veldig godt til disse hormonene ja!

Griner for de merkeligste ting.. Og gjett om jeg blir lett fornærmet om dagen...hvis sambo sier noe på feil måte eller i feil tone så kan hele dagen være ødelagt... Heldigvis er han veldig klar over situasjonen og er snill og god som bare dt Har også fryktelig lett for å fyre meg opp for bagateller...da ler han bare

 

Dette er min første og jeg kjenner at entusiasmen rundt det å være gravid varierer veldig....de første dagene var jeg overlykkelig, for vi hadde jo planlagt dette, og ønsket oss det veldig, men etter hvert som vi har fortalt det til de nærmeste er det nesten så jeg ikke vil prate om dt...har vært litt nedfor.. Det er vell blitt litt mer virkelig og veldig mye mer skummelt...det er jo så mye å tenke på... Blir og veldig bekymra av alt jeg leser her inne og da...virker som alle har mistet en eller flere ganger...

Jeg skal på førstegangskontroll i morgen, og kommer nokk til å prøve å lure til meg en tidlig ul...Mye for å bli litt beroliget om at alt er fint med den lille, og litt for å få en "realitycheck"!

 

Etter egen utregning er jeg 7 uker på vei i dag.

 

 

 

[Augusta1976]

Hei igjen!

Det har ikke gått så mange dagene, men mye har forandra seg for det. Jeg gleder meg! =D

I dag er jeg 11+3, og nå tror jeg virkelig på at spiren "sitter fast", hehe.

De mensaktige murringene har kommet tilbake etter å ha vært fraværende noen uker nå. Allikevel er jeg ikke særlig bekymret, slå den! Det er vel som en av dere sa, at man blir "ekspert" på sin egen graviditet etter hvert. Kroppen er jammen snodig og fantastisk!

 

Nå skal jeg lage laks med agurksalat, rømme og poteter til meg og min kjære til middag. Namnam, jeg er et matvrak!

Ha en fin dag!