Skulle begynt på uke 16 i dag...

[Anonym bruker]

Babyen skulle vært 14 centimeter lang og veie 105 gram. Jeg skulle hatt 177 dager igjen til termin... Istedet sitter jeg her med flat mage... gått ned 5 kilo siden aborten i desember... gråter hver gang jeg er alene hjemme.. orker ikke le av spøkene og idiotskapen til typen min lengere.. tror han synes jeg begynner å bli kjedelig... Tror han skjønner noe... spør ofte... har du grått?? Er du lei deg... Men stoltheten min gjør at jeg alltid svarer jeg har det fint... Han var jo så overlykkelig da vi tok abort...

 

Jeg skulle begynt å glede meg til ultralyd... kanskje kjenne at buksene ikke passer lenger... Har ikke fått til å fjerne profilen min fra barnimagen enda... er innom hver uke å titter på hva det står.. hvor stot babyen SKULLE ha vært...

 

Før skulle jeg sldri bli mamma.. iallefall ikke før jeg var langt over 30... så ble jeg gravid.... Jeg skulle blitt mamma om 25 uker... men valgte å skylle babyen min ned i do.... Mitt første barn....

[Gjest]

Hei HI!

 

Jeg vil takke deg for at du legge inn dette innlegget, det er flere her inne som står i den situasjonen nå som du var i før du tok abort. Kanskje du kan hjelpe dem å se hvor viktig det er å gjøre bestemmelser over sin egen kropp, uten påvirkning utenfra, uansett hva det gjelder.

 

Jeg tror ikke at det er stolthet som gjør at du ikke vil si noe til typen din, jeg tror det er svakhet. Hvis du hadde turt å fortalt han om følelsene dine nå, tror jeg at det hadde hjulpet mye på din sorg.

 

Jeg syntes at det er på tide at du tenker på deg selv nå, det tror jeg kvinner generellt er for dårlig til!

 

Håper at du kommer over dette snart og at du får luftet følelsene dine, enten for kjæresten din eller noen andre!

[romantique1984]

Enig med Elisabeth`77 om at det er viktig å fortelle om hvordan dette føles,det er viktig å ta hensyn til seg selv i en situasjon hvor man må velge for/imot abort. Prøv å snakk med kjæresten din om dette, fortell han at du føler savn -at du tenker mye på babyen du skulle hatt inni deg nå..

 

Klem til deg

[Anonym bruker]

skulle gjerne snakket med han om det. Men er så redd for at han skal gå fra meg da... han vil absolutt!!!!! ikke ha barn....

[Miss Honey]

jeg skulle også egentlig ta abort. hadde ingen grunner til å beholde barnet. men det ble så utrolig vanskelig. da jeg var på sykehuset gråt jeg hele tiden og jeg fikk ny time om en uke for å tenke litt til.

jeg fikk også litt informasjon om amathea som kan hjelpe deg etter en abort.

du MÅ ha noen å snakke med hvis ikke kommer dette til å følge deg resten av livet! når du ser 2åringer, 5-åringer kommer du til å tenke at sånn hadde ungen min sett ut idag.. ring amathea 81532005 og si du kunne tenke deg et møte. (det er gratis!) de kan hjelpe deg til å bli fornøyd med det valget du har tatt.

heldigvis da jeg leste i brosjyren så jeg at de hjelper deg mye dersom du velger å beholde barnet også. og da ombestemte jeg meg. heldigvis. jeg er veldig glad for innlegget ditt her for det gjør meg bare enda mer sikker på at jeg gjør det riktige. takk!

 

uansett om du velger å ta kontakt med amathea eller ikke så MÅ du snakke med noen.

jeg tror det beste er å snakke med typen din. han går jo ikke fra deg! selv om du kjenner at det er vanskelig nå betyr jo ikke det at du prøver å bli gravid igjen! hvis han ikke forstår det så forklar han det. og du kan bare prøve å forklare han at du trodde ikke det kom til å bli så vanskelig men det har noe med kvinnelige instinkter eller noe. så nå er det noe du savner og du har det vanskelig. han kommer sikkert til å forstå.

lykke til videre anonym!