Noen som har opplevd at en abort starter med at vannet går ? Mistet på onsdag i uke 16

[cilles]

Hei

Mistet den lille babyen min på onsdag. Vannet gikk og kom masse blod. Ble ganske kritisk for det tok så lang tid å få ambulanse fra legevakt til sykehus, og de skjønte ikke helt hvor mye blod jeg mista. Endte opp med å miste omtrent 2 liter blod, og hadde blodtrykk på 60/30. Så lei meg for at de ikke kan finne ut hva som hadde skjedd, for fosteret kom nok ut på legevakta, de sa bare at det var en kjempestor koagel, og kasta alt i søpla med trusa mi og bleier og alt. Skulle så gjerne visst hva som skjedde, hvilket kjønn osv. Har tenkt på det etterpå og syns det var merkelig at det skjedde slik med vannet som gikk. Har mista før - i uke 8 - og da var det mer vondt i magen, og så kom fosteret ut etterpå. Denne gangen var det liksom ikke noe forvarsel, bortsett fra at slimproppen nok gikk en times tid før vannet kom, for det var så mye slim da jeg var på do litt før. Vil så gjerne bli gravid igjen med en gang, og savner sånn babyen i magen...

[Lillespire ღdesemberbabyღ]

Hei.

Så utrolig trist, da.. det må jo være helt grusomt å miste så seint.

Føler med deg! Har du noen som støtter deg nå? Får håpe det.

Stor trøsteklem fra meg.

[dinadina]

Stakkars jente! :-(

 

Jeg mistet selv i MA i uke 13 i desember, og kjenner fortsatt på savnet etter babyen i magen. Jeg ringte tilbake til sykehuset etter utskrapningen for å høre hvilket kjønn babyen hadde, men det var det ingen som ville eller kunne svare på. Kanskje like greit, tenker jeg nå...

 

Du mistet på en veldig dramatisk måte, og jeg håper du har god støtte av folk rundt deg.

 

Varme tanker!

[duracellmamma]

hei...

 

utrolig trist å høre, og hvertfall hvis man har vært gjennom det selv...

vannet mitt gikk i uke 18 men fødte ikke før i uke 24, med tvillinger..

man får heller aldri vite hva som gikk galt...

 

send en pm hvis du vil snakke

[Luddes mamma]

Kjære cilles. Så utrolig trist å lese. Må ha vært en veldig dramatisk og grusom opplevese.

 

Jeg mistet selv for 3 gang i desember. Var i uke 14, og oppdaget det under en UL. Abortere mens jeg satt på toalettet på sykehuset før utskrapning.

Siden det var 3 gangen, ble fosteret sendt til obduksjon. Fikk svaret for noen uker siden, og det var en jente. De skal også teste for kromosonfeil, men det svaret har ikke kommet ennå.

 

Har du fått tilbud om en oppfølgning? Med tanke på hvor langt du hadde gått, skulle man tro at du bør få det.

 

Ønsker det lykke til videre. Du går gjennom en utrolig tung tid, og vil gi deg en stor trøsteklem!

 

 

[cilles]

Tusen takk for fine tilbakemeldinger. Det er så godt å lese om andre som har vært gjennom det samme, selv om jeg skulle ønske at ingen skulle oppleve dette. Har ikke fått tilbud om oppfølging, men har en avtale om psykologbistand gjennom jobben som jeg evt kan benytte. Føler at det foreløpig går greit, men det er jo fortsatt helt ferskt. Merker at jeg er utrolig sårbar når jeg ser babyer osv. Skulle så gjerne ha visst hva som gikk galt. Har så veldig lyst til å bli gravid igjen med en gang. Kommer nok til å bli tøft den første tiden. Tenkte meg liksom trygg jeg da det hadde gått så lang tid. Nå blir jeg sykmeldt ut februar, for å få opp blodprosenten min. Den er bare 8 nå, og må opp til 12,5 pga jobben min. Tenker også å muligens begynne igjen i 50 % for å ta en rolig start. Har noen av dere blitt gravide relativt kjapt etter aborten ? Noen som vet hva som er anbefalt ? Tusen takk for støtten. Klem

[Anonym bruker]

Heia lille venn=)

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver...nesten identisk med min siste abort....Den begynte også med at vannet gikk,deretter masse masse blod...fosteret kom på toalettet på sykehuset...var 15 uker på vei...og det var min 3 abort...man føler seg så utrolig maktesløs i en sånn situasjon...min gynekolog anbefalte å vente i 3 mnd med å bli gravid igjen pga at slimhinnene skulle få bli normale igjen...sjangsen for abort skal visst være noe øket om man blir gravid igjen før man er kommet nn i normal syklus igjen...dette er bare det jeg har fått beskjed om,det finnes nok mange versjoner om hva som er best...Jeg skjønner fortvilelsen din..man venter bare på den "magiske" 12 ukers grensen også skal det gå så veldig galt...grusomt!!

Tenker på deg....klem klem

[Luddes mamma]

Hei, din historie er veldig lik min. Mistet for 3 gang i desember. Skulle inn å ha utskrapning etter en MA i uke 14, og fosteret kom ut mens jeg satt på toalettet på sykehuset... Helt grusomt...

 

Har du fått noen utredning i etterkant? Ble fosteret ditt obdusert?