Pappa'n i barnehagen?

[Anonym bruker]

 

Faren til sønnen vår jobber i barnehage, og i den forbindelse så lurer jeg på om det er en god ide at sønnen vår starter i denne barnehagen...?

 

Eller er det kanskje bedre for hans utvikling å gå i en barnehage der en av foreldrene hans ikke er tilstede hele tiden..tenker at han kanskje blir veldig "avhengig" av det, eller kanskje er det kjempebra...

 

Er litt i tvil. Noen som har noen erfaringer?

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min gikk i samme barnehage som moren hans jobbet i. Dette gikk veldig bra, de hadde klare regler på at når de var i barnehagen så passet mammaen på alle barna, men når de var hjemme så var hun "bare" guttene sin mamma. Var en del som kalte henne "mamma" i barnehagen

 

Mannen min og brødrene hans har ikke tatt skade av at moren jobbet i barnehagen deres. De er alle selvstendige vesener som flyttet hjemmefra når de skulle studere, har klart å bo for seg selv over lengre tid, kan vaske sine egne klær og lage sin egen mat

 

Tenk så kjekt for gutten deres at pappa er tilstede, samtidig som han får utfolde seg blant andre barn. Blir jo det beste av to verdener!

 

Jeg ville nok søkt gutten inn i den barnehagen!

[Anonym bruker]

Det kan gå begge veier. Kommer ann på både pappaen og barnet.

 

Samme avdeling-base er ikke å anbefale.

[Anonym bruker]

jeg jobber i samme barnehage som barna mine...de er på to ulike avdelinger...og jeg er på en tredje avdeling.... det er kjempepraktisk å ha de "på huset"...og i praksis ser jeg dem nesten ikke i løpet av dagen...av og til i utetiden på ettermiddagen...men nesten ikke da heller.... min avdeling er på tur , de er på tur, de har inne formiddag eller ute formiddag...eller vi har inneformiddag eller inneettermiddag.....

 

 

er også viktig å være tydelig på at det er de voksne på guttens avdeling som trår til når det blir vanskelige situasjoner. Som foreldre skal man slippe å måtte ta det med sitt eget barn...det har fungert strålende hos oss. De voksne er ikke redde for å "irettesette" mine barn selv om jeg står en meter ifra.,..men det betyr jo også at jeg må "backe"...og ikke blande meg i alle ting.... og heller ta opp ting "ordentlig"..gjennom foreldresamtaler..og ikke over bordet på lunsjrommet...

 

Jeg synes det er BARE positivt...og ville ikke hatt det annerledes..man får en unik mulighet til å ta del i barna sitt liv..uten å måtte ta " ansvaret" hele dagen...om du skjønner meg....