Et lite spørsmål...

[jkristin81]

Nå er det 3 uker siden utskrapning og de første 2 ukene gikk greit etter forholdene. Fungerte da i allefall. Har vært i jobb siden 3 dager etter utskrapning, men for en uke siden ble jeg skikkelig deprimert. Som en sen reaksjon på det hele. Var i jobb men med klump i magen. Har gråte og gråte og gråte.... Virker som kroppen liksom bare må få det ut for det er bare gråt og ingen tanker. Nå holder jeg meg hjemme fra jobb i dag og i morgen. Er helt utslitt og har vel nådd bunnpunktet føler jeg. Til dere som har vært i gjennom dette; når man føler man har gråte seg helt tom, går det snart oppover igjen da? Orker ikke det her jeg...

[Mikkemafian]

Her går det i bølgedaler. Det er 5 uker siden aborten, og jeg var helt knust de første 2 ukene. Så begynte jeg på jobb igjen etter juleferien, og hadde et vanvittig høyt tempo for å døyve litt, tror jeg. Satt ikke i ro et øyeblikk, og sprang rundt hele dagen. Så kom reaksjonen igjen denne uken. Nå er jeg generelt flat i følelseslivet. Ble ikke spesielt glad da mannen kjøpte parfyme til meg, også yndlingsparfymen min!! Ble ikke spesielt lei meg når Norge tapte kampen om semifinalen./pleier å være veeldig engasjert) Så nå er jeg helt tom.. Føler at jeg ikke har noenting å gi, er ikke interessert i å være sosial. Orker ikke reise til byen og shoppe, vil bare være hjemme, og helst alene... Men det er nok bare en fase.. Det kommer til å gå over for begge to før eller senere...

[J -76]

Det er en psykisk påkjenning å miste, tror vi bør tillate oss at humøret svinger fremover. Det er 4 uker siden min utskrapning i går. Jeg var fullstendig knust den første tiden, og siden har humøret svingt fra dag til dag. Jeg har vært mer trist igjen de siste dagene, men tror det henger sammen med at jeg venter på mensen og er stresset på at den må komme snart.

 

For meg er det slitsomt med all denne ventingen som MA bringer med seg. Hadde en tidlig SA i forrige prøverunde og da ble jeg kjapt gravid igjen, denne gangen synes jeg tiden står stille........

Klem til dere begge, forsøk å være gode med dere selv! Vi trenger det nå!

[dinadina]

Det er åtte uker siden min MA, og jeg svinger fortsatt. I dag fikk jeg vite at nok et vennepar venter barn til sommeren, og da ble jeg helt utslått igjen. Jeg har forberedt meg selv på at jeg nok kommer til å ha det slik til at termindatoen er unnagjort (midten av juni).

 

Men ja, det blir nok bedre. Med tanke på alle de kvinnene som går gjennom dette, og reiser seg igjen - så vil nok vi også klare oss. Men, det er lov å sørge, og hvis man ikke tåler en hektisk hverdag - så er det riktig å ta en pause.

 

Varme tanker til dere alle!

[lissi33]

Her også, helt jævli! En mnd i dag siden jeg fant det ut. Er veldig opp og ned. Alt jeg ser på tv eller leser på pc minner meg om et eller annet som gjør meg deppa. Stakkars samboeren min om dagen

Han er tolmodig oppi dette heldigvis og trøster så godt han kan.

 

Vært den tøffeste mnd i mitt liv føler jeg, og jeg har vært gjennom en vinterstorm før. Veldig trist inni mellom. Men godt poeng det der som blir sagt over at denne ventetiden gjør meg gal. Jeg har rester etter to hjemmeaborter og en utskrapning. Kan ikke prøve på nytt før det har kommet ut. Hater å gå sånn her. Hater å være så nedstemt.