Gå til innhold

Søster på 14 som er gravid imens eg prøver å bli det... HVA GJØR EG???


lene86k

Anbefalte innlegg

Hei eg er 22år, og eg og min samboer på 24 har bestemt oss for å få barn... JIPPI for oss.. Men så ringer mamma å forteller at min søster på 14år er gravid med sin kjæreste på 17år..

Eg vil virkelig være en god store søster å støtte henne og alt det dere, men eg kan virkelig ikke hjelpe for at eg er sjalu på min søster..

Det er eg som er eldst i søskenflokken/generasjonsleddet og har hele tiden vert innstilt på å være den i mitt generasjonsledd som skulle være først ute med barn..

Eg føler bare eg må få duskutert dette med noen:) noen her som har erfaring med så unge søsken/venner/selv har fått barn??

Kan noen gi meg noen tips om hvorda eg som storesøster skal håndtere dette???

 

Fortsetter under...

den er litt kjiip! skal ho beholde? skjønne god du er litt lei og sjalu! men du må bare tenke positivt- tenk på alt dere kan lære av hverandre mens dere går gravide og så kan dere hjelpe hverandre når barna er født..

dette går bra skal du se :-)

Er det virkelig noe å være misunnelig for. Et fjorten år gammelt barn som er gravid? Jeg skjønner at du tenker at du skulle være den første med barn. Alder og det hele tilsier dette. Allikevel ble det annerledes. Dette kan du ikke gjøre så mye med, annet enn å ta tiden og fornuften til hjelp, og stille deg inn på å bli tante. Det er forøvrig en kjempekoselig rolle å ha! Uansett er det flott at du faktisk tør kjenne på sjalusien, anerkjenne at den er der. Snakk med din kjære om dette. Jeg tror nok din søster og dine foreldre har mye å ta inn over seg nå.

 

Du og din kjære vil høyst sannsynlig bli gravide innen relativt kort tid. Dere er voksne, innstilt på dette, du er høyst sannsynlig ferdig med videregående, kanskje studerer dere også, og har styrken og alder til å jobbe eller studere videre. Tenk hvor mye bedre rustet dere er.

 

Støtt søsteren din, dersom hun bærer frem barnet. Hun trenger det. Hun er selv et barn, sannsynligheten for at hun blir alenemor er veldig stor (17 år gamle gutter er ikke så veldig modne og stabile), og hun er i ungdomsskolen! Hun vil høyst sannsynlig møte fordommer blant elever på skolen, og ellers i lokalmiljøet, hun er selv i en alder hvor hun enda ikke helt vet hvem hun er og hva hun vil, og hun skal på toppen av det hele starte et liv som er svært forskjellig fra vennene sine. Å bli tidlig mamma, betyr også at man må gi avkall på mye som har vært selvfølgelig. Venner, fester, å styre som man selv vil, man må bli bråvoksen. Det er tøft det! Foreldrene dine vil nok også måtte hjelpe mye til, og det er nok et sjokk for dem at deres lille søte datter skal bli mor så tidlig. En graviditet hos deg, vil nok ikke utløse de samme bekymringene som de nok har for din søster.

 

Så snakk med samboer om de vonde følelsene, tenk over hvor heldige dere er som er voksne når dere får barn. Når du blir gravid, vil du nok le av deg selv som var sjalu, selv om det er en høyst reell følelse nå. Støtt din søster så godt du kan. Om du ikke klarer å være så mye rundt henne akkurat nå, så vent til følelsene dine har roet seg. Snakk med dine foreldre dersom de har behov for det. Dette er nok vanskelig for dem.

 

Men mest av alt. Lykke til med prøvingen og din nye rolle som tante.

jeg var 16 når jeg ble gravid å min eldre søster hadde da prøvd en stund og også mistet.. jeg vet ikke hva hun tenkte inni seg men hun støttet meg fullt å helt ut, mine foreldre støtter meg ikke så om hun ikke hadde støttet meg heller vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.. jeg vet nok a hun syntes det var rart at hennes 7år yngre søster fikk barn først men hun gledet seg veldig.. nå ble hun gravid litt etter meg så jeg fødte i august å hun i desember så det var jo veldig koselig:D jeg følte også litt skyld ovemfor henne siden hun hadde mistet å slikt.. syntes du bør støtte søsteren din, det er et tøft valg når hun bare er 14. noen ganger skjer ikke ting slik som man tror å slik er det bare.. du blir nok gravid en dag du også;)

Eg støtter min søster til det fulle og sjalusien eller hva eg skal kalle det har roet seg mye etter å ha pratet med mamma og min samboer om dette. Eg skal hjem om en ukes tid og gi gullungen min en stor klem og eg har alerede sagt at eg er der 100% vist hun virkelig vil dette. Eg bare håper hun forstår realiteten i hva ho har bestemt seg for å gjøre (altså beholde).

Heldigvis for henne sto mamma i samme situasjon som hun gjør nå, mamma ble gravid med meg som 14 åring og det gikk kjempe bra til tross for at familien gikk imot henne.

Søsteren har mamma, far sin og meg rundt henne og støtter henne.

Er bare utrulig tøft å tenke på at lille gullungen som eg byttet bleie på når eg var liten og som eg skulle ta med på fest å lære om livet nå skal få lære det på den tøffe måten.

Eg håper eg blir gravid fort så eg har større forståelse for hva hun går igjennom og kan gå igjennom det sammen med ho.

Eg elsker den jenta mer enn enn noe annet..

 

Takk for råd og historier. Hjelper å se at andre har klart det.

Eg er bare så redd for at hun ikke er så klar for dette som hun tror.

det e bra:D ja jeg forstår jo at du ikke syntes hun skulle oppleve noe slikt.. veldig bra at foreldrene deres støtter henne.. mine prøvde å tvinge meg til abort noe som var veldig sårt for meg:(

håper det går bra med henne å lykke til med prøvingen:D

Annonse

Hun er nok ikke så klar for det som hun tror. Å få barn tror jeg man omtrent aldri kan forberede seg på, men litt erfaring hjelper alltid.

Jeg ble gravid da jeg var 16 år, jeg var veldig sikker i min sak da jeg beholdt barnet, og jeg har aldri angret på det siden. Jeg anser meg selv for å være ganske fornuftig stortsett, men det er likevel umulig å forberede seg selv helt på hvordan det er å få barn. Hvordan det er å stå med en liten vakker baby i armene, som man skal lære å kjenne og ta vare på. Det er noe som er så stort at man på mange måter ikke kan bli klar før man står midt oppi det.

Men heldigvis går det nesten alltid fint når man plutselig står midt oppi det.

OI, det var jo en veldig spesiell situasjon! Har selv en bror på 16 år og det hadde vært veldig rart om han også skulle ha fått barn nå!!

Jeg tror søsteren din trenger MASSE støtte nå, og det ser jeg jo at du vil gi henne:-) Hvis du snart blir gravid så kan nok det hjelpe dere begge, for da kan dere gå gjennom det sammen, og du kan kanskje gi henne et forbilde? Det du er "heldig" med er at dere antageligvis får ganske jevnaldrene barn som blir søskenbarn, det er jo veldig gøy for både dere og barna. Selv om det er en spesiell situasjon så må man vel bare se det beste i det...

 

Jeg har selv en søster på 25 år som ikke kommer til å få barn på sikkert 10 år. Og jeg syns det er veldig synd at barna mine ikke kommer til å ha jevnaldrene søskenbarn å være med, men men...

 

Ville bare si lykke til! Søsteren din har MASSE å gå igjennom nå. Tenk så mange stygge blikk hun kommer til å få, og sikkert mange sårende kommentarer(håper ikke det skjer, men tror nok en del folk vil reagere når de ser/hører om en 14 år gammel gravid jente). Hun er heldig som har en søster som bryr seg og kommer til å støtte henne:-)

  • 3 måneder senere...

ja hei, her er jeg :-)

15 og gravid.

veldig ung, men dette klarer jeg.

jeg syns du burde støtte lille søsteren din.

det ble en liten uhell.. men dette klarer hun!

jeg har selv en store bror som netopp har blitt pappa.

jeg vet at han er sint på meg, og det viser han veldig ofte.

og tro meg, it feels like shit. jeg er nå i uke 35 og jeg trenger mye støtte og det trenger lille søsteren din også. jeg forstår nokk at du er sur fordi hun ble først gravid og i denne alderen, men det har allerede skjedd. man kan ikke noe for det akkurat nå. but show your love too your sister, hun trenger det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...