Jippi, endelig kjenner jeg liv der inne!

[baby84]

Har lenge lagt meg på rygg om kvelden for å kjenne etter de små sparkene som de fleste higer etter å kjenne. Men nei..For tidlig sier kjæresten min. I går natt la jeg meg på magen, og kjente akkuart før jeg sovnet noen bevegelser i magen. Litt nedenfor navlen var det som om noen kilte meg fra innsiden av. Det varte bare en liten stund, men en utrolig artig opplevelse:) Er i uke 17, så ble litt urolig at vi ikke har kjent livstegn fra den lille. Men siden det er den første, så kan det jo ta lang tid før man kjenner spark!

Nå er det bare 2 uker til UL, og da får vi vite kjønnet:) Forhåpentligvis:)

 

Flere som kjenner spark?

 

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Så herlig da! Det er fantastisk når man kjenner at den lille "er der". :-) Jeg har kjent kriblinger og bobling i et par uker (uke 16 nå), men først de siste dagene at det har vært tydelige bevegelser. Har som du vært litt urolig og ventet veldig på de første livstegnene, for med nr 1 kjente jeg bevegelse fra uke 14, og det stresset meg at alle mente at jeg burde kjenne det tidligere med andremann. Men i dag skal jeg på ultralyd igjen, så da får jeg se den lille - det blir godt! <3

[meandmylittle]

Så moro!!!:-) Jeg er like langt på vei som deg og skal også på ul om 2 uker,men er litt usikker på om jeg har kjent den lille. Her om dagen lå jeg på ryggen og kjente på magen før jeg sovnet og da var det akkurat som at den "knipset" på inniden av magen,altså der hvor babyen ligger nedenfor navelen. Jeg kunne kjenne dette på utsiden,så hadde samboeren hatt hånden sin der,hadde han nok kjent det han også! Men den kilingen og boblingen alle snakker om,har jeg aldri kunne kjenne.. Men tør liksom ikke tro det er den lille heller og tenker som regel av det er luft som gjør det. Men akkurat den kvelden var litt "annerledes".

 

[Staark]

Jeg skulle til å skrive samme innlegg:)

 

Jeg har en stund følt litt bevegelse, akkurat som om babyen snur seg rundt, eller gnir seg mot livmoren. Har vært litt usikker på om det var noe jeg innbiller meg, men jeg tror ikke det. Igår kveld da jeg satt her foran dataen, så skvatt jeg til da telefonen ringte. Da kjente jeg på en måte litt "motstand" i magen da jeg reiste meg opp, akkurat som om babyen lå akkurat i veien og jeg dyttet den bort med bevegelsen min.

Om kvelden lå jeg i sengen og kjente etter, trykte litt forsiktig og bare ventet. Da fikk jeg respons fra minien, små spark, svake men tydelige! Å så glad jeg ble! Kjente det utenpå med hendene:) (Har lite fett akkurat der jeg kjente, så jeg kan kjenne en del av livmoroverflaten veldig godt). Satte meg ned her, og drakk litt brus (fy!), og jammen sparket ikke minien da også :)

Åååå, det er så deilig å kjenne liv!!!

Jeg skal på ultralyd for å finne termin neste uke, håper og tror jeg får vite kjønn også da:) (Er minst 14 uker nå...)