Bare 1 barn?

[Anonym bruker]

Er det flere her inne som ikke orker tanken på å få en til? Eventuellt å vente leeenge til nestemann??

 

Føler det bare er jeg som tenker slik blandt mine venner/bekjendte...

[Anonym bruker]

For mine venner er det en selvfølge å få flere barn, dette snakket de om når de var gravide med førstemann!

 

Jeg for min del kunne tenke meg ett barn til, men det kunne ikke kroppen min, hadde mange komplikasjoner sist som rett og slett ikke er sundt å gå gjennom en gang til.

 

Får vi et barn til vil det ikke være planlagt, eller så blir det adopsjon, men kunne tenke meg et barn til om et par år kanskje hvis jeg bare kunne velge uten tanke på helse.

 

Jeg nyter og er glad for det ene barnet vi har fått, og klarer meg lenge med det eneste er at jeg har selv søsken, og vet hvor verdifullt det er, men da er det opp til oss som foreldre å gjøre det beste ut av det blir det et enebarn

 

[Anonym bruker]

jeg skal bare ha et barn! Det var planen før vi ble gravide, og har ikke endret seg. Ikke det at jeg ikke synes det er fantastisk med barn, men det er også veldig slitsomt, og jeg ser ikke helt at det blir dobbelt så stas med to, liksom ... Bare dobbelt jobb ;-).

 

Får vel signere annonym, for det er vel ikke helt stuerent det jeg sier. Huffa ;-)

[arena]

Endelig noen som jeg kjenner meg igjen i! Man får IKKE mye støtte når man sier man bare vil ha 1 barn. Kunne tenkt meg å snakke med noen som har valgt kun 1 barn og er fornøyd med det, etter maaaange år også! Er jo litt redd for å angre senere...........

 

Den eneste grunnen de kommer med, er at "sønnen din kan jo ikke være alenebarn, han må jo få søsken"! Er dette den eneste grunnen å få et nytt barn? Skal man glemme at man ikke orker all jobben, at det går utover forholdet, at man kan glemme å møte venner så ofte man kan når man kun har 1 barn, at det er vanskeligere å få barnevakt for 2 barn.

Jeg elsker sønnen min på 1 år, men føler også at det kun blir dobbel jobb med flere. Min søster sier jo også "1 er som ingen, 2 er som 10".

 

Hmmmmm..............

[Anonym bruker]

Hei dere. Jeg skjønner dere utrolig godt jeg.

Jeg har selv 2 barn, en på 2 og en på 4. Og ja, en er en og 2 er ti.

Det har vært den mest slitsomme tiden i mitt liv. Jeg angrer på ingen maåte ikke, men hadde jeg vist det jeg vet i dag, tror jeg jammen det hadde blitt med kun 1 her og. Må legge til at det er litt spesielt med begge to, da de har vært mye syke og farting til forskjellige utredninger og alle de bekymringene som følger med det. Heller ikke familie rundt oss.

 

Men dette vet jo man aldri på forhånd og jeg elsker de jo masse begge to.

[Gjest]

Ut av skapet! Jeg har aldri drømt om store barneflokker. Mannen min og jeg har hele tiden vært enige om å ha ett barn. For å være ærlig så var vi slettes ikke sikre på om vi skulle ha barn i det hele tatt, og ventet derfor leeeenge med det.

Det første året med baby var helt grusomt; jeg fikk fødselsdepresjon, og det hendte at jeg regelrett angret på at jeg fikk barn. Nå ser det lysere ut, jeg føler meg takknemlig for å ha fått lov til å være mamma til en så fin unge. Og er utrolig glad i barnet mitt!!!! Men flere skal vi altså ikke ha. Så nei, anonym, du er ikke alene.

[Anonym bruker]

HI her:) Er litt lettet for at det er flere som føler det slik som meg:) Jeg skal ikke utelukke at det ikke kommer en til, men det blir iallfall mange år til enda..

Jeg synes det er forferdelig slitsomt, selv om jenta mi er veldig snill...

 

Mannen min er hjemme bare halve året (offshore) Så jeg er mye alene, og det kjenner jeg sliter på meg. Ikke har vi barnehageplass heller..så det er mye hjemmesitting..

 

Syt syt syt..hehe.. Jenta mi er selvølgelig det største som har hendt meg, og jeg elsker henne over alt..

Men føler det er sånn tvang om at man må ha mer en 1 barn..at det er egoistisk, stakkars enebarn osv osv...

 

Det hadde jo self vært annledes om jeg hadde en mann som kom hjem halv fire hver dag.. da hadde jeg fått den avlastningen jeg trengte også..

[Gjest Gul stjerne]

Blir nok bare en på oss også, selv om vi har det veldig flott og ungen er fortryllende. Så melder meg inn i klubben ;-)

[petite fleur]

Den ene dagen vil jeg ha en til, den neste er det det siste jeg vil...Synes det er fryktelig slitsomt til tider (samboeren min er sengeliggende med prolaps på niende måneden nå, og hvis ikke han blir ordentlig frisk noengang, blir det definitivt ikke flere), men tenker det hadde vært fint med 2 i ferier og når de blir voksne osv. Tiden vil vise...

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og må bare si at selv opplevde jeg IKKE at en er om ingen og to err som ti! Jeg synes den store overgangen var å få førstemann! Hadde ingen anelse om at det var sp mye "jobb" å få barn.

 

Men da nr to kom syntes jeg alt gikk s veldig mye lettere. Jeg hadde fire år mellom de to eldste, og det var utrolig lettvint. Da var storegutten så stor at han skjønte det meste og klarte mye selv. Det var utrolig harmonisk fra dag en.

I dag er de to og seks år gamle og har MYE glede av hverandre. Dersom man tenker på hvor mye "jobb " det er så er det lettere å ha begge enn p bare hatt eldstemann, for de leker så mye sammen!

 

Har også en liten på en mnd. Fantastisk! Men merker det er litt mer slitsomt når de to minste bare skiller i underkant av to år...

 

Men det er herlig!

 

Det er viktig å velge ut fra hva man ønsker! Ingen barn har vondt av å være enebarn, de treffer jo andre barn likevel.

 

 

[Gjest bissen]

Jah..ofte vil jeg bare ha ett barn, men jeg har tvillinger, så der var den kjørt:)

[Anonym bruker]

Enebarn er bortskjemte, veslevoksne - og ofte ensomme. Kanskje man burde vurdere søsken for barnas skyld....

[Anonym bruker]

Hvilket grunnlag har du for å si det?? Det er vel alt etter hvordan oppdragelse h*n får??

[Anonym bruker]

enig, dt kommer an på oppdragelsen!

er selv enebarn, men jg vil at datteren min skal få søsken.

søsken har masse glede av hverandre i oppveksten og når man blir eldre. akkurat nå er det mye sykdom og sykehusopphold i familien, og jeg kjenner det hadde vært godt å ha søskn å dele byrden med!!!

 

så her blir det flere barn uansett!

[Anonym bruker]

Jeg tror at dersom man er enebarn så får man en ganske annerledes barndom/oppdragelse enn de som har søsken. Når det er sagt trenger det ikke være noe dårligere, bare annerledes.

Dersom man har et barn vil barnet få en helt annen type oppmerksomhet. De vil snakke med foreldrene om altmulig i stedet for søsken. De vil alltid ha god tid til å hjelpe, eks ved påkledning osv.

Ofte blir de veldig flinke til å snakke og forklare hve de tenker og føler, fordi de snakker mye med voksne...

 

Har selv noen venninner som har bare et barn og det er tydelig å se hvor annerledes det er, MEN de er ikke bortskjemte likevel:) Og de er like flinke til å leke med andre barn osv...

 

Så, foreldre kan velge hva de har LYST og overskudd til:)

 

Men ser selv at mine barn har UTROLIG stor glede av hverandre!

[Hva skjer'a?♂]

Vi har en datter på 14 år og en sønn på 17mnd, på en måte 2 enebarn:) Jeg synes det er helt fantastisk og ikke ha flere barn som trenger og krever/ sloss om den samme typen kontakt og oppmerksomhet. Vi har tid og overskudd til å være gode foreldre og ikke minst til å være kjærester. Helt topp!

[noLadyjustME]

Jeg har et barn, og skal ikke ha flere..

Tror mye av det kommer av at jeg rett og slett ikke har lyst å gå gravid og alene igjen..selv om det selvsagt ikke trenger bli slik en gang til, så ser jeg med skrekk tilbake på den tiden..skulle ønske det var med glede..Har selv 5 søsken, så jeg vet hva det vil si å ha glede av søsken, men jeg syns selv jeg klarer å gi sønnen min det han trenger av omgang med andre barn på hans alder og søskenbarn blant annet.

[År og dag]

Jeg har flere barn, men kan forstå at folk bare vil ha ett barn, evt ha langt mellomrom mellom barna. Småbarnsperioden kan være utrolig krevende, og det er ingen tvil om at jeg og mannen min hadde mer energi til parforholdet da vi hadde ett barn enn nå når vi har flere. Har lest litt forskning, og par med 1 barn er visstnok lykkeligere og mer tilfreds med livet, i alle fall når barna er små, enn par med flere barn. Men jeg tenker at når småbarnsperioden er over vil barna ha mye glede av hverandre, og vi voksne vil ha mer tid til egne interesser og parforholdet.

[Anonym bruker]

Har allerede 2, så litt sent å angre nå. Men må bare si at hvis jeg skulle valgt om igjen, hadde jeg iallefall ikke fått nr 2 så tett (de er nå 1 og 3). Hverdagen er utrolig slitsom, med en trassig 3 åring og en 1 åring som må passes på konstant.

 

Forstår godt de som bare vil ha ett barn!