Gå til innhold

Definisjonen på alenemor?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva tenker dere når dere hører ordet "alenemor"? Jeg funderer litt på dette etter å ha hørt veldig forskjellige kvinner bruke benevnelsen.

 

Ta feks to skilte, single kvinner med barn. Den ene har en eks som ikke er skikket til å ta seg av barna og som aldri har barna på samvær. Denne moren har et avlastningshjem for barna hver 3. helg, that's it. Den andre moren har en eks som har barna 50 %, eks'en stiller opp på alt av barnas fritidsaktiviteter, oppfølging av skole, halvparten av utgiftene osv. Vil du kategorisere begge kvinnene som "alenemor"?

 

I mitt hode virker "alenemor" som en som nettopp er alene, en som må stå for hele (eller nesten hele) oppdragelsen, oppfølgingen og ansvaret.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har hovedomsorgen for vår datter som er 2 år. Hun har vanlig samvær med pappaen annenhver helg. Jeg vil kategorisere meg for alenemor.

Skrevet

Ja, jeg vil også kategorisere deg som alenemor, du har hovedansvaret og må "bære den tyngste børen", for å si det sånn.

 

Men ville du følt det samme om mannen din gjorde halvparten av all jobben med barnet?

Skrevet

Den som har hovedomsorgen er alenemor. Dersom en har 50/50 så mener jeg at en ikke er alenemor. Dette sier jo NAV også, i og med at en ikke får støtte som alenemor med 50/50. Det NAV gir støtte til for enslige førsørgere, det er det som er enslige forsørgere.

 

Jeg har avlastning hver 4. helg og det er det. Far stiller ikke opp annet enn å ha eldste ca 4-6 helger i året. Han har heller ikke foreldreansvar.

Skrevet

Om en tar utg. pkt i hva NAV sier er en vel ikke alenemor om en praktiserer 50/50. Likevel ville jeg nok kanskje brukt denne beskrivelsen om meg seg dersom jeg var i den situasjonen. Kjenner flere fedre som har barna 50/50 og jeg kategoriserer dem som alenefedre;) Selv om en deler mye er en fremdeles kanskje alene om bokostnader, bil osv. Videre har jeg inntrykk av at regelen om at godt samarbeid er en forutsetning for 50/50 er tull da flere jeg kjenner som praktiserer dette er så å si fiender. I tillegg ville jeg syns det vært rart å sett på meg selv i en slik situasjon som noe annet enn alenemor; om jeg fremdeles var singel og hadde barn hva ville du kalt meg da?

 

Slik situasjonen er idag er jeg singel og har vært det siden jeg var 5 mnd på vei. Barnefar har samvær ca 1 time i mnd når han gidder stikke innom og slik har det vært i 3 år nå.

Jeg vil kalle meg selv alenemor.

 

Skrevet

Tidligere var vanlig samvær annenhver helg og gjerne en dag i uka om dette var praktisk mulig - den som hadde hovedomsorgen var som oftest mor, og hun var da alenemor. I da brukes benevnelsen enslig forsørger, siden det blir stadig vanligere at også menn får hovedomsorgen. Jeg har 3 unger, eldste ca 90 prosent, de to yngste 100 prosent, og jeg har ingen avlastning, har heller ikke hatt det på ho som snart er 5 år. På det beste har jeg hatt 4 barnefrie helger i året. Jeg kategoriserer meg som alenemor. Når jeg og forloveden min flytter delvis sammen nå i mars vil jeg fortsatt være alenemor (pga jobben bor han hos oss halve uka), og det vil jeg være (i følge nav) frem til vi får felles barn, gifter oss eller har bodd sammen i 12 mnd.

Skrevet

Jeg er enig med deg.

 

Den andre moren er ikke Alenemor i mirr hode, hehe, sikkert fordi det høres ekstremt behaglig ut...Har ingen avlasting fra bf. Bor i utlandet.

Skrevet

Jeg har selv ingen avlastning fra bf men jeg lurer på om du oppriktig mener det høres behagelig ut å bare ha barna dine halvparten av tiden?? Jeg unner barnet mitt alt godt og håper faren en dag finner ut han stiller opp. Men ikke fordi jeg trenger avlastningen og fordi det høres BEHAGELIG ut.

Skrevet

Har vel ikke sagt det??

 

Bare mener at det høres mindre behaglig ut, altså mer slitsomt å være _alenemor_ enn å ha normal samvær.

 

Snakker ikke om 50/50, hadde ikke vært aktuelt med en 4 åring, men på alle måter så hadde det vært positivt om faren hadde samvær og jeg hadde det mer behaglig! Ikke minst for sønnen vår sin del som går glipp av å bli kjent med sin far:)

 

Missunner dem jeg, synes det er slitsom å være 100% alene, supert at du klarer deg bedre enn meg! Fint for deg :)

 

 

Skrevet

alenmor er i følge ordboken en singel mamma. det har ikke noe med hvor mye far stiller opp og gjøre.

 

nav sin definisjon av at man har rett på støtter som hovedomsorgsperson er at man har barnet vesentlig mer en den andre. hva nå en det måtte bety

Skrevet

Jeg er en mamma som er alene. Alenemor;)

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Ja man er alenemor om man har ansvaret 24/7 eller at faren har ungen/e 2 ganger i mnd.

 

Jeg er alenemor 24/7 uten noe som helst samvær med bf så jeg er helt alene, men vil ikke ha noe avlastnings hjem.

Vil heller at snuppa skal være hos familien sin en gang iblandt når jeg trenger det.

Skrevet

Godt spørsmål.

Min definisjon av alenemor er "sånne" som meg, ene og alene-omsorgen for barna, og de som har annenhver helg, thats it.

 

Ikke de som har 50%

 

Kjente jeg ble litt provossert, snakket med ei venninne, husker ikke forløpet til samtalen, men kom inn på det med alenemor, all ansvaret alene, og hun sier; ja, vet du hva, vi er faktisk veldig flinke, full jobb og unger alene, vi skal være stolte av det!!!

ehhhh, ja, men hun har "barnefri annenhver uke,,,,ehh, hva er det for en bragd da?? - jeg tenkte det, men sa det ikke høyt. For fy f...., det er stor forskjell å ha barn 100% alene, og 80% alene og å ha barna bare 50% !!!!!

Skrevet

Er jeg alenemor da selv om jeg er gift? Har to barn, og en kronisk syk mann som må hjelpes med så å si alt. Han er på behandling hver dag 9-15. Jeg leverer og henter barn i bhg og skole (ligger ett stykke fra hverandre..) ingen bil, lager mat, vasker tøy, handler,hjelper med lekser, følger på trening. Har ingen avlastning av familie, ingen i nærheten. Dessuten har jeg fått avslag på søknader og klage på avslag på omsorgspenger for mannen min og overføring av hans sykedager på barn. Har da kun 10 dager totalt på 2 barn.Det er ganske tøft å være alene når man ikke er det...

Skrevet

Du virker en smule bitter, alenemødre er de som per def, har barnet mer enn 50% av tiden.

 

Kunne aldri i livet følt meg underlegen slik bitterhet og ufordragelighet som det oser fra deg, ente jeg har barna 95% eler 75% boendet her.

 

Skrevet

jajajajajaja. Ble irritert på den samtalen - er generelt sett ikke særlig bitter.

Skrevet

Vell- det er jo en helt annen debatt og ingen ting med å være alenemor å gjøre. At du har det tøft og at systemet har sviktet et sted skjønner jo alle men likevel er du jo ikke alenemor.

 

Skrevet

jeg er alenemor... på alle punkt... far bor på andre kanten av landet så blir vanskelig med samvær. Barnet er under to år. Jeg har ikke avlastning,føler ikke at jeg trenger det heller. Barnet har ikkei vært til overnatting hos noen ennå,men familien min stiller gjerne opp, vennene mine også, om jeg skulle trenge det.

 

 

Skrevet

Alenemor er enhver som p.g.a. moderskapet i en periode kan velge å motta OS og annen støtte til livsopphold i stedet for å jobbe, selv om hun er arbeidsdyktig.

 

At man evt. velger å jobbe likevel, er ikke til hinder for å være alenemor. Så lenge man KUNNE valgt å leve noen år uten å måtte låne eller arbeide for føden.

 

Med denne definisjonen ser man klart at 60% mødrene faller innenfor begrepet, og 50% mødrene ikke gjør det.

 

Er en 55% mor alenemor? Ikke i dag, for hun har ingen økonomiske rettigheter gjennom morsværdigheten. Men en regelendring hvor kravet til støtte settes til f.eks. 51% omorg, ville gjøre 55% mora til alenemor.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...