Det stakk godt i hjertet...

[Storkemamma06]

i går da jeg var og hentet min storkegutt på 2,5 år i barnehagen.

En jente der fortalte at hun skulle på turn med pappa i dag, hvorpå min gutt sier: Jeg har ingen pappa jeg!

Det var første gang dette temaet "ble tatt opp" og jeg ble litt satt ut selv om jeg har forsåvidt har gått og ventet på den kommentaren.

Jeg svarte kjapt at nei, det har du ikke, men du har jo mamma og tante og mormor og morfar! En liten jente ropte at hun også hadde tante og så gikk vi over til å snakke om hvor kjekt det er å ha tanter...

 

Jeg må innrømme at jeg ble liggende å tenke en del i natt...

Synes det er vanskelig å vite om man skal snakke om dette på forhånd med barnet, eller man skal vente til barnet selv spør. Tror neppe dette er noe han går rundt og "tenker" på, han konstaterte vel egentlig bare fakta, han kunne like gjerne sagt at han ikke hadde hund eller supermanndrakt...

 

Hva har dere med litt eldre barn gjort? Snakket dere om den manglende pappaen før barnet spurte selv?

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

venninna mi sin på 2,5 år svarte "jeg har ingen pappa jeg, men jeg har mamma" med et fornøyd smil om munnen.

så jeg tror ikke nødvendigvis at de tenker på dette med manglende fedre som noe negativt. mer som fakta

[Deneb]

Vår 2-åring sier stadig at "jeg har mamma og mamma, men ingen pappa" og vi bekrefter at det er slik, men vi legger ikke følelser i det.

For henne er det fakta, og hun søker bekreftelsen i at hun har rett i det hun sier. Vi snakker da om at "Per, Kari og Ola" i barnehagen har mamma og pappa, men at hun har mamma og mamma.

Jeg måtte trekke på smilebåndet da hun like selvfølgelig sa at "Per har ikke pus, men det har jeg"! )

 

[Kjempeglad mamma]

Veslejenta mi sier: Jeg har ikke pappa. Jeg har bare mamma. (Bare????!!!!?) Da forteller jeg henne at mamma hadde så lyst på en flott liten jente som henne, men så hadde hun ingen mann.... derfor fikk hun babyfrø i Danmark. Funker fint!! I alle fall foreløpig, men så er hun jo bare to og et halvt år. Tror likevel det er greit at de får høre sannheten så tidlig som mulig, slik at faktumet vokser med dem.