Hvordan fortalte dere det?

[...♥...]

Hvordan fortalte dere til kjæreste/sambo at dere var gravide? Enn til foreldrene??

[Gjest]

Med førstemann: Vi var på båttur. Jeg tok test den dagen jeg forventet mens siden jeg alltid er helt presis, den var negativ. På kvelden var det noe som sa meg at jeg var gravid. Våknet veldig tidlig (kl 05.30) dagen etter fordi jeg måtte tisse og tenkte jeg kunne ta test med morgenurinen. Ble positiv med en gang. Gikk ned til sambo som lå å sov i båten, prikket på skulderen hans, fikk en surt grynt tilbake. Ga han testen og sa " du skal få legge deg til å sove igjen, ville bare at du skulle se resultatet", også gikk jeg. Han kom ganske så kjapt etter meg, var litt vanskelig å få sove igjen da...hehe.

 

Til foreldrene mine : "Dere skal bli besteforeldre".

 

Med andremann: Tok testen på kvelden, ga han testen etterpå.

 

Til foreldrene mine: Var skikkelig dårlig i begynnelsen av sv.skapet. Ringte til slutt moren min og sa " kan du passe ..... på lørdag ? Han skal bli storebror og mammaen hans er skikkelig dårlig"...hehe.

[Veldig_lykkelig_mamma]

Samboeren fikk beskjeden per sms første gangen, klarte ikke vente til han kom hjem (og han hører ikke telefonen), noen av besteforelderne fikk beskjeden tegnet på bodyer og andre fikk en muntlig beskjed.

 

Med nr var vi hjemme sammen så jeg viste han "pinnen" og vi skålte i alkoholfri champagne mens tullemor badet. Denne gangen har vi ikke fortalt det til omverden enda, men de har nok begynt å lukte lunta...

[...♥...]

Hehe..så bra!

Jeg pakket inn en pakke med smokker og gav til samboeren min da jeg fant det ut (etter å ha tatt maaange tester for å være sikker..)

 

Til besteforeldrene pakket vi inn krus med "verdens beste bestemor/bestefar" på og gav dem... De skjønte ingen ting da de pakket opp... Men ble kjempeglade når det endelig gikk opp for dem hva de hadde fått!

[♥ En jente og en gutt ♥]

Første gang: Litt morsom historie. Hadde et "av og på-forhold" til mannen min den gangen nede i syden. Vi begge bodde og jobbet der nede. Vi hadde vart sammen i ca 8 mnd da han var hjemme i Norge på ferie og skulle selge huset sitt til broren sin. I det jeg ringte og skulle fortelle det (hadde akkurat tatt en test den morgonen) satt de i banken sammen og skulle skrive på salgspapirene. Jeg sa at han burde sette seg ned og så sa at jeg var gravid og spurte hva han ville vi skulle gjøre. Visste jo ikke om han hadde lust på barn el ikke...hun var jo ikke direkte planlagt. Men han ble kjempeglad=) Han måtte jo inn og fortelle broren en god og en dårlig nyhet, at han skulle bli onkel og at han ikke kunne selge huset lenger. Hvilket var helt greit, de skjønte jo hvorfor. Så flyttet vi hjem til Norge....Til mamma var det som å slippe en bombe rett foran henne, hun var veldig skeptisk til å begyne med, men løsnet opp når den verste sjokken hadde lagt seg.

 

Andre gang: Var planlagt og hadde prøvd en god stund...tok en test på morgonen og gikk ned i stuen og fortalte han etterpå. Ringte til foreldre og sa vi skulle få tilskudd i familien=) Aborterte noen uker senere=(

 

Tredje gang: Omtrent samme som andre gang. Blir jo ikke direkt noen overraskelse når man planlegger graviditeten...

 

 

 

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Vi tok testen tiiiiidlig om morgenen før jobb. Jeg turte ikke se på pinnen så det gjorde sambo´n. Han var nesten på vei ut døra, men så på pinnen og sa omtrent som følger: "Ja, den er positiv den. Ikkeno å lure på. Ha det, vi sees etter jobb jenta mi!" Ikke så romantisk kanskje, men man girer seg ikke opp når man har opplevd å miste også. Ble mer gira etterhvert som ukene gikk. Mest moro var det å fortelle besteforeldrene etter 12 uker!

[tmr84]

jeg kjøpte en body og skrev et brev fra babyen til samboeren, hi hi han fikk tårer i øynene å ble veldig glad;0)

[trebarnsmamma84]

Første gangen tok eg test på hybelen min(gjekk på sjukepleien),så når eg kom heim låg eg tett inntil han og sa at han skulle bli pappa....(ikkje planlagt) han vart heilt stille,so sa han"Er du sikker???"

 

Nr 2 skreiv eg eit dikt til han og la på puta hans,før eg reiste på nattevakt=)

 

NR 3(ikkje planlagt), sa eg det til han etter at me hadde lagt oss....vart litt veldig overraska kan ein sei...

 

 

Besteforeldre første gang,sa eg da til pappa,tørde ikkje sei da til mamma(redd ho skulle bli sint...hehe) han sa da til ho....

 

Nr 2 sa eg til mamma heime mens me var aleine...

 

Nr 3 sa eg da til mamma på sms...

 

Mann min har sagt da til sine foreldre alle gangane....

[gravid1709]

vi hadde vært sammen i11 år og plannla bryllup da jeg ble gravid (nei ikke plannlagt,er lite trege her hehe).han fikk en pakke med babysokker, pakket ut og ble så overrasket,tårene spruttet,han kunne ikke tro det.bryllupet ble avlyst,nå er gutten vår snart 5 måneder og om 4 måneder gifter vi oss i Italia,livet kan ikke blir bedre.......

[babyfrøken *mamma*]

Jeg hadde hatt mensvondt en ukes tid uten at den kom, var begynt å bli veldig irritert, og trodde det var sånn det skulle være etter å ha sluttet på p-pillen etter endel års bruk (falt meg ikke inn at vi kunne ha blitt gravide så fort etter p-pilleslutt)

 

Nevnte det for ei venninne som er lege, hun sa jeg burde ta en test, og evt oppsøke legevakt dersom den var negativ (hadde da veldig vondt i magen). Trodde ikke et sekund at jeg var gravid, hadde en forestilling om at det er en sånn ting man bare "vet".. Så jeg dro på apoteket og kjøpte 4 tester, hehe, vi skulle jo begynne å prøve, så kjekt å ha ;o)

 

Når testen var positiv fikk jeg ordentlig sjokk, lo og gråt samtidig.. Gikk ned trappen og sa; "Kjære..?" Han kom ut fra stua med en gang (jeg hadde visst vært veldig rar i stemmen), så på meg og sa; "Er du gravid, søte du?" Jeg bare nikket og tårene trillet..syntes plutselig det var både koselig og skummelt (",)

 

Ringte mamma og pappa når jeg var ca 8 uker på vei og sa "Dere skal kanskje bli besteforeldre!" (er litt overtroisk, hehe, så jeg turte ikke utfordre skjebnen med å si det uten et "kanskje")

 

[tutta med 2 gutter]

Første gang var jeg 13 uker på vei og skjønte det ikke. Var på kvinneklinikken og skulle ha siste undersøkelse før det ble søkt om prøverør. Legen sa at det ikke var noe de kunne gjøre fordi jeg allerede var gravid. Mannen min fikk da beskjed pr tlf av en hysterisk og glad kommende mamma.

 

Med nr 2 var jeg 8 uker på vei. Var småkvalm og trøtt og sliten. Tenkte ikke på at jeg kunne være gravid. Legene hadde jo sagt at vi ikke kunne få flere ( så feil de kan ta ). Reiste til legen og fortalte hvordan jeg følte meg. Han ville ta en graviditetstest for sikkerhets skyld. Og jammen var jeg ikke gravid. Var i lykkerus da jeg kjørte hjem og smalt bilen rett i rompa på bilen før meg. Dama trodde jeg var full for jeg satt bare å lo.Ringte mannen og fortalte en dårlig nyhet og en god. Så da brydde han seg ikke så mye om at jeg ødela bilen for 13 000 kr.

 

Foreldrene våres har begge gangene fått beskjed da vi har invitert de på middag.Og de har blitt kjempeglade begge gangene.

[MiaKristin]

Jeg hadde spiral og fikk alltid mensen på tiden, men så plutselig kom den ikke... Vi venta noen uker (gikk litt i glemmeboka, hehe), så en dag på vei hjem fra jobb fant vi ut at kanskje mn må ta en test. Ikke at noen av oss trodde vi skulle være gravide, spirl er jo nesten som å sterilisere seg i følge legen...

 

Så kjøpte vi test gikk hjem å tok den, mens vi venta satt vi å holdt hvernadre i hendene i sofaen. Hehe. Så gikk vi inn sammen på badet og der lå der en positiv test. Første kommentaren vår var, ÅJ!

 

Vi gikk til legen dagen etterpå og fikk bekreftet det, og da ringte vi foreldrene våres og fortalte det. Jeg sa bare: dere skal blir besteforeldre:) Det ble stor ståhei både hos mine foreldre og svigers:)