i tvil.......

[Anonym bruker]

Jeg er nå gravid i 7 uke, og har alle de plager som kan finnes..... Deppa og sliten og kvalm og kvalm og kvalm.......m.m

Problemet mitt er, hva skal jeg gjøre? beholde eller ta bort... Vet jeg kanskje er på feli klubb men det er her jeg hører til og det er kanskje flere som plages med det samme som meg som jeg kan diskutere med.

Jeg er gravid med en utenlandsk mann, han har ikke opphold enda og vi vet ikke om det vil gå bra heller. Jeg har to friske barn fra før og jeg har vel egentlig nok med dem da de er store nå. Hva skal jeg med en til??? Det har jeg lurt på mange ganger og det sliter i meg. Nå skal det sies at jeg ikke er den som gleder meg når jeg er gravid, det har jeg ikke gjort med de to foregående heller men jeg eldker jo de over alt på jord.

Føler på at mine følelser for denne mannen har sluknet mye og jeg vet hvor mye jobb det er å være alene mamma for to, så jeg vil ikke havne i en situasjon hvor jeg sotter med tre!

Kanskje er det alle svangerskapssymtomene og alt det andre som gjør at jeg blir deppa men jeg er sååå usikker. Vet at jeg kommer til å bli glad i dette barnet også men jeg tror jeg blir helt alene på dette, ingen pappa som stiller opp. ( dette er det jeg tror) Så da sitter jeg her med tre unger, over 100% jobb og masse annet å rekke over alene. Det er slitsomt og vanskelig for jeg har ikke stor fam i nærheten heller som kan hjelpe meg...

Dette er kjempevanskelig da jeg egentlig er i mot abort, men nå vurderer jeg det som et riktig alternativ.

Tips??? Hjelp.....

 

 

[Anonym bruker]

Hei du.

Jeg er nok ikke i stand til å gi noe som helst råd om hva du skal gjøre, fordi jeg ikke kjenner deg eller mannen din, men ettersom jeg leser hva du tenker så kan det virke som du egentlig har bestemt deg allerede. At du sliter med dette valget er noe jeg fullt og helt forstår, men du er realistisk og jeg tror at det vil hjelpe deg til å ta et endelig valget så lenge du bare får tatt et valg og er sikker på hva du velger. Husk at det er noe du må leve med.

Det kan kanskje være til hjelp å sette av litt tid på å skrive en for og imot liste...?

 

[Perledykkeren]

Hei.

 

Først og fremst vil jeg si at jeg syns du er tøff som skriver her jeg og våger å kjenne skikkelig etter på hva du føler, det er nok ikke alle som tørr det og det er så viktig å være ærlig mot seg selv.

 

Hvordan ville d være for deg å ta kontakt med AA (Alternativ til Abort) eller Helsestasjonen der du bor. Der vil du møte kompetente mennesker som bedre kan geleide deg gjennom dette og hjelpe deg å stille de riktige spørsmålene slik at du blir sikker på valget ditt, uansett hva du måtte velge!

 

Det er jo så mye jeg/vi her inne ikke vet om deg og din situasjon at det vanskelig skal gjøres å kunne råde deg til noe annet enn å ta følelsene dine på alvor og snakke med noen profesjonelle som tar deg på alvor og som kan gi deg den hjelpen og støtten du trenger akkurat nå.

 

Jeg ønsker deg uansett lykke til med valget ditt og vet at du som nå bruker tid og energi på å gjøre det rette for deg og dine, kommer til å komme frem til den beste løsningen.

 

Klem fra Coachen og Perledykkeren

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er i samme ituvasjon som deg, ang, valget om å ta abort.

Men jeg har funnet ut at det beste for oss er om jeg tar abort.

 

Denne graviditeten var ikke planlagt, og jeg gråt og gråt når jeg fikk to streker på testen.

Samboeren trøstet meg og vi fant ut at vi skulle beholde, selv om det ville bli utrolig vanskelig med tanke på at vi har en liten unge fra før av, på bare 8 måneder.

Og jeg har ingen jobb/utdanning og vi får ikke barnehageplass før i august...så jeg får ikke arbeidet opp foreldrepenger og husdrømmen vår vil gå i vasken.

 

Jeg fikk svangerskapdeprisjon på slutten som gikk over i fødselsdeprisjon, noe som var helt forfærdelig, og når jeg ammet gjorde det grusomt vondt i 3.måneder.

 

Jeg føler endelig at ting begynner å bli bra igjen nå, og jeg blir min gamle jeg igjen...men så ble jeg gravid etter bare en gang vi ikke brukte beskyttelse.

Jeg tok angrepillen, men alikevel ble jeg gravid.

 

 

Nå kom kvalmen over meg og den er mye verre enn sist, den er der 24 timer i døgnet og jeg ligger på sofaen og klarer ikke ta meg av ungen vi har, så her blir det abort alikevel, jeg har vært hos legen og venter på at sykehuset skal ringe så fort som mulig fordi jeg vil ikke at embrye skal utvikle seg enda mer...

 

jeg har alltid vært imot abort, men nå ser jeg ikke noe annet valg.

Jeg gruer meg til aborten..

 

jeg skulle hatt termin 14.september...

 

Jeg kan ikke si noe om hva du skal gjøre for det er det bare du som vet best, men du er ihvertfall ikke alene om disse tankene. klem

 

 

[Anonym bruker]

da jeg fikk vite at jeg var gravid ble jeg livredd, faren er 41, 20 år eldre enn meg, og min mor er hans sjef.

jeg var 100 % sikker på jeg ville ta abort men da jeg møtte opp på sykehuset klarte jeg ikke slutte å gråte, det var bare så mye følelser og jeg klarte det ikke.

hadde ALDRI trodd det skulle være så vanskelig. jeg fikk ny tid, skulle komme tilbake om en uke.

jeg fikk også vite litt om "amathea" som skulle hjelpe meg hvis jeg hadde det vanskelig etter abort og trengte noen å snakke med.

men da jeg så gjennom brosjyren så jeg at de kunne hjelpe med så mye annet også! dersom jeg valgte å beholde ungen.

jeg fikk et møte, de sa jeg trenger ikke fortelle noen hvem faren er, jeg kan studere neste år som planen, og det kommer til å ordne seg med penger.

jeg ombestemte meg nettopp og jeg har det mye bedre og gleder meg til å bli mor.

tenk på ALLE mulighetene du har før du gjør det!

det er kanskje mer enn du vet om. ting kan ordne seg.

men jeg forstår det er vanskelig.

lykke til!

[Anonym bruker]

Hallo=)

 

Jeg sier som noen sa over, å det er at jeg ikke er i stand å si noe om dette siden jeg ikke kjenner deg eller barnefaren, men jeg kan si at lell om han ikke har oppehold nå så om dere får et barn sammen så har han rett på oppehold siden barnet har rett til å treffe sin far med jevne mellomrom.

 

Ellers så må du jo bestemme deg selv om du vil beholde barnet eller ikke, men det kan jo hende at om du sier til barnefaren at du er blitt gravid så kanske han vil at dere skal beholde barnet lell om det kanske ikke er den beste tiden.

Jeg kan jo si at faren til vårt kommende barn ikke heller er norsk(men han har oppehold) å da jeg fortalte han at jeg var gravid så forventet jeg meg ett helt annet svar, jeg trudde at han skulle si "Ta abort!" Men det gjorde han ikke, han sa "Jaja da må vi bare si velkomen til verden til bebin da!" Å så log han, kyssa meg på panna å sånn som han har vert etter det har jeg aldrig sett han! Han vil være med til legen så fort de skal ha litt blo, han har lest litt på nette å har merket at det er mange som er på UL ganske tidli å han vil være med å se=)

 

Så lell om du trur at han "ikke vil ha den" akkurat nå, så kanske du blir sjokert over hva han sir når du forteller det=) Jeg suns lell at han har rett til å vertfall vite at du er gravid, lell om du ikke har planer om å beholde.

[Anonym bruker]

Tenk om det hadde vært de barna/barnet du har nå som hadde blitt tatt bort når det var bittelite?? Kanskje litt urettferdig, men denne tanken var den som avgjorde det hele for meg.. Det løste seg jo, å det gjør det somregel alltid!