Langt, men håper på svar..

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter på snart 19 mnd. Hun er herlig og velfungerende på alle måter. Men i det siste synes jeg at hun er litt "rar". Vanskelig å forklare det, men det er så mye nytt.

 

Hun har sterk personlighet, vilje, og godt humør og har alltid hatt det, men i det siste er det endel sutring, og hun har begynt med noen rare uttrykk, feks dytte hånda eller fingrene langt inn i øynene, legger hodet på bordet når vi spiser, og har også ofte vondt stedet uten at hun har slått seg (som vi vet om..) Nå har hun vondt i armen og vi kan ikke skjønne hvorfor. Hun gråter når vi kler henne, og vil ikke løfte armen. Har ikke vært hos legen enda, føler vi er der hele tiden uten å få noen svar..

Tre uker siden prøvde vi atter en gang å få slutt på at vi må inn så mye til henne om natta, og lot henne gråte. Først bare med noen minutters mellomrom, så mer og mer tid imellom. Neste dag klarte hun ikke å reise seg fra sittende stilling! Hun ble sittende på gulvet å kave og kom seg ikke opp. Det var et forferdelig syn, og vi dro til legen, som ikke hadde noen forklaring. (har hun bare overanstrengt seg?)

Hun kom seg utover dagen heldigvis.

 

Så begynte vi forsiktig igjen for en uke siden med å la henne gråte litt på natta uten at vi gikk inn hele tiden. Kl 3 15 bestemte vi oss for å se om hun vill sovne av seg selv igjen,men hun holdt det gående til 4 og så hørte vi et brak. Hun hadde klatret over sprinkelsenga og gikk i gulvet! Neste dag kunne hun ikke gå, som sagt er hun meget tøff og klaget ikke, men ville heller ikke stå på venstre benet, og vi dro igjen til legen. Han kunne ikke finne noe galt, og heldigvis kom hun seg iløpet av dagen. Igjen.

På toppen av det hele har hun såvidt begynt i barnehage 2 dager i uka. Vi tar det rolig og hun har bare hatt en full dag (hun har vært der 6 ganger) til nå.

Jeg vil så gjerne at hun skal fortsette å være glad og trygg, men lurer nesten på om vi har ødelagt tryggheten i henne? At det er derfor hun slår seg(med vilje??), er sutrete, og oppfører seg rart?

 

Kan det være noe galt med henne?

Er det alderen?

Er det vanlig at det er så mye rart og uforståelig med de små på denne alderen?

 

Har frem til nå følt meg som en god mor, som kjenner og forstår barnet mitt, men nå er jeg engstelig og føler meg ikke bra.

 

Håper noen har råd eller synspunkter.

 

Engstelig mamma.

[Bolla Pinnsvin]

Jeg vet ikke om jeg kan komme med noen svar på de tingene du forklarer,eller om noe jeg sier kan hjelpe deg på noen måte.

Men....

DU har IKKE ødelagt tryggheten til jenta di! Du er den beste mammaen for henne,og du får aldri tillate deg å tro noe annet kjære deg!

 

Akkurat det med at hun ramlet ut av senga og hadde vondt i benet dagen etterpå høres jo greit ut da.Har sikkert bare forslått benet litt. Det er overhodet ikke din feil.Den ene gutten min begynte med det rett etter han fylte ett år.Klatret opp på kanten av sprinkelsenga,men rakk ikke ned på andre siden.Ble derfor liggende å "vippe" på "gjerdet" til han smalt rett i gulvet...omigjen og omigjen...Måtte tilslutt pakke vekk senga og la han sove i stor seng uten så høy fallhøyde,for han slo seg så fælt,stakkars..

 

Det med at hun plutselig ikke klarte å reise seg høres merkelig ut da..Men..kan det være så enkelt som at hun var helt utmattet?Du skriver at hun holdt det gående nesten hele natten.De små trenger jo ganske mye søvn,og kan bli veldig slappe og slitne i kroppen etter en våken-natt.

 

Ellers så gjør jo disse små veldig mye rart da...vesla mi er 1 1/2 år nå og har akkurat hatt en skikkelig sutreperiode.Holdt på å bli gal jeg! Og kunne ikke skjønne hva hun gråt for hele tiden!Men det gikk over tilslutt..

 

Jeg mener overhodet ikke å bagatelisere det du forteller,så vær så snill og ikke misforstå meg..Jeg prøver bare å finne naturlige forklaringer på det du beskriver.Når det er sagt,så er det jo du som kjenner ditt barn best.Man skal aldri kimse av en mors magefølelse.

Så hvis du er virkelig usikker,og tror noe plager henne,så vil jeg råde deg til å ta en tur til helsesøster jeg. Hun er der for å lytte til dine bekymringer og sende deg videre hvis hun mener det er behov for det.Uansett om det feiler ungen din noe eller ikke,så er det sikkert godt for deg å få pratet med noen om bekymringene dine.Ikke godt å gå og gruble sånn,kjære deg.

Du kan jo også spørre om de ansatte i barnehagen har lagt merke til noe?Eller om de kan følge litt ekstra med på henne og gi deg beskjed om de syns det virker som om noe plager henne?

 

Vet ikke om noe av dette var til hjelp jeg..Men jeg mener bestemt at det at du har latt henne skrike i perioder for å få orden på nattesøvnen IKKE har skadet jenta di på noen som helst måte.

 

Stor klem

[❤lille stjerne❤]

Hei. Jeg kan ikke akkurat gi deg noen løsninger er jeg redd.

Det høres jo litt rart ut enkelte av episodene du beskriver, men samtidig kan de være ganske teatralske og ha mye rart for seg.

Ang det med tryggheten hennes så tror jeg helt sikkert ikke dere har ødelagt den. Men du skriver at hun akkurat har begynt i barnehage og det kan være at hun har noen reaksjoner på det den første tiden. Det er ikke uvanlig at de kan ha en periode der de er litt annerledes enn de pleier. De kan f.eks sove urolig, våkne mye, være mer klengete eller teste grenser mer i en periode. Men det går over etterhvert som de blir kjent i barnehagen og venner seg til den nye hverdagen.

Angående det med armen og benet hennes så tenker jeg flere ting. Kan hun ha voksesmerter? Da hun klatret ut av sprinkelsengen så kan hun jo f.eks ha vrikket benet slik at det har gjort vondt først, men gått bedre etterhvert? Forresten så kan de ha vondt når man skal kle på dem hvis de har brukket kravebenet. Mener ikke å skremme dere, slettes ikke sikkert hun har brukket kravebenet altså, men det kan brekke av et ganske lite og udramatisk fall og det er ikke alltid at det gjør så særlig vondt heller, bortsett fra f.eks når man skal kles på.

Du er helt sikkert fremdeles en god mor! Det er mye rart som skjer med de små underveis og de blir stadig mer og mer kompliserte i sin væremåte.

Jenta mi er 16 mnd gammel nå og hun begynner også å vise flere og flere sider og gjøre masse rare ting vi stusser litt på, se bare her:

 

-Hun har begynt å skjære tenner, grusomt å høre på!

-Hun har begynt å vise at hun er sint/frustrert ved å skrike og kaste fra seg ting

-Hun har blitt litt sutrete og klengete i det siste, har aldri vært sutrete før.

-Hun sjangler og vingler og ramler mer enn hun gjorde da hun nettopp hadde lært å gå. Dette skal visstnok komme av at hun er i en vokseperiode og har dårligere styring på armer og bein for tida og at hun blir tøffere og mer uvøren.

 

Jeg tror at det kommer til å gå seg til, det er hele tiden nye faser i utviklingen og nye sider av personligheten som viser seg. Nye erfaringer skal gjøres og nye situasjoner skal mestres.

Kroppen vokser så det knaker, kanskje er det noen ganger vondt i ledd og sener.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar og trøst. Vanskelig med slike ting, og hun er vår første så vi blir lett usikre. "Godt" å høre at det er andre "gærne" barn som hopper ut av senga

 

Jeg tenker også at hs er neste stopp. Ingen andre å prate med, og når det gjelder barnehagen er jeg veldig i tvil.. De første dagene da jeg var der med henne, synes jeg at de ansatte lot barna gråte så lenge uten trøst..

Det var tilvenning for alle på en gang så jeg skjønner at det var mye tårer, men synes det er så vondt å se. Har også bedt dem om å ringe meg om hun gråter mer enn 45 min og de ikke kan roe henne, siden jeg har mulighet til å komme, men nå har det skjedd to ganger uten at de sa ifra.. De ansatte mener at dersom hun skal venne seg til bh må hun bare gråte så lenge det tar.

Er dette vanlig?

 

Igjen, setter pris på svar fra mer erfarne mammaer..

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Samboer var inne på tanken om brukket kravebein, men jeg tenkte det var helt usannsynlig siden hun ikke klager over armen hele tiden..Uff, blir nok legebesøk imorgen igjen..Håper virkelig ikke det er noe alvorlig.. Hva gjør legen dersom hun har brukket kragebeinet? Vet du det?

 

Det var mye likt på "de nye rare tingene de gjør" lista ..

 

Sjanglingen har jeg også stusset litt på. Hun ser jo full ut!

 

HI

[Anonym bruker]

Ser at du har fått lange fine svar, men har bare et par kommentarer i tillegg:

 

Det kan godt være at hun virker litt "rar" nå samtidig med at hun har begynt i barnehagen. Min gutt trengte litt tid ved barnehagestart, og han virket tilbakeholden i starten. Nettopp derfor valgte vi hver dag også i starten, ellers ble det nesten tilvenning hver gang. Bedre med hver dag og kortere dager. Kanskje hun blir usikker når det er så sjelden, og det er en reaksjon på det (hvertfall vondtene som dere ikke skjønner).

 

Når det gjelder barnehagen vet jeg at de ofte er tilbakeholdne med å ringe etter foreldrene, ellers lærer de seg fort å gråte etter mamma;) Men 45 min hørtes litt lenge ut da, hvertfall ved kraftig gråt.

 

Ellers er det nok endel som får seg litt vondt når de begynner å klatre over sprinkelsenga, er nok ikke den eneste der.

 

Sist, kan det være begynnende trassalder. Ellers har de jo mye rart for seg disse små da, og de endrer seg hele tiden. Håper det går bedre med dere etterhvert!! Lykke til!

[Anonym bruker]

Datteren min har også sånne fakter, legger hånda på ansiktet, hviler hodet og sutrer mye, har akkurat startet i bhg og det er de dagene hun har vært der hun gjør dette stortsett.

 

Har også opplevd at når hun våkner midt på natta så klarer hun ikke å reise seg opp og faller ofte ned i sengen igjen, med hylgråt.

 

Jeg er sikker på at dette er fordi hun blir sliten av nye inntrykk og lange dager i bhg, hun virker rett og slett så trøtt at hun ikke orker mer og vil legge seg, hun sovner kjempefort!

Kjenner igjen følelsen selv med å være så trøtt at man bare vil slenge seg ned der det måtte passe, så det er nok sånn for hun også!

 

Noe av sutringa og sinnet kommer også av at det plutselig kommer mange tenner her, hun blir helt desperat stakar.

 

Så her er det en kombinasjon av tenner, og nye inntrykk etter en lang dag i bhg, regner med at det går seg til etterhvert!

 

Det at hun har vondt kan jeg ikke svare på, når hun datt ut av sengen var det jo logisk, men det med armen vet jeg ikke.

Skjedde det med armen etter at hun slo beinet?

Barn er smarte, kan jo hende hun oppdaget at hun fikk litt ekstra mye oppmerksomhet når hun slo seg første gang at hun prøver igjen?

 

Datteren min har oppdaget at hun kan få oss til å blåse på hvis hun slår seg, hun bruker dette ofte, selv om hun ikke har slått seg så veldig!

 

Men helt riktig av deg å reise til legen altså, må ta sånt alvorlig, men tenkte bare siden det ikke ble funnet noen skader at det var en mulighet for at hun fant det opp for litt ekstra trøst!?

 

[❤lille stjerne❤]

Hei igjen. Angående brukne kraveben så er det ingenting man kan gjøre med det, det er ikke mulig å gipse det. Det gror veldig fort og greit på barn. Jeg kjenner flere barn som har hatt brukket kravebein og etter 2-3 uker har alt vært i orden igjen. Hvis de er litt større så kan de gå med armen i en fatle, men jeg tipper at det ikke er så lett for en på 19 mnd.

Men som sagt så trenger det jo ikke vært kravebeinsbrudd altså, jeg tenkte bare på det siden det virker som hun får vondt når dere kler på etc. Jeg mener å huske at det er det å løfte armen oppover som gjør vondt, så kanskje det hjelper hvis dere klarer å kle henne uten å løfte armen oppover. Håper det snart går over uansett hva det er som plager henne!