Huff a meg...

[MillaMed2]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon her, samtidig som jeg håper at noen kan komme med noen gode råd og evt erfaringer.

Dette dreier seg da om hunden til min samboer, så hvorfor innlegget havnet akkurat her var vel nokså tilfeldig. Men håper noen som har erfaring med hund kan hjelpe meg.

 

Problemet er nemlig det at denne hunden er konstant tørst. Vi har brukt en sum mellom 12 og 15 000 hos dyrlege for å finne ut av hva som kan feile vofsen, uten noe hell. De har sjekka alt som går an å sjekke i forhold til hva problemet med hunden kan være. Dvs at de har tatt masse blodprøver, sjekka blære, nyrer, tatt utallige urinprøver, noe som kalles "tørsteprøve", sjekket prostata osv. Men de finner ingenting feil med han utenom at han har ei gedigen blære. Men grunnen til dette er nok at hunden holder jo på å drikke seg ihjel,og dermed har blæren vokst av den grunn. Han drikker og drikker og drikker, helt til han kaster opp, for så å begynne å drikke igjen. Såklart begrenser vi inntaket av vann, men dette er ikke alltid så lett ettersom det ofte regner ute og i det siste har vært en del snø. Å dusje hunden er jo også et kapittel for seg selv, det er rett og slett et mareritt, for hunden gjør ikke annet enn å slurpe i seg vann, og 2 sekund etter dusjing er han jo så tissetrengt at han må ut på tur.

Vi har også merka at når han har fått i seg for mye vann,så sliter han med å få det ut igjen. Det drypper bare såvidt når han står og skal tisse.

Problemet blir bare verre og verre, og i løpet av den siste mnd har han tissa inne nesten hver natt, i tillegg til at han tisser inne når vi er ute og han er hjemme alene. Det er aldri snakk om at han er alene mer enn max 2 timer, mye pga dette problemet hans. Men i løpet av disse max 2 timene så klarer han allikevel å tisse på seg.

En evig syting har vi med ham hver dag, enten syter han fordi han må konstant tisse og i tillegg vil ha vann, og skyldes det ikke dette så er det fordi han ser at det regner ute og dermed vil ut å drikke.

Dette er en hund av rasen Amerikansk Staffordshire terrier, ofte også kalt "Amstaff", og hunden er 6 år i mai. Så selv om han ikke er så veldig gammel,så har vi rett og slett lurt på om dette kan komme som et tegn på alderdom. Eller så har det rett og slett "klikka" i hodet på han, dvs at han kanskje er psykisk syk og bare føler for å drikke hele tiden selv om han ikke er tørst. Jeg vet ikke, dyrlegen frarådet oss nesten fra å sjekke psyken på ham, fordi hun tvilte kanskje på at det var noe galt der, i tillegg til at dette er ekstemt dyrt.

Men hva skal vi gjøre? Jeg er så frustert...

Hver dag går jeg å tørker opp tisseskvetter etter ham, for i tillegg til å tisse inne så går han også å drypper urin rundt på gulvene inne.

 

Vi vet ikke vår arme råd, dette er blitt et megastort problem, og med en liten baby på vei ser jeg ingen ende på dette problemet. Å få vår førstefødte er vel kanskje stress nok i begynnelsen, om vi ikke skal ha ei bikkje som attpåtil syter mer enn et spedbarn.

 

Dette er kanskje litt feil av meg å si, men hadde det vært opp til meg ville jeg bare fått hunden avliva. Dette går meg sånn på nervene, ettersom det er jeg som er mest hjemme med ham, og i tillegg er sykemeldt pga bekkenløsning.

Men samboeren min har hatt denne hunden siden den var valp, og hadde den noen år før jeg kom inn i bildet, og dette er jo hans "baby". Så selv om det kanskje ville vært naturlig i en slik vond situasjon for både oss og hunden, å tenke avlivning,så har ikke han det i tankene i det hele tatt. Eneste han snakker om er å dra til en annen dyrlege og bruke mer penger på å sjekke ham. Jeg får vondt av tanken, siden vi allerede har brukt mange tusener på å sjekke ham, i tillegg til at vi har andre ting å bruke pengene på siden vi nå står på flyttefot og venter en liten om noen måneder.

 

Jeg måtte først og fremst bare få ut frustasjonen min her, men tar gladelig imot råd og tips.

 

Som en liten avslutning på det hele må jeg bare få med en liten morsomhet på slutten. Dette er jo som sagt en helt tragisk situasjon, men igår kveld tok samboeren bikkja på fersken da han stod med hodet nedi doskåla. Da hadde han tydeligvis funnet ut at han kunne få slurpa i seg noen dråper vann der også.

 

[mamo82 *2 jenter*]

Jeg har ikke så innmari mye peiling på hunder, men har hatt hund selv "hele livet".

 

For meg så høres det ut som det er noe med psyken, så i stedet for å bruke flere tusenlapper hos veterinæren, ville jeg kostet på meg å leie inn/få time hos en hundepsykolog eller lignende. Dere har jo allerede fått sjekket dyret på alle mulige måter, bortsett fra psyken.. jeg ser ikke poenget med å bruke enda mer penger på flere kliniske undersøkelser nå.

 

Har stor forståelse for problemet ditt. All kosen med å ha hund blir vekk når problemet blir så stort at det overskygger det fine med å ha hund.

[Sivalur]

Har ikke hund selv og har ikke peiling på hunder, men det bare slo meg at når mennesker har det slik er det ofte diabetes - har de sjekket for det også? Bare at du nevnte ikke det spesielt.. men de har sikkert det da.

 

Uansett høres det utrolig kjipt ut, skjønner godt samboeren din som har hatt hunden siden den var liten, men skjønner godt deg også. Håper dere finner en løsning på den ene eller andre måten.

[Hormonelle Frikadelle]

Heisann=)

 

Har også hatt hund hele livet, men er heller ingen eksert av den grunn. men jeg har en del erfaring med veterinærer, og det er altså ikke alle som er like gode. Eksempelvis hadde min 1. hund kreft i nærmest hele kroppen, uten at veterinæren så det. Hun her var da nyutdannet, og hadde veldig lite erfaring. Et par uker etter vi hadde vært hos henne, tok vi hunden med til en annen veterinær, som da kunne bekrefte mistanken vår om at hunden hadde kreft, og sa at hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Hu første sa at han var heeeelt frisk...

 

Med tanke på at han har problemer med å tisse på tross av hvor mye han drikker, er veldig merkelig. Tror det er noe galt med kroppen hans jeg.. Tror jeg ville prøvd å gått til en annen dyrlege, en du har hørt mye godt om, og som har mye erfaring.

 

Lykke til =)

[MillaMed2]

Tusen takk for svar alle sammen Ville bare svare at ja, han er sjekket for diabetes. Når jeg skrev ned ting de hadde sjekket ham for, stoppet jeg opp et øyeblikk, for de har nemlig sjekket ham for så mye at jeg ikke kom på alt. Men slik som blir nevnt her,så hadde kanskje ikke hundepsykolog vært så dumt. Kan jo også være at andre veterinærer er bedre,så jeg skulle kanskje få sjekket det. På den dyreklikken vi har brukt til nå, har han vært innom 2 forskjellige, og hun ene der vet jeg at er uerfaren. Derfor har det plaga meg hver gang vi har fått henne, men pga stor pågang på klinikken har vi ikke hatt noe valg. Vi har hatt et par hastetimer også, hvor tilfellet den ene gangen var at han dryppa urin med blod i. Ble temmelig bekymra da, men som vanlig så fant de ingenting galt.

Blir så lei meg når vi må reise hjem uten at vi er et hakk nærmere en forklaring på hva som feiler han.

Men jeg får sjekke litt rundt og høre med andre i distriktet angående gode veterinærer og evt hundepsykolog. Merker at dette går litt ut over psyken min, jeg som er full av boblende hormoner fra før, blir ikke akkurat i bedre humør av en hund som det for tiden bare er stress med. Og som det blir nevnt i et innlegg her,så forsvinner det meste av kosen med å ha hund når man nesten ikke ser annet enn problemer med ham. Men takk igjen for svar Jeg håper vi finner ut av det på en eller annen måte, for det kan ikke fortsette slik som dette. Problemet blir bare mer og mer tydelig for hver dag som går.