Litt lei meg og sliten om dagen......

[Gjest]

dette er litt langt....

 

Dette gjelder sønnen min.... Under fødselen, så satt han fast og legen måtte dra han ut med vakum og trykte i stykker armen hans, altså, hun trykket så hardt på skulderen at han fikk en delvis avrevet nerve der og armen kunne han ikke bruke... Det gikk mange mange uker føre han le'et på den og vi trente masse og vært hos fysio 1 gang i uken siden.... Han er nå 6 mnd...

Helt til nå har vi hatt 3 typer øvelser vi skal trene med han HVER eneste dag, og det har jo gått fint, men inni mellom har det vært slitsomt, for alt føltes håpløst, om noen skjønner hva jeg mener... Stakkar gutten min....

Men tiden gikk jo og han begynte å bruke den, og nå er han kjempe flink...

 

Men nå har vi begynt å gå til fysio på helsestasjonen og var der forrige uke... Jeg føler jeg gjør noe galt med han, for hun på HS sa at nå må jeg trene sånn og sånn og spurte så mye om hvordan jeg leker med han osv, og om hvor ofte han ligger på gulvet og bla bla bla... Jeg sa han ligger der gjsnitt kanskje 3-5 ganger og noen ganger 10 min, noen ganger 30 min... Noen ganger leker han selv, og noen ganger må jeg være der, og noen ganger blir han så sinna etter 2 min.... Da sa hun at jeg måtte prøve oftere osv... Og at jeg måtte gjøre sånn og sånn. Føler liksom etter denne timen at jeg må sitte konstant med han på gulvet for å få han til å gjøre som hun sa....

 

Men de siste dagene har jeg gått å følt meg lei meg pga dette, jeg føler jeg ikke strekker til og må presse den lille gutten min til å støtte seg på hånden/armen sin når han ligger på magen.. rulle har han gjort 2 ganger. Det er jo lite... Men han er 6 mnd, er straks 10 kg og 71 cm.... så han har jo litt for mye.

Men så utrolig god han er...

 

Det er liksom en uro inni meg, aner ikke hvordan jeg skal forklare det... For de siste dagene har han vært så utrolig grinete (tenner på vei) og da er det ikke mye han vil ligge på gulvet... Da legger jeg meg med en vond følelse om at huff, nå har jeg ikke fått gjort som hun fyioen sa... Det er så slitsomt å ha det sånn....

 

Måtte bare få det ut... Noen andre med samme situasjon eller har noen meninger om dette? hun fysioen på ullevål som vi går til og, hun spurte for noen mnd siden om jeg syntes dette var slitsomt, så sa jeg ja, jeg føler jeg ikke gjør det godt nok og at jeg syntes det var så leit at det skjedde... Så sa hun at hun forsto meg da... dette sa jeg til hun fysioen på HS at jeg hadde svart og da sa hun bare at det måtte jeg regne med at det var slitsomt???????????!!! At sånn er det bare.... Huff, følte meg litt dum da.. Herregud, jeg elsker jo gutten min og vil han alt godt og hjelpe han osv, men det er så leit å se eller det har vært leit at armen hans bare lå der....

 

Takk for svar til dere som gidder å svare.....

[mamma til to sjarmtroll:)]

KJenner følelsen av å ikke være god nok. Er en vond følelse. Man gjør alt det beste vi kan for barnet sitt. Og det er jeg SIKKER på du gjør. Leser ut fra det du skriver at du har en enorm omsorg og mest sannsynlig nå er helt tappet for energi. Mest fordi du er trøtt tenker jeg. Da man ikke føler man strekker til. Vil bare gi råd om å ta alt i ditt og barnets tempo. Hør på råd, men ikke følg dem mer enn du klarer. Alt vil gå bra bare man tar tiden til hjelp. Viktig å holde øvelsene igang, men barnet snur seg før eller siden når han selv er klar for det. Min er like gamel og fant ut av det forrige uke.. Når du bruker all energien du har på armen hans, synes jeg du skal konsentrere deg om å kose deg med barnet og la det ta resten i sitt eget tempo. Lykke til. Varme hilsener fra mamma som følte det veldig likt med førstemann..

[Frøken Freken]

Huff så tris at du som er så flink og trener med sønnen din skal gå rundt med en følelse av ikke å være god nok!!! Skjønner godt at det er leit for deg. Fysioterapeuter og helsesøstre er vel som andre yrkesgrupper, det finns både de som er flinke i kommunikasjon og de som er mindre flinke - og små kommentarer (som kanskje var ment helt anderledes) kan være nok til å sende oss rett i kjellern.

Hadde du hatt guts til å si at du ble lei deg etter første konsultasjon hos den nye fysioen til den fysioen det gjelder? Kan godt være at vedkommende ville bli glad for å få tilbakemelding. Jeg jobber med folk sjøl, og har opplevd flere ganger å få tilbakemeldinger om at ting jeg har sagt har gjort noen triste eller hatt feil virkning. Tipper at fysioterapeuten akkurat som meg har lyst til å gjøre en god jobb, og derfor ville satt pris på en tilbakemelding som ga han eller henne sjanse til å forbedre seg. En slik tilbakemelding kan jo også komme andre mødre til gode. Husk at det er du som er "kunden" her - det er ikke din jobb å tilfredsstille ham/ henne - han skal gjøre en jobb for/ sammen med deg!

 

Niesen min på 6 fikk en nerve i armen avrevet da hun ble født, hun har gått til ukentlig trening i alle år, men i høst har hun vært i Bergen og blitt operert. HUn kunne ikke løfte den armen like høyt som den andre bla, og man kunne se at den var litt feil. Etter operasjonen har hun gått med armen rett ut i gips i en kort periode, og nå er hun i opptrening. Armen ser ut til å bli helt sånn som armer skal være!

 

Prøv å ikke uroe deg! Og lykke til!

 

[Gjest]

Tusen tusen takk for et godt svar "mamma til to...."

Det var godt å lese.....

Ja jeg føler meg veldig tappet for energi og det er litt annet også som hjelper til der.. Ting har vært veldig turbulent til tider.

Ja jeg er utrolig trøtt, men etter mye mas, så fikk jeg barnefaren til å skjønne dette igår så han sto opp med han idag, og det var godt, men det går vel maks noen dager nå så er jeg der igjen...

Jeg skal prøve å ta alt i mitt og Marcus sitt tempo, og jeg ser nå at jeg bare må det, han blir så sinna hvis jeg prøver så intenst å gjøre så mye... Skal jeg gjøre alt hun fysioen sa til meg, så får jeg ikke gjort annet enn å ligge med han på gulvet å trene og leke, skifte bleie, mate og sove... Hva med turene, kosen osv da? Huff, det er slitsomt ja....

 

Igjen, koselig svar, og takk igjen!!!

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Jeg har ikke så mye om din konkrete sak. Men sønnen min ble selv født med mild klumpfot og gikk til fysoioterapi i kommunen. Vi fikk øvelser vi skulle gjøre hjemme 3-4 ganger om dagen- og jeg synes det var veldig stress. Med engang han var våken så måtte vi tøye foten, og det var ikke noe kjekt når han begynte å protestere og hyle uansett hva du gjorde. Så kom ikke den bedringen vi håpet og vi måtte henvises videre til sykehuset. Han skulle få laget skinne. Jeg har grått mange tårer og syns synd i både gutten og vært sliten av alt det vi har måtte gjennom.

 

Men når han fikk skinnen på som han sover med om natten kom bedringen de håpet på. Men det var da avtaler til ortopeden på sykehuset, ortoped som lager skinnen, og fysioterapi. Jeg var sliten av alt dette og følte ikke det hjalp inntil plutselig en dag. Nå er han nesten fin, kan ikke se noe til det.

 

Men han rullet ikke rundt før han var et halvt år, krøp ikke før han var nesten 10 og satt rundt 9 måneder. Setter seg ikke opp enda. Men har fått høre av fysioterapeuten at det kan ha noe med at han er stor han også- var 11,3 kg når han var 10 måneder men 80 cm lang.

 

 

[Gjest]

Frøken freken:

 

Jeg kan sikkert si det til henne denne uken som kommer nå, skal dit da, men jeg er så sårbar når det gjleder sånt, spes når det gjelder marcus og alt vi har vært gjennom, er liksom trøtt av å føle meg utilpass på alle måter....

 

Hmm hun fysioen på ullevål var litt redd for at han måtte operere en periode, men han begynte å bruke den litt, men på langt nær som han skal.. nå klarer han å løfte en leke over skuldernivå, noe hun på ullevål ville han skulle klare til neste gang (3 feb)

MEN han klarer jo ikke løfte den som den andre og når han ligger på magen, så ligger armen der bare, han har ikke krefter til å bruke den.... Altså når han ligger på magen.

Føles som i starten når den bare lå der når han ble født....

 

[Gjest]

Også den andre armen hans, driver han å slår med hele tiden... skjønner ikke hvorfor...

[Thumper]

Jeg synes også det virker som du gjør alt du kan for den lille skatt!! Ville bare si en ting til deg og det er at du er jo først og fremst MAMMA. Med det mener jeg at det er supert at du gjør øvelser med gutten din, men ikke ha dårlig samvittighet for at du av og til prioriterer å kose deg og bare dille. Du er ikke hans fysio, og det er ikke noe hyggelig om han ettehvert forbinder all gulvlek med mamma med trening, slit og tårer! Det kan han heller forbinde fysioen med, så kan du trene øvelser sålenge det er som en lek og det faller naturlig for dere. Blir det masse pressing og grining, synes jeg du bare skal ta han opp på fanget, kose deg med han og synge og ikke ha NOE dårlig samvittighet for det!!! Du virker sååå oppegående og bevisst, at denne gutten får trent seg opp er jeg ikke noe i tvil om!!!

 

Stå på, du gjør en kjempejobb!!

[amalie 10.08.07 og thea 12.10.]

Hei!

jeg forstår deg godt, har en liten jente som etter all sannynlighet ikke hører eller har nedsatt hørsel. Reagerer lite på lyd.

 

Da jeg var på 6 ukers kontroll var det første gang jeg var til sikkelig kontroll da tulla var innlagt på sykehus før det. Fikk en drittsekk til helsesøster, vi kom ikke overens og legen var det bare tull med. Vi sa til henne at vi ikke var sikker på om hun hørte. men hun sjekket ikke hørselen en gang.

 

Gikk rett til fastlegen etterpå som sendte henvisning til haukeland.

 

Etter samlivsbrudd har jeg nå flyttet på meg og bytter også helsestasjon, stålsetter meg for møte. jeg stimulerer vel henne ikke nok siden hun hører lite/ikke. Men det er grenser hva man får til i løpet av en dag når man har en på 17 mnd som krever sitt, begynner i barnehagen i morgen.

 

Man som mor løpet hele dagen, prøver å gjøre alt og døgnet skulle helst ha hatt noen ekstra timer. Gutten din får alt han trenger, det er ikke alle dager han er i humør til å trene han også. Sånn er det bare, noen dager ok og andre ikke. Man er ikke dårlig mor for man følger barnet og barnest behov dag for dag.

 

Sånne mennesker som du var hos skal man ikke ta seg nær av alt de sier, Men det er heller ikke lett å svare dem, man er ganske sårbar når det gjelder sine barn og man ønsker dem alltid det aller beste.

 

Du er en god mor, stol på deg selv. Det er det viktigste du gjør, husk alle dager er forskjellig, aksepter det.

 

En ting til , har du søkt norsk pasienterstatning om erstating på vegne av lillegutt. Det koster ikke noe å søke å få saken vudert, hvis du får beskjed om at de vil gjøre noe i forhold til saken, kan du da søke om å få dekket advokat utgifter. På denne måten slipper man å sitte med papirarbeidet selv. Det er et skjema man må fylle ut, og de henter inn opplysningene selv. 4-6 mnd behandlingstid.

[mamma til to sjarmtroll:)]

det gjør gutten min og, men det tror jeg er normalt. de øver på å bruke den for å skulle dra seg fremover med tiden. Dunker den skikkelig i alt hver gang han får sjansen

 

[Gjest]

♥ Miss Fat ™ jente 09.06.09:

 

stakkar gutten din da.... Du fikk ingen god opplevelse du heller!!!

Det var bra at det hjalp med de skinnene da, men kan også skjønne at du følte at alt var bare stress. Det er ikke gøy dette.....Men hva er klumpfot?

 

Oki, så han rullet ikke rundt føre han var 6 mnd? Hmm min gutt elsker å sitte nå, men han klarer ikke sitte alene, så skal bli spennende å se om han sitter selv føre 10 mnd hehe

Oj hvor stor er gutten min ved 10 mnd da tro? herregud hihi

[Gjest]

mamma til to sjarmtroll:)

 

Slår han deg og feks? Jeg kan fort få meg en midt i fleisen...

Også klyper han meg i underleppa om han får tak haha

[Frøken Freken]

Skjønner godt at du er sårbar. Da jeg sleit med amminga (møtte forsåvidt en del forståelse, men var superdeppa likevel) satt jeg og grein på en rekke offentlige kontorer. Skulle ikke mer til enn at fagfolk spurte hvordan det gikk før tårene kom. Og det virka som om de ble litt satt ut av det, syns jeg. HVis det er vanskelig å ta opp går det jo an å skrive en mail til vedkommende.Går det an å få fortsette på Ullevål i stedet? (Ikke sikkert du ønsker det selv heller, da)

 

Må forresten si om min niese at armen hennes ikke har plaget henne i barneårene. Ingen har ertet henne og hun har ikke skammet seg over at den ikke funket helt optimalt.

 

SOm de andre skriver høres du ut til å være en kjempeflink mamma! Ikke la dette komme i veien for kos med barnet ditt!

[Gjest]

Thumper:

 

Ja jeg gjør alt for min lille skatt, han er jo alt for meg....

Desverre tror jeg han føler det allerede at hver gang vi skal på gulvet så er det trening og slit og mas... Jeg mer det på han, og det er så leit... Og jeg får så vondt av han....

Men det som er synd er at når vi er hos fysioen så trener hun ikke spes med han, bare ser hva han kan og ikke, og skriver opp det osv... :/

Så det er jo jeg som må trene.....

Men tusen takk for et godt svar fra deg også, det er virkelig godt å lese og jeg blir så gla inni meg...

Skal prøve å ikke ha noe dårlig samvittighet, men er bare så redd for at neste gang jeg kommer så skal de på en måte gi meg inntrykk av at de syntes jeg gjør en dårlig jobb. det skjedde nemlig hos hun på ullevål, og da ble jeg så lei meg... det virket som hun ikke trodde jeg gjorde noe....

[mamma til to sjarmtroll:)]

hehe..ja så definitivt. rett som det er! Og griper så ufattelig hardt i armen min at den omtrent blir blå.

[Gjest]

Frøken Freken:

Kjenner meg igjen i det du sier og.... Jeg også begynte å grine så fort noen spurte åssen det gikk!!

Men det har blitt bedre for deg eller?

Jeg vet ikke hva som skjer, skal til ullevål 3 feb igjen, og aner ikke om vi skal dit mer etter det.. Kommer ann på hva hun prater med HS om, men sier de at vi skal fortsette på HS må jeg jo det... Blir det begge så blir det begge....

Nei jeg håper ikke den armen blir noen hinder for Marcus heller, det hadde vært kjempe trist....

Men var det noe hun niesen din ikke klarte?

[Gjest]

mamma til to sjarmtroll:):

 

Men gjør han det kun med den ene armen? Ja jeg merker det på stellebordet, når jeg skal ta på han bleia, så tar han tak i genseren min og drar til, og får han tak i noe hud, så river han til.... vondt ja:P

[Gjest]

amalie 10.08.07 og thea 12.10.:

Åååå det må være vondt å få høre sånt? Har tenkt på det flere ganger, hva om det skjer oss? Leger og HS spør så ofte om han reagerer på lyder, akkurat som om de mistenker noe, for noen ganger gjør han det ikke....

Huff slitsomt med helsesøstre som ikke gjør en god jobb og heller ikke de legene de har der... Det er så leit!!!

Får virkelig håpe du får byttet hs og at de kan høre bedre på deg da...!!!

 

Ja det er grenser for hvor mye man skal gjøre av hver ting hele tiden, man rekker jo ikke alt....

Jeg merker selv det ikke alltid er han vil, men i følge fysioen skulle jeg bare prøve igjen og igjen sånn etterhvert, så da prøver jeg jo....

 

 

Hmmm pasienterstatning ???? Har jeg noe krav der da? Åssen?

Nå høres jeg sikkert dum ut----

[Thumper]

Jeg jobber vanligvis i barnehage, og trives godt med å jobbe en-til-en, er det vi kaller det når vi er "assistenter" på ett barn liksom. Jeg har jobbet med barn med autisme, AD/HD, Assberger, Down osv osv, og da prøver jeg å være ekstra flink til å trene på sånne ting som fysio osv veileder oss i, nettopp for at foreldrene hjemme skal få lov å KOSE seg med de små.

 

Da vet de når de henter sitt barn i barnehagen så har barnet fått trent på de tingene det skal, de har fått frisk luft og lekt med venner. Foreldrene trenger da ikke ha dårlig samv om de heller vil sitte v kjøkkenbordet med en kopp kakao og boller og bare prate og fortelle eventyr, det er DET foreldre skal kunne gjøre ikke selv om man har et barn med spesielt behov, men kanskje NETTOPP fordi man har et barn som krever litt mer. Husk, "elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest!". Passer kanskje ikke helt inn, men kom ikke på noe som passet bedre, poenget mitt er at det er såå viktig for disse små å vite at de har en myk og god armkrok de kan krype inn i når de slev er dritt lei av all treningen og at ting er leit og trist, og da er det MAMMA som duger vet du

 

Jeg drar frem dette for jeg tenkte på hun som skrev her at man kunne søke om pasienskadeerstatning e.l. da tenkte jeg på at barn med spes.behov har førsterett på bhg-plass, de har rett/krav på fyiso evt ergoterapeuter og trening i BHG- TIDEN. I tillegg går det kanskje an å få plass på vanntilvenning, jeg har vært med barn på dette hver uke pga ulike ting, man trenger da evt en henvisnig fra legen. Snakk med fastlegen din, som kan henvende til fysio som driver med dette, eller hør med den bhg som din Marcus skal begynne i. Disse møllene går av og til litt tregt, så da er det greit at noen nevner det litt i god tid.

 

Det er sikkert mye info på denne tråden du ikke får tatt helt inn over deg med en gang, men skriv det ned /lagre på PC`en, så kan du ta det frem senere :D

[Gjest]

syntes det er utrolig bra at du trener med barna når du er på jobb. Det gjør godt for foraldrene også vil jeg tro;)

Også skjønte jeg hva du mente når du skrev "elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest!".

Jeg merker det på lille gutten min hvor godt han syntes det er å komme i armene mine etter vi har ligget på gulvet å trent, han elsker det!!!

 

Hmm det med pasientskadeerst. vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, føler jeg liksom ikke har god nok grunn for sånt.. Det er ganske mange som har sagt til meg at jeg burde søke erstatning pga fødselen og for hvordan den gikk, men jeg tør ikke.....

 

Ja det er ganske mye info og så utrolig mange gode svar dere kommer med og jeg takker dere alle masse for det, og skal spare på dette... Og etter hva dere har svart tenker jeg allerede annerledes... Det er gøy når man vet man kan spør om ting og få gode svar....

[Frøken Freken]

Kommer ikke på noe som hun ikke har klart. Hun var keivhendt og brukte venstra, og det var høyre arm som ikke funket. Selv er jeg også elendig med venstre arm, og bruker den jo ikke til noe som helst.

 

Det er mye bedre med meg nå. Får dårlig samvittighet i bland, og føler ennå at jeg har mislyktes - men har innfunnet meg med at sånn er det, kan ikke bruke energi på det, for det hjelper jo ingenting. Og så leser jeg innlegg her om mødre som har barn med hjertefeil eller andre alvorlige helseproblemer, og da tenker jeg at jeg skal være lykkelig for at jeg har ei frisk jente. Gutten din er jo frisk han også, selv om den armen ikke fungerer optimalt, eller? Tenker du på ham som syk?