Er jeg vanskelig?

[Luddes mamma]

Jeg må bare høre med dere...

 

I går kom samboern og sa at hans bror som venter barn i februar, har spurt om å få låne vår bilbarnstol (som vår sønn brukte for 2 år siden)...

 

Jeg har mistet 3 ganger under en periode av 9 mnd (2 MA, 1 SA). Siste gang i uke 14 i desember. Så "alle" vet veldig godt at vi vil ha barn nr 2 og har hatt det veldig tøft etter at vi mistet i desember.

 

Jeg reagerte med ble sur og lei, og syns det var utrolig dårlig timing å spørre om dette nå, for det var bare nok et påminnelse om alt som har skjedd. Det var jo tross alt den stolen vår lille skulle bruke i mai.

 

Jeg forstår at de ikke forstår min smerte, men litt empati kan man vel forvente?

Jeg sa tilslutt at de kan låne den, men understreket at jeg syns det var ganske utaktisk... Samboern jeg er vanskelig og tværr. Er jeg det? Eller er det noen der ute som forstår min reaksjon?

 

[lissi33]

La meg si det sånn!! Jeg skjønner deg, og jeg skjønner de.

 

Han har spurt din samboer før han spurte deg direkte. Om du sliter veldig med psyken burde din samboer sagt at det passer litt dårlig.

På en annen side så trenger ikke dere den nå, og jeg skjønner dette er supersårt for deg, men jeg tror ikke de klarer helt å sette seg inn i det. Så er kanskje mye å forvente av omgivelsene.

 

Så lenge dere ikke trenger den burde samboeren din sin bror få låne den litt..?

 

Men den smerten vi som har mistet har, den tror jeg bare vi kjenner!

 

Stor klem til deg! Fra ei som absolutt forstår din reaksjon!!!

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at broren til samboeren din viste usedvanlig dårlig dømmekraft i denne situasjonen.. Det burde faktisk være helt logisk at man ikke spør sånn synes jeg.. Ikke alle reagerer på samme måte, men jeg hadde aldri fått meg til å spørre, nei..

Jeg hadde svart at nei, den regner vi med å bruke igjen selv!!

[Anonym bruker]

Jeg synes at du har helt rett i din reaksjon, det er som å strø salt i et åpent sår. Samtidig tenker sikkert de at babyen deres skal bruke stolen i 9 mnd, slik at de leverer den tilbake i oktober, når dere forhåpentligvis har et nytt barn. Og da har de spart en del tusenlapper. Men, jeg hadde ALDRI ALDRI spurt for å si det sånn, fordi jeg har mistet selv, og vet hvordan jeg hadde reagert på et slikt spørsmål. Du blir bare mint på det du ikke har, og det du kunne hatt.

[dinadina]

Søskenbarnet mitt hadde en mistanke om at jeg var gravid/hadde mistet, og spurte om hun kunne få låne barnevogna vår - bare for å måle min reaksjon... Ren ondskap, spør du meg!

 

Jeg tror svogeren din rett og slett bare er veldig ubetenksom, noe menn ofte kan være i slike situasjoner. Mannen min syntes det var veldig trist at vi mistet i desember, men for ham var livet tilbake til normalen så fort jeg var fysisk frisk. Om noen hadde spurt ham om å låne noe av vårt utstyr nå, så tror jeg han også ville tenkt rent praktisk på det - slik din mann tydeligvis har gjort.

 

Jeg finner din reaksjon veldig naturlig, og krysser fingrene for at du trenger stolen selv mot slutten av året! :-)

 

 

[lissi33]

Dinadina: Det søskenbarnet ditt gjorde er det verste jeg har hørt!!!!! Frekt!

 

Men det er noe du sier her dina som er veldig riktig. Jeg tror ikke samboeren min sliter like mye som meg med dette. Hverdagen kommer. Vi sitter igjen med åpne sår, vi har hatt barn inni oss, vi har tatt hjemmeaborter, utskrapning i narkose, blødd i en mnd... Vi kjenner det på kroppen fysisk i tillegg til mentalt.

 

De klarer ikke sette seg inn i det rett og slett!

 

TRøsteklem til alle her!!

[Luddes mamma]

Tusen takk for svar! Godt å høre at min reaksjon er "normal"... Dere har nok helt rett i at menn tenker helt anderledes enn oss. Men jeg blir overrasket over at folk av og til ikke tenker litt lengre enn sin egen nesetipp...

 

Takk igjen! Her her inne føler jeg meg ikke som en vanskelig person : )

 

[VinterSol+2]

du, noen mennesker tenker ikke!

 

jeg snakket med ei.. "venninne" på msn bare et par dager etter fødselen jeg, og da sendte hun meg magebilder av seg selv, lissom...

 

den svei. men hun gjorde det ikke forå være ond. hun bare klarte ikke sette seg inn i min situasjon.

 

jeg skjønner godt at du reagerte som du gjorde. og ville nok reagert likt selv! Selvom jeg også var ute første uka med å gi bort gravidtøyet mitt og sånt,, måtte bare få det ut av huset, jeg..

 

nå er jeg gravid igjen selv, og ingen vet om det. 5+2 i dag, og jeg har en svigerinne som strutter rundt med mage og mine gravidklær. det er vondt, -men jeg prøver å bite det i meg. selvom jeg er gravid igjen, så er det en som mangler. en som skulle blitt født i april.

 

tillat deg selv å føle det du føler, -men prøv likevel å ikke vise alt til alle.

da skåner du deg selv for mye rare reaksjoner fra de andre.

 

klem til deg.

[Luddes mamma]

Herregud så usansylig tankeløse/egoistiske folk kan være... Jeg var sammen med en høygravid venninne 3 uker etter min MA i uke 14 (det var en liten jente...) og hun spurte meg ikke engang hvordan jeg hadde det. Hun forsøkte kanskje bare beskytte seg selv, men jeg ble veldig skuffet.

 

Gravid! Gratulerer! Så gode nyheter! Jeg håper virkelig at det går bra denne gangen.

 

Vi skal begynne med utredning 24 februar og har bestemt meg for å vente med evt. forsøk til vet litt mer.

 

Jeg er veldig åpen som person – men det er jo på godt og vondt.

 

Klem til deg og.