Trenger oppmuntring - er så tjukk at jeg vil spy av meg selv

[Devil in disguise]

Huff , jeg sliter sånn med vekten. Har fortrengt over lang tid nå at jeg trøste og kjede spiser om kveldene. Gikk på vekta her om dagen og hadde bare lyst å gråte der jeg sto. Er så fortvila, føler jeg ser ut som en hvalross. Fatter ikke at mannen min orker å ta imeg.

Huff , ble mye syt dette.

 

Jeg har begynt på Reductil 15 mg og lagt om kosten , men det er værre og komme igang med trim.

 

Hvorfor skal dette være sånn en kamp for meg ?

 

Noen som har noen solskinnshistorier her , trenger det nå

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Kjære deg. Du kan velge om dette skal bli en kamp, eller en ny vei å gå. Det er aldri lett å legge om vaner, det være seg å legge om kosthold, starte trim og trening, eller kutte ut røyk. En vane er en vane, og det kan være forferdelig vanskelig å bryte slikt.

 

Kanskje kan det hjelpe deg å finne de reelle grunnene til hvorfor du trøste- og kjedespiser? Så blir det lettere for deg selv å forstå hvorfor du gjør som du gjør? Hvis du vet bakgrunnen for de dårlige vanene kan det kanskje bli letter å være i forkant av begivenhetenes gang, da kan du på en måte klare å huske på hva det er som gjerne trigger trøstespisingen, og derfor forberede deg på at nå må jeg være klar over at "suget" kommer, men avlede meg selv på en eller annen måte.

 

Når det gjelder trim så sett deg små delmål, det gjelder for så vidt vekten også. Gjør ting som er enkle for deg å gjennomføre, for det er alfa og omega: Å faktisk gjennomføre! Man kan ønske alt man vil å trene hver dag, men om en gåtur på 30 min 2 ganger i uken er det du får til pr i dag, er det kjempebra! Husk bare på at du skal bli like sliten hver eneste økt, selv når formen er blitt bedre skal du enten øke tempoet, eller lengden på turen, slik at du ikke stagnerer og havner på et bekvemt nivå tidlig i skippertaket her ) Det er viktig med progresjon og utvikling. Og når du ser at kroppen begynner å lystre, så kan du tenke på å øke antallet økter pr uke noe. Om du har glede av å trene sammen med noen, så få med deg de du kan. Noen sparringspartnere kan i hvertfall hindre deg fra å tenke "uff, nei i dag gidder jeg ikke..". De maner til å opprettholde de NYE vanene du er i ferd med å skaffe deg.

 

Har du et bilde av deg selv, slik du ønsker å se ut? Heng det på kjøleskapet. Når man ønsker seg en Ferrari henger man ikke opp et bilde av en lada, så vis deg selv det ønskede resultatet, snarere enn noe til "skrekk og advarsel".

 

Mannen din elsker deg uansett, så ikke tyn deg selv med tanker om "hvordan han orker å ta i deg". Når søtsuget eller spisetrangen (utover normal spising) kommer, så tenk på at det jo var det som ga deg den følelsen du sitter med nå - den vemmelige følelsen av å mistrives med eget utseende. Den beste belønningen er ikke en sjokoladeplate, men å se resultatene av dine nye vaner og valg.

 

Lykke til!

[Devil in disguise]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare så gjennomtenkt og reflektert Det satte jeg veldig pris på !

Jeg har nå sittet med mannen min og snakket om hvordan jeg har det, og han skal støtte meg hele veien sier han.

Har nå bestilt meg en treningsdvd på Finn.no til en billig penge så jeg kan få trene hjemme så ingen ser meg.

 

Har du selv vært veldig overvektig og nå nådd målet ditt ?

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Hei igjen.

 

Jeg vet ikke hva du definerer som veldig overvektig (på mitt største 83,5 kg - jeg er 172 cm høy), men jeg har i hvertfall vært i samme båt i forhold til den vanen med å bare sitte å dytte ting i munnen kveld etter kveld, bare "måtte" ha noe, med det resultat å bli så innmari misfornøyd at jeg tenkte, nei - nåh! DETTE går ikke...! Jeg fant min vei med ketogent kosthold (lavkarbo) og gikk ned 10-12 kg. Så ble jeg plutselig gravid (veldig gledelig altså!) og nå etterpå har det sneket seg med 3 kg opp igjen fra der jeg var. Har fortsatt 10-12 kg igjen til det endelige målet, og jeg har tenkt å holde på med dette kostholdet fram til sommeren. Så total vektnedgang er ca 15-20 kg. Men jeg vet ikke helt hva som er min trivselsvekt, så hvis jeg er fornøyd på minus 12 totalt, så stopper jeg bare der.

 

Jeg jobber som treningsveileder og instruktør, så jeg snakker med ganske mange om å gjøre om vaner, bedre helse, få inn trening/trim som en del av en hektisk hverdag, samt grep man må gjøre kostholdsmessig for å gå ned i vekt.

 

Fint du hadde utbytte av svaret mitt, det var hyggelig )

[stolt mor til to.]

Hei!

Nå jeg leste ditt innlegg var det som jeg skulle ha skrevet det selv, for 3 år siden. Jeg også fortrengte det at vekten gikk opp, til jeg en dag fikk sett et bilde av meg som var mindre fint. Jeg meldte meg på grete roede kurs, der fikk jeg sjokk når jeg gikk opp på vekta. Den viste 110,4 for å være nøyaktig og jeg er 171 cm høy. Jeg hadde ikke sett det selv at vekten bare økte og økte.

 

Jeg tok meg i nakken da og la om livstilen min, fra å spise 2 kanskje 2 ganger til dagen ble det 5 ganger. Sakte men sikkert har vekten gått nedover. I dag 3 år etter er jeg 30 kilo lettere. Har fått en liten jente inni disse årene også så det har tatt litt tid,.Det er fullt mulig, men selfølglig må en gå inn for det 100%.

 

Jeg har tenkt mange ganger hvordan jeg kan bli tynn, men har funnet ut at det er ingen lettvinn måte å bli kvitt kiloene på, da kommer de mange ganger bare tilbake igjen, for man klarer ikke å holde en streng diett over lang tid.

 

Jeg var heller ikke noe glad å trene. jeg begynte med gå turer hvor jeg gikk raskere ettersom formen ble bedre.

Det er viktig og gjøre noe som en liker og ikke sette seg for høye mål, for da er det lett og droppe ut etter en liten stund.

 

Nå har jeg blitt kjempe glad i å trene. Trener ca 4-5 ganger i uka, men det gjorde jeg ikke fra begynnelsen. Nå merker jeg at jeg blir i dårlig humær viss jeg ikke kommer meg ut, mannen min sier da "kom deg ut, for du er så sur at du er ikke til å ha i hus":) Når jeg kommer hjem igjen føler jeg meg som er nytt menneske.

Jeg trener svømming 1 dag i uka, styrke hjemme 2 dager, og så er jeg å går/jogger eller på ski ute i skog og hei ca 3 dager. Jeg har ipod med musikk jeg liker når jeg går, da får en litt ekstra energi.

 

Så har jeg sluttet å finne på unnskyldniger for å ikke trene, er ikke mannen min hjemme så tar jeg med barna ut og trener. Har gått mange mil i hei og skog med bæremeisen. Og nå når det er snø så har jeg de med på akebrett, ekstra trim og ekstra gøy når det kommer en nedoverbakke.

Jeg har også fått reductil av legen, som hjelpte meg veldig. Tok bort den verste sultfølelsen og dempet søtsuget mye.

 

Viss du skeier ut en dag er det ikke krise, for en skal kunne kose seg i blant. En må ikke tenke at nå han jeg ødelagt det så nå er det ikke vits og holde på mer. Det kommer en dag i morra, hvor en kan gjøre et nytt forsøk. Ingen er perfekte og kan alltid klare og spise det riktige til en hver tid, det må ikke være en kur, men en livstil endring.

Tror det er viktig og ikke begynne med for mye med en gang, da er det lettere og gi opp. Kanskje først konsentrere seg om maten, så kan en begynne og tenke på trim når en begynner og få det under kontroll.

Når en ser vekta går nedover får en mer mot til å forsette, man vil ikke ødelegge det en allerede har klart.

 

Dette ble visst langt.:-)

Måtte bare svare, for jeg kjente meg så igjen.

Viss du har noen spørsmål må du bare spørre, så skal jeg se om jeg kan svare deg.:-)

 

Lykke til!

Dette klarer du!!!!