bestille time på mandag..

[Anonym bruker]

Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre.

Samboeren og jeg er egentlig blitt enige om at jeg skal bestille time til medisinsk abort på mandag, men jeg er så redd jeg vil angre.

Jeg vil gjøre det nå om jeg skal gjøre det, jeg vil ikke vente til fosteret blir mer og mer som et menneske, jeg føler meg helt grusom. Jeg er i uke 7 i dag, og hjerte slår..... uff, er det noen av dere som har tatt medisionsk abort? Gikk det bra? Angret dere etterpå?

hvis jeg ringer inn til legen på mandag, når vil jeg få time til aborten...jeg vil ha den på tirsdag om mulig..

[Anonym bruker]

Jeg var i uke 6 når jeg var hos legen, bestilte time med en gang til abort, og var i uke 9 når jeg fikk time for medisinsk abort på sykehuset. mellom denne tiden var jeg veldig usikker (Du må inn på sykehuset et par dager før dette og svelge en tablett som stopper utviklingen på fosteret).

Under den medisinske aborten får du stikkpiller i skjeden som setter igang utdrivelsen. Det er litt forskjellig hvordan man opplever dette, grad av smerte etc. jeg fikk fryktelig vondt, fikk mye smertestillende og sprøyte mot smertene, en annen kastet opp og de to andre hørte jeg ikke så mye til (4 jenter på rommet jeg lå på)

 

Hvorfor vil du ta abort?

Hvis du er i tvil, kan det hende du angrer deg i ettertid slik jeg gjorde..

 

[Anonym bruker]

men det haster, jeg vil ikke at fosteret skal bli noe større før aborten, kan jeg ikke få time med en gang..må jeg vente 3.uker??

[Anonym bruker]

Jeg vil ta abort fordi alle framtidsplanene våre blir ødlagt..og jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom en ny graviditet, en ny fødsel og alt det etterpå og fødselsdeprisjonen jeg fikk.

Vi har ei lita jente på 8.måneder..så det blir i tilfelle bare 15.måneder mellom dem.

Jeg vet ikke om jeg klarer det.

En gang hadde vi sex uten beskyttelse og jeg tok angrepille, alikevel er jeg gravid...

[Anonym bruker]

Jeg var uheldig og måtte nok vente litt lenger pga det var påskeferie som nærmet seg. Men hvorfor vil du ta abort?

[Anonym bruker]

Kjenn på dine egne følelser, det kan hende abort er det rette valget for deg, men det er det du som til syvende og sist vet.

Snakk også med partneren din, evt veninner og amathea om dette. Og husk at det til slutt er ditt valg.

 

Hvorfor ville fremtidsplanene bli ødelagt av en til? etter hva jeg vet får man stønad i denne situasjonen også, permisjonspengene dine blir vel da grunnlaget for nye permisjonspenger osv. tror jeg.

Dette er det kun du som kan vite, hva som er riktig for deg.

 

Klem

[Gjest]

Hei!

 

Ja, skjønner at du er i tenkeboksen nå. Jeg tenker at ambivalens alltid bør utforskes. Dere har fremtidsplaner som kan bli endret, hva med å tørre å tenke og planlegge hvordan det hadde gått om du har beholdt?

Så er det helsen/psyken din, det kan bli slitsomt for deg med en ny graviditet og du føler deg ikke klar? Hvor stor sannsynlighet er det at en opplever fødselsdepresjon med andre barnet? Kanskje det er stor sjans for at du ikke opplever det denne gangen og så har du vært gjennom det en gang, så du vet tegnen og behandlingen for det?

 

Det eneste rådet jeg kan gi deg er å tenke ut begge alternativene, så ta valget når du har klarhet i hvordan det vil gå.

 

Hvor fort du evt får time varierer nok fra plass til plass, det finnes ikke noe fasitsvar på det.

 

Jeg tenker litt sånn at en må være 100% sikker på at en ønsker selv å ta abort om en skal gjøre det, men om man beholder trenger man ikke å være så sikker.

 

Ta kontakt med Amathea du, så kanskje de hjelper deg å sortere tankene litt?

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det hele tiden, i det ene øyeblikket er jeg bestemt på å ta abort, da får jeg en enorm lettelse, som om byrden er løftet av ryggen.

Men så får jeg dårlig samvittighet når jeg tenker på hvordan ungen vil se ut, ser det for meg at jeg holder ungen i armene, men så tenker jeg på den smertefulle ammingen, og nettene uten søvn. Jenta vår snudde på døgnet i begynnelsen, men jeg kunne sove på dagen.

Det kan jeg ikke nå, for jeg må opp med jentungen.

 

Jeg vet ikke hvordan det ville blitt denne gangen, men jeg tror deprisjonen vil komme igjen, og smertene med ammingen vet jeg ikke (jeg var ikke sår, men når melken strømmet var det sykt vondt), jeg vil ikke gå gjennom alt igjen.

 

Jeg føler endelig livet er blitt normalt igjen, og jeg kan være glad.

 

Jeg kan ikke begynne å studere, jeg får nok ikke fast jobb siden jeg er gravid uten utdannelse, vi får ikke lån til hus og det blir ingen ferie på oss og vi får enda mindre tid til hverandre.

[Anonym bruker]

Elisabeth, jeg skulle gjerne gitt spiren til deg, jeg ser dere har prøvd en god stund..

 

Før vi fikk jenta vår prøvde vi i 6pp og jeg trodde kanskje jeg ikke kunne få barn, men så klaffet det tilslutt da.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei!

 

Litt info fra meg din vei, og noen refleksjoner fra meg som du kan ta til deg eller ikke...

 

Som hun som skrev først til deg så er det en viss ventetid for å få gjennomført aborten. Jeg måtte vente drøyt to uker fra jeg var hos legen som skrev ut papirer om at jeg ønsket abort som jeg leverte selv på sykehuset. Jeg tror du må forberede deg på at det tar litt tid....

 

Selve aborten var ikke noe kjekk. Jeg fikk også sterke smerter, kastet opp og måtte få sprøyte i rumpa pga smerter (fordi jeg kastet opp pillene). Jeg aborterte før jeg kom på sykehuset og det var jeg ikke forberedt på. Derfor var det ikke mye blod og sånt som kom ut der og da.

 

Når dette er sagt har jeg ALDRI angret på at jeg gjorde det (det er 4 år til sommeren). Jeg var i en situasjon der jeg følte selv at jeg ikke hadde noe valg. Jeg følte at jeg ville gått glipp av mye og hadde ikke kunnet tilby barnet noe som helst. Jeg tror at det er viktig å tenke på seg selv i en slik situasjon. Som du forteller tror du at det blir ekstremt vanskelig psykisk å få et barn. Du får heller ikke startet med en utdannelse og fortsette et liv som du føler nå er greit. Du har lov til å ha slike årsaker og du har lov til å tenke på deg selv, og det barnet du har nå. Du kan senere få et nytt barn når du har fått en utdannelse og en mulighet til å gi barn og familien det de trenger av både overskudd fra deg selv og økonomiske betingelser. Vil bare si deg at du har lov til å tenke dette og ta valget på bakgrunn av et slikt argument.

 

Lykke til med det du skal gjennnom og husk å tenk på deg selv i dette. Føler du at livet ditt blir ødelagt av det ene eller det andre vet du hva du skal gjøre.

 

Varm klem fra en som er sikker på at hun tok det riktige valget.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg måtte vente to uker etter jeg var hos legen, før jeg fikk aborten. Jeg skulle ta kirurgisk da. Først måtte jeg inn til samtale på sykehuset, og fikk ultralyd for å se hvor langt jeg var på vei. Så gikk det ca to uker før jeg fikk time til aborten. Da kom jeg på sykehuset ca 0730 morgenen. Fikk en ny UL, og da hadde de en stor tv foran fleisen på meg, slik at jeg kunne se alt. Men, så ut som det hadde sluttet å utvikle seg, så legen sa at det mest sannsynlig hadde skjedd en abort.

Dette gjorde egentlig prosessen litt bedre..

 

Det værste var at graviditeten var planlagt, men jeg fikk totalt hetta og alt jeg tenkte på var å fjerne det som var inni meg. Jeg angrer ikke på det, jeg er glad jeg venta med barn. Husker forresten at jeg grein da jeg lå på operasjonsbordet. De værste minuttene i mitt liv egentlig.

Men nå sitter jeg her 1 1/2 år etterpå, og har akuratt startet prøvinga:)

 

Men tenk veldig nøye gjennom dette, jeg håper du ikke angrer på valget ditt