Jeg la først dette ut på anonymforum...... men fikk nesten ingen svar.... og er helt i kjelleren nå...

[kanskje, kanskje ikke... ;-)]

Vet at det kanskje er teit, men..... snufs.......

 

 

Hulk, snufs..... nå gråter jeg......

 

 

Og alt er fordi daten min er avlyst. For å ha sagt det med en gang; det er ingen ting galt mellom oss. Alt som har skjedd er at han ligger influensasyk i senga si.....

 

Og jeg tror ham. Har snakket sammen flere ganger i dag, så ingen grunn til å mistenke at han avlyste fordi han ikke hadde lyst. Har også allerede en ny avtale om å møtes.....

 

Men jeg har allikevel gått fullstendig i kjelleren her jeg sitter..... aner ikke hvordan jeg skal få denne helgen til å gå nå; for ikke å snakke om de neste fjorten dagene til vi kan møtes igjen......... Han sier han er glad i meg og at han hadde gledet seg til å treffes.......

 

Hadde gledet meg så veldig, veldig til denne helgen. Jeg skulle overnatte hos ham, og han vet hvor mye det betyr for meg....

 

Føler meg egentlig litt barnslig som reagerer som jeg gjør, for jeg vet jo at det er helt menneskelig å bli syk, og jeg stoler på at det er det som har skjedd... er bare så utgjort.... her sitter jeg nesten innesnødd, omtrent uten mat (hadde jo ikke kjøpt inn noe siden jeg skulle bort) og totalt uten planer.....

 

Åh! Jeg savner ham og vil bare være hos ham......

[Gjest]

Sender deg en klem, kom deg på butikken kjøp deg noe godt og trøste spis litt, det må da være lov idag ???

[*TINCO*]

huff så kjipt!

 

man blir jo veldig skuffet når man har høye forventninger. syns du skal gi deg lov til å være lei deg litt og heller se på det som en emosjonell opprensking...

 

ps: det virker rett og slett som om du er forelsket

[kanskje, kanskje ikke... ;-)]

Men det er jeg jo, hehe;-p.....

[*TINCO*]

Så KJEKT!!!

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hvorfor kan dere ikke treffes før om 14 dager?

[kanskje, kanskje ikke... ;-)]

Ingen av oss har barnefri før om 14 dager nå. Og det vil vi ha når vi treffes. Finnes kanskje en mulighet for en lunsj en dag i mellom der....

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hehe ok:) lykke til da:)

[Gjest elviramiranda]

Hei, hvordan går det med deg? Og dere?

 

Jeg har lagt merke til at du har fått litt forskjellige råd når det gjelder dette forholdet. Er du helt sikker på at du ikke er i ferd med å knytte deg litt FOR GODT til ham, siden han ikke ønsker noe forpliktende med deg?

 

Du høres jo litt SYKELIG forelsket ut her nå :-) Men, det er jo også en god ting det da :-)

 

Hvordan går forholdet????

 

[Trulte76]

du får en trøsteklem her også da Var visst annonym isted:)

 

Men vet ikke helt hva jeg kan si til deg.Folk blir syk på de dummeste tidspunkt, og det blir nok ekstra godt å se han igjenn neste gang.

Så klart det er kjipt.

 

Ingen venninne du kunne besøkt istedet da? så slipper du sitte alene å deppe- Kanskje det får dempet litt av savnet etter han visst du er sammen med noen?

 

Ta deg en tlf runde å høre om noen vil ha besøk i kveld

[kanskje, kanskje ikke... ;-)]

Hehe;-p Jeg er nok ikke SYKELIG forelsket...... men ja, jeg ER forelsket...... og da blir man jo litt blind...... prøver så godt jeg kan å unngå det....

 

Vi har det veldig bra sammen, vi to..... Han er også åpen med at han har sterke følelser for meg, og sier han er glad i meg, at han er lei for at det ikke blir noe i helgen, osv......

 

Litt av problemet ligger i at han faktisk ikke vet om han vil noe mer......

 

Det er jeg som må velge om jeg vil dette. Og jeg vil dette, enn så lenge..... Jeg er veldig glad i ham og knyttet til ham, og vi vet begge at jeg helst ønsker meg "noe mer"..... men sånn er det ikke akkurat nå....

 

Tiden vil vise om jeg klarer å være i dette forholdet (som vi har blitt enige om at det er, heretter kalles en spade for en spade) over lang tid uten å bli voldsomt frustrert...... eller om jeg bare må bryte......

 

Ender det hele med at det blir slutt, så skal jeg forsøke å tenke på alt det gode som har blitt tilført meg heller enn at det er trist...... Selv om det selvfølgelig vil være KJEMPETRIST og jeg ikke håper det....

 

 

[Tøysetipp]

Ikke for å trampe deg på tærne, men det var jo en voldsom reaksjon. En ting er jo å være forelsekt og ønske seg alenetid, men du virker jo veldig preget av usikkerheten i forholdet. Jeg mener bestemt at man bør ha et felles utgangspunkt for fremtiden. Det skal være en gjensidighet i forholdet, og jeg må si at jeg hadde vært varsom. Men, brent barn skyr ilden.

 

Alle mennesker trenger noe å forholde seg til og med tanke på din reaksjon i kveld så håper jeg du enten får roet deg litt ned eller at du tar det valget som er best for DEG.

 

Min date er også syk i dag, men det går helt greit. Det er henne som er syk og har det dobbelt så kjipt. Men, samtidig har vi et annet utgangspunkt hvor vi ønsker oss et langvarig forhold inkl. barn.

 

I dag har jeg fått gjort masse jeg ikke hadde planer om å gjøre, som bla. å bake brød og vasket trappen. Hva med å sette i gang med noe forefallende, eller dra bort. Finn på noe gøy, ingenting blir bedre av at du ligger knust hjemme i sengen og synes synd på deg selv. Beklager om du synes jeg er krass, du skal få en klem også:-)

[kanskje, kanskje ikke... ;-)]

Du har lov til å være krass :-D Og ja, jeg er preget av usikkerheten i det hele, jeg er det.

 

Men jeg vil så gjerne ha det vi har som føles så fint - og det er en gjensidighet i vår relasjon som jeg setter veldig høyt.

 

Poenget mitt i dag er vel bare at jeg ble VELDIG skuffa fordi han ble syk, men vet jo godt at det er han som har det verst og at han ikke kan noe for det. Som jeg skrev tidligere så vet jeg at han helst ville vært frisk og sammen med meg, og vi har en ny avtale så fort det lar seg gjøre :-D

 

 

[Tøysetipp]

Jeg skjønner det. Jeg hadde bare vært varsom med å innlede et forhold til en som ikke hadde det samme utgangspunktet som meg. Det føles sikkert veldig godt med den nærheten og det dere har sammen, det tviler jeg ikke på. Og at kjemien er gjensidig er jo en forutsetning for at man har en relasjon enten på den ene eller den andre måten.

 

Har vært i din situasjon, vi var kjærester. Og det forholdet var veldig destruktivt. Jeg kunne ikke forandre henne, ei heller hennes oppfatning av det å ha "et gjensidig forhold". Med det innebærer som jeg nevner et felles utgangspunkt hvor man bygger opp et stilas for fremtiden sammen. Jeg er skeptisk til slike type forhold, for det blir å rømme fra det som før eller siden vil innhente èn. Samtidig vet jeg at det ikke er lett å ta kloke beslutninger bestandig, og i hvert fall ikke når man er følelsesmessig involvert. Sånn for mitt vedkommende var det jæveltøfft å snu ryggen til henne jeg elsket, men hvor vi ikke hadde en fremtid. Nå koser jeg på dater'n igjen med ei kjempesøt og flott dame.

 

Håper du finner ut det som er best for deg. Og ikke dynk deg i selvmedlidenhet i kveld, men bruk tiden til å kose deg. Ta deg et glass vin, tenn stearinslys, les en god bok eller gjør noe du vanligvis liker å gjøre:-)

 

 

[Gjest]

Åh, jeg kjenner meg igjen!!! Ble totalt krise for meg da jeg ikke kunne treffe kjæresten min et par ganger i starten!

 

Men nå er vi lykkelig, forlovet og har fått en fantastisk datter :-)

 

Håper du føler deg bedre snart :-)

[Gjest elviramiranda]

Selv om det er så og si umulig så hadde jeg forsøkt å tenke litt mer langsiktig i dette, enn å bare tenke nå. Noen vil kanskje si at du skal leve i nuet og nyte det slik det er nå. Men, her vil det komme en fremtid, og den bør du ikke være for blind for. På ett eller annet tidspunkt vil du antakeligvis bli møtt med en skuffelse her. Og jo lengre tid det tar, jo mer du tillater deg selv å drømme deg bort i denne mannen, jo vanskeligere vil den dagen bli. Å si at man ikke ønsker et forpliktende forhold, er veldig veldig spesielt... Han synes det er all right å 'leke' med deg - å bli tilfredsstilt seksuelt - av en ung jente som er så og si helt blendet av ham... Klart han nyter situasjonen og utsetter å bryte med deg så lenge som mulig. Klart han vil ha denne morroa og nytelsen. Spørsmålet er om du faktisk ønsker å la deg utnytte på denne måten. Jeg synes det er vanskelig å se at du IKKE blir utnyttet i denne situasjonen - og det er noe som kan du kan angre på senere. Det er ikke noe man skal ta så alt for lett på. Den dagen det kanskje går opp for deg... så er det ikke bare all right å vite at man bare har vært en lekedukke...

 

Kanskje tar jeg helt feil.. umulig for meg å vite... men jeg er bare så redd for at du skal bli inderlig såret.... Som jeg forstår er du allerede dypt forelsket i denne mannen... og det han kan gi deg tilbake er uforpliktelse... Hva nå enn han legger i det...

 

Jeg synes bare det er så unormalt at et forhold innledes med UFORPLIKTELSE... Jeg mener, da har han jo ingen seriøse planer for dette forholdet... mens du på din side bare går og håper og drømmer om at han vil endre mening og en vakker dag falle så pladask for deg at han omgjør sin uforpliktelse til pliktelse... For meg blir det bare så surrealistisk å basere et forhold på et slikt utgangspunkt.

 

Alle (andre) forhold begynner jo også i det små, så knyttes man eventuelt sterkere og sterkere sammen, eller finner ut at dette ikke er noe. Ingen forhold er jo spesielt 'forpliktende' i en begynnerfase uansett. Men, begge har til hensikt å bli bedre og bedre kjent med den andre i håp om at dette kan føre til forpliktelser etterhvert.... Sånn sett, er det derfor vanskelig for meg å se på ditt forhold som normalt, når mannen innleder med at han ikke ønsker noe forpliktende forhold til deg.... Da har han jo (i mine øyne) allerede fortalt deg at han ikke er ute etter å undersøke eller lete etter den store kjærligheten i forholdet mellom dere. Da har han sine bakenforliggende begrunnelser for at dette, for ham, kun er et useriøst forhold... (selv om han kan finne på å si at han er glad i deg osv. - vi er jo alle selviske... Når sier han det egentlig? Midt i sex-akten eller kan han si det ellers også?)

 

Som sagt, synes jeg du skal være litt mer forsiktig enn det du er. .Det er viktig at du bevarer din egen stothet.

 

At du er helt i kjellern over å ikke få møtt en mann som ikke ønsker et forpliktende forhold til deg... er et digert VARSKO...... Jeg håper du ser det selv...

 

 

 

[kanskje, kanskje ikke... ;-)]

Jeg må si jeg er overrasket over det du skriver. Det er mer sårende å lese dette, enn å forholde meg til ham. Og han har aldri gjort meg noe vondt. Han har bare våget å være 100% ærlig.... og da må jeg ta valget mitt ut fra det. Jeg vet ikke hvor det ender - eller hvor lenge det holder.

 

Alt jeg ville med dette innlegget var å få litt trøst for skuffelsen min.... Jeg vet at han er syk og at det er derfor vi ikke er sammen i dag......

 

Nå har vi tross alt holdt sammen i over et halvår nettopp for å¨finne ut av om "det er noe der" ...... og hadde det ikke vært noe som helst, hadde jeg avsluttet for lengst.......

[Gjest elviramiranda]

Enig med deg... .Reaksjonen høres rimelig sykelig ut... Jeg er redd hovedinnlegger er enormt redd for å miste denne mannen, og sjansen er jo også enormt stor når han selv sier han ikke ønsker et forpliktende forhold... Det blir liksom som å klamre seg til noe, som mest sannsynlig ikke blir noe av. Jeg synes det er litt tøysete og umodent.... Da er man litt mer over på det sykelige avhengige mer enn tillittsfull og ærlig kjærlighet...

 

 

 

 

[du og jeg og vi to]

Nå blander jeg meg litt her elviramiranda - du mener det sikkert bare godt, men mye av det du skriver har du absolutt ikke forutsetning for å vite noe om. Du skriver at du kanskje tar feil og at det er umulig for deg å vite, og da synes jeg du skulle velge dine ord litt mer med omhu. Du tolker utrolig mye og jeg skjønner ikke hvor du har ting som at han nyter situasjonen og skriver ting som i alle fall jeg ville blitt veldig irritert og kanskje også såret av. Les innlegget ditt selv...

 

 

[du og jeg og vi to]

Men hva i all verden elviramiranda? Jeg leste innlegget ditt lengre oppe og har kommentert det. Jeg må si jeg synes det er merkelig av deg å kalle reaksjonen sykelig, og si at det er tøysete og umodent! Sykelig avhengighet? Snakk om støtte til HI!

[Gjest elviramiranda]

Jeg tror kanskje den beste støtten hun kan få er å bli hjulpet til å se at dette forholdet kanskje ikke er så bra for henne... For oss helt umulig å vite, men ut i fra det hun skriver så gjør man seg jo opp noen tanker...

 

Jeg synes bare hun skal være litt mer forsiktig, litt mer tilbakeholden, vise en viss kvinnelig stolthet og være litt moden i forhold til å ikke sykelig klenge seg på denne mannen, men kanskje heller trekke seg litt tilbake i en avventende situasjon....

 

Å være stormforelsket i en mann som sier han ønsker et uforpliktende forhold, hva slags kjærlighet er det egentlig man da føler? Blander man ikke da begjær og ekte kjærlighet? Det er litt viktig å skille i mellom her... og bare hovedinnlegger vet selv svaret.

 

Hovedinnlegger viser nærmest en sykelig avhengighet til denne mannen og da er det på en måte bedre å komme med noen vennlige og godhjertede advarsler nå, istedet for å bare backe up... så hun kan være litt mentalt forberedt dersom forholdet skulle ryke senere...

Jeg er bare så redd for at hun kan gå på en enorm knekk...

 

Jeg ønsker å støtte henne og trøste henne alt jeg kan... det er ikke det... Vi har sikkert alle følt en gang hvordan hun har det - spørsmålet i dette tilfellet er om det virkelig er verdt lidelsen............. ?? For meg virker følelsene noe overeskalerte i forhold til realismen i forholdet... De virker noe febrilsk klamrende...

[du og jeg og vi to]

Jeg synes bare det er en stor forskjell på å skrive det du skriver, og på f.eks Tøysetipp som skriver:

 

"Alle mennesker trenger noe å forholde seg til og med tanke på din reaksjon i kveld så håper jeg du enten får roet deg litt ned eller at du tar det valget som er best for DEG."

 

Jeg skjønner hvor du vil - men hadde det vært jeg som skrev hovedinnlegget hadde jeg heller lukket deg ute enn å høre på budskapet ditt. Jeg mente ikke støtte som i å ensartet si: Go for it! Men jeg tror ikke svarene dine hjelper henne til å se at dette forholdet kanskje ikke er så bra for henne som du sier, eller mentalt forberede henne... Du sier jo faktisk rett ut at hun er pågående, uten kvinnelig stolthet og umoden nok til å klenge seg sykelig på denne mannen - er ikke det å trekke det alt for langt? Hva vet du om hvordan hun forholder seg til denne mannen? Hadde hun vært "febrilsk klamrende" så hadde hun vel stått på døra nå på tross av at han var syk?

 

Jaja, jeg synes bare du hever deg over HI og sier ting du ikke har belegg for å si. Jeg synes rett og slett du er nedlatende i måten du sier ting på, og jeg skjønner ikke hvordan det er støtte. Men nå skal jeg legge meg, natta gjengen!

 

Og lykke til HI - det er bare du som trasker rundt i dine sko og kan finne ut av hva som er riktig for deg.

[Gjest elviramiranda]

Jeg har lest hva den kulturelle brilleslange har skrevet før - om heftig sex allerede på første date osv.

 

[Gjest elviramiranda]

Jeg forholder meg til det den kulturelle brilleslange skriver i dag, og også mye av det hun har skrevet tidligere. Hun har skrevet nokså mye om dette forholdet også før... som kanskje du ikke kjenner til?

[HeiOgHåHerErVi]

Ååå, jeg kjenner meg igjen. Det er vondt å ha det sånn. Ser du har fått en del merkelige svar, håper du ikke bryr deg om det.

 

Har selv vært i forhold som startet med heftig sex (som jeg ser en av bedreviterne brukte mot deg lenger opp), hvor "mannen" sier han ikke er klar for noe forpliktende forhold, det er fair å si fra om det når man er i et følelseskaos, eller rett og slett bare ikke klar, men det kan jo også endre seg underveis.

Et av mine forhold startet med at jeg var totalt hekta, gikk i kjellers for den minste lille avvisning, selvom hadde hadde sagt at han ikke var klar for noe forhold, ringte meg de gangene han hadde vært ute for å få sex, alle ville sagt at han bare brukte meg, Og det gjorde han vel også. Men, dette forholdet endte med at han gikk siklende etter meg som en trofast hund, og jeg, jeg var lei og fant meg en annen.

 

Stå på kjære deg, kos deg, nyt øyeblikkende, og gjør akkurat det DU føler for å gjøre !