Gå til innhold

Må bare få det ut...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Huff... Var hos gynekolog på onsdag og fikk vite at den lille spiren vår ikke er der mer :( Var 11+4, men det hadde sluttet å utvikle seg etter 7-8 uker. Kjempetrist. Nå må jeg vente til onsdag igjen før jeg skal på ny kontroll. Blir vel mest sannsynlig utskraping siden jeg ikke blør noe spess. Fælt å bare gå rundt sånn! Var på jobb i dag og oppdaget blod på papiret. Da fikk jeg DEN store klumpen i halsen, og hadde lyst å grine. Fikk lov til å reise hjem. Sa at jeg ikke var i form... De på jobben aner ingenting. Slitsomt at "alle" spør om det går bra, og om det er influensa!! (Var sykemeldt i 4 dager i forrige uke pga "truende abort")

... Nå er jeg bare sliten og prøver å ikke tenke for masse.

 

Håper mensen kommer fort tilbake sånn at vi kan prøve på nytt!

 

Måtte bare "få det ut"... Takk for at dere hørte på. :)

Fortsetter under...

Takk for fine ord dere! Veldig greit med en sånn side som dette her. :) Det hjelper virkelig på. Om en time skal jeg på jobb igjen... Har egentlig ikke lyst. Synes egentlig at det er litt rart at sjefen ikke har tilbudt meg en eneste dag fri mtp at hun vet det!!! Nesten fristende å bare fortelle det til de andre sånn at jeg får litt forståelse... :P Men men. Skal komme meg gjennom dette her også.

 

Greit å vite at jeg ikke er alene :)

 

(Tar med nicket nå jeg.. Vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke gjorde det forrige gang. Fortrengning kanskje.)

 

Jeg ville bare si til deg: Det er ikke opp til din sjef å bestemme om du skal få fri, det er deg!! Ta deg en egenmelding, går til fastlegen og be om sykemelding og be sykehuset om en sykemelding etter utskrapning. Det er ingen vits å gå på jobb mot din vilje nå. Ikke press deg selv når du har det psykisk tungt. Enda en klem til deg.

Annonse

Enig med ingen stress!! Det er en utrolig stor belastning for psyken å miste!! Det er glede og forventninger og fremtidsplaner rett i dass!! Det er lov å sørge og det er viktig å sørge. Ikke la andre bestemme hvor mye dette påvirker deg!! Jeg måtte ta en prat med mannen min som hele tiden snakket om å legge det vonde bak oss, og at det ikke er sunt å lese andres triste historier. Da måtte jeg si at jeg trenger å bearbeide dette. Det er godt og vondt å se at andre har opplevd det samme og det er godt å gråte. Dette trenger jeg, og så skal jeg legge det bak meg når JEG er klar!!

Takk jenter :) Dere har rett i det med sykemelding og sånn... Men jeg prøver liksom å vare sterk oppi det hele. Har så lyst å fungere normalt, men merker etter noen timer med "maske" at det funker dårlig.

Må bare fortelle at jeg har begynt å blø nå (ligner nesten på mensen) så jeg vet ingenting lengre... Hvor mye må en blø for å bli kvitt "greiene", og slippe utskraping?? (Dette var kanskje et dumt spm.) Virker som om det er en evighet til onsdag!

 

God helg forresten.

Det er vanskelig å si om alt kommer ut nå, det er en mulighet, særlig hvis blødningen kommer i gang av seg selv. Da er det et tegn på at hormonnivået synker av seg selv. Jeg hadde en MA pg måtte ta cytotec tabletter, uten blødninger på forhånd. Da kom ikke alt ut, tror kroppen min holdt fast på det for harde liv! Jeg fikk aldri utskrapning, men flere runder cytotec og det kom ut litt og litt etter hvert over flere uker. Siden du var 11 uker på vei er det en mulighet at du må til utskrapning likevel, siden er er nok mye inni der, men ikke nødvendigvis. Du må blø ganske masse for å få ut alt. Det er viktig at du mister fostersekken og morkaken, det vil du merke når det kommer ut, det er lett å kjenne igjen. Men det trenger ikke å komme ut alt på en gang, det kan gjerne komme ut i biter over flere dager. I tillegg mister man jo en del blod og kan ha ri-lignende menskramper mens det står på som verst. Nå at du har begynt å blø er det i hvertfall vitkgi å holde deg hjem fra jobb, i tilfelle du får en ordentlig SA. Det er ikke noe vits for deg å gå gjennom en SA på jobb, da trenger du å være hjemme med tilgang på bind, toalett, evt. seng og ro, å være i dine egne omgivelser. Hvis det blir veldig vondt kan du ta paralgyn forte, ellers paracet hvis det ikke er kjempevondt.

Husk at selv om dette er forferdelig, så er du ikke alene om dette, mange av oss har gått gjennom dette, og vi overlever og kommer oss videre og får friske barn senere. Lykke til og klem klem klem!

Takk for svar!!

Gynekologen sa at livmoren bare var litt forstørret, derfor 7-8 uker... Hadde vært veldig greit å bli ferdig med det på en naturlig måte. Men jeg ville heller hatt utskraping enn tabletter. Jeg får bare vente å se.

Veldig spent på når jeg får mensen igjen. Har heldigvis ikke vondt i magen nå.. Men jeg hatt en del vondt i korsryggen de siste 3 ukene. Jeg tror er er i forbindelse med ma, men gyneklologen tvilte på dette. Noen som har noenlunde lik opplevelse?? Er mest på høyre side i korsryggen. Av og til har det vært så vondt at jeg har haltet! Kom av og til stikkinger..

 

Nå hadde jeg nettopp en prat med samboeren min ang disse sidene her... Han hadde slettet det fra favoritter på dataen, fordi han ikke ville ha de der siden vi ikke er gravid lengre. Han ville begynne på nytt.. Det vil jo jeg også, men forklarte at jeg satte pris på å dele tankene mine med andre, og lese om andre i samme situasjon. Dette forstod han. Men jeg fikk ikke lov til å ha det på favoritter.. Hihihi. Han er no søt også da:) Er jo bare godt ment.

Annonse

Du må uansett på UL ja. Det kan hende du ikke får utskrapning hvis det ikke er mye rester igjen, da kan det hende at de gir deg tabletter. Ellers blir det utskrapning. Håper det kommer ut naturlig.

Du kan bare si til samboeren din at det er 2 mnd siden min MA og jeg har fortsatt Ufrivillig abort på mine favoritter. Og det kommer til å være slikt til jeg blir gravid igjen, evt. enda lengre. Det tar tid å bearbeide dette. Man er ikke "fersk" prøver lenger, man er prøver med en sorg bak seg og masse masse masse ekstra bekymringer!

Det har du helt rett i "Ingen Stress". Er en del tanker i hodet og følelser jeg tror kommer til å sitte lenge..

Kommer sikkert til å være kjempenervøs når neste mens ikke kommer når den skal. Har allerede bestemt meg for at tidlig ul kommer jeg til å ta om igjen uansett for å si det sånn. Jeg har ingen venninner som har opplevd dette tror jeg. Ingen som har snakket om det i hvertfall. Det er sikkert mange som meg som holder det mest mulig hemmelig. Kom aldri så langt at jeg fikk fortelle familien om det en gang!! Har utrolig dårlig samvittighet for at jeg ikke har fortalt det til mamma (Vi har veldig godt forhold). Men tanken på hvor lei seg hun hadde blitt på mine vegner gjør at jeg er usikker på om jeg vil si det. Likevel så vet jeg ikke... Vet nemlig at hun gikk igjennom det samme en gang før hun fikk meg og søstrene mine. Vanskelig dette her.

 

Kaos i hodet mitt.

Jeg opplevde å miste min lille skatt i magen på julaften. Hadde hatt en MA i uke 11 tidligere og da visste mange at jeg var gravid. Denne gangen hadde vi ikke sagt det til noen. Jeg led meg gjennom familiehøytiden på julaften og førstedag fordi jeg ikke ville ødelegge julen for alle. Men fortalte det til mamma etterpå, og det var så utrolig godt å kunne slippe ut tårene, og snakke om de vonde følelsene som jeg hadde stengt inni meg mens det hele stod på. Mamma har også vært gjennom det samme og jeg fikk så mye trøst og gode følelser etterpå. Det ble ikke mindre vondt, men det var godt å dele det.. Ville bare dele min erfaring med dette, siden du ikke vet hva du skal gjøre

Huff, så forferdelig leit "Trilletralle;)"! På julaften også da :( Godt å høre at moren din var der for deg!

 

Jeg tror nok mamma hadde vært en kjempe støtte for meg også, så jeg tror jeg kanskje kommer til å si det. Men samtidig tror jeg kanskje hun kommer til å bli litt lei seg siden jeg ikke har sagt noe før.. Hun har "mast" så masse om at hun vil bli mormor. ;) Tror jeg bare må vente til jeg føler meg klar for å si det. Må bli ferdig med neste uke først i hvertfall..

 

Hadde du noen følelse av at noe var galt? Hvor langt var du på veg nå? (Har du hatt vondt i korsryggen???)

 

 

Var 6 uker på vei hadde ikke så mange symptomer, så jeg maste meg til en tidlig ultralyd som ble brukt til å konstatere at alt var ute.. Var veldig usikker, men hadde ikke vondt noen plass, hadde egentlig ikke vondt i det hele tatt, det bare blødde og så var det over, liksom... Jeg hadde en følelse av at noe var galt, men det var ikke bygget på noe logisk liksom, det var bare en følelse...

Har en liten på 15 mnd som vi brukte 3 år på å få til.. Måtte til med IVF til slutt. Derfor var det så fantastisk å klare å bli gravide på egenhånd, men det hjelper jo ikke når den ikke vil bli værende der inne... Huff så trist med en sånn start.. Håper du blir gravid igjen fort, og at du slipper flere turer inn hit!!

Håper det :) Har veldig lyst på en liten en vi også. Skulle gjerne harr en 11. august.. Sukk. Får bare prøve igjen. Håper det ordner seg for deg og! Blir sikker litt "desperat" når en har prøvd flere ganger.. Føler med deg. Er en erfaring jeg kunne vært foruten. Er så spent på onsdagen jeg! :( Men må si at jeg er i overraskende bra form i dag. Kjennes ut som om jeg har mensen, og ikke noe spess mer enn det. Humøret har vært mer eller mindre stabilt for første gang siden jeg fikk vite det... Har ikke tenkt så mye. Det hjelper..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...