Hvordan forteller du til mamma, pappa og øvrig familie om at du er gravid??? :s

[Mnea 12pp]

Hei..

 

Hvis man er ung og gravid er det ikke alltid like enkelt å fortelle familie om at du venter barn.. :/ Hvertfall hvis du har skikkelig strikse foreldre og sær familie..

 

Er det noen som har noen tips og historier???

Håper på å høre fra noen av dere

[kikki..E&A]

Hmm.. Nå begynner det og bli noen år siden jeg fortalte mamma og pappa om min første graviditet.. Men moren min tok det veldig lett, faren min sa ingenting, men han ble drit forbanna først, men så tok han helomvending, og gledet seg fælt til og bli bestefar før fylte 40:) Mamma og pappa var ganske unge da de fikk sin første de og..

 

Er gravid med nr 2 nå, og syntes det nesten var verre og fortelle det denne gangen...Selv om både mamma og pappa i laaaang tid har mast om hvorfor vi ikke likesågodt får en til med en gang i stedetfor og vente alle herrens år... Og de tok det nesten som en selvfølge at jeg var gravid, da jeg sa det...

 

Men så er det jo garantert ikke alle som har like, hva skal jeg si....."milde" foreldre...eller noe ...

 

 

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Beste tipset jeg kan gi deg er hvertfall å vente til det har gått 12 uker og over abortgrensa. Foreldrene mine presset meg inn i et hjørne da jeg var 16 - og det endte med abort

 

Nå venter jeg min andre, og da sa jeg det likesågodt rett ut.. De vet de ikke har noe de skulle ha sagt lenger. Mamma er alltid den om reagerer sterkest - søsteren min sier aldri mye, og pappa er veldig glad i barn, så han er ikke noe problem!

Vet jo at de er glad i datteren min, og jeg vet de gleder seg innerst inne til nummer 2 - men de er så veldig strenge på utdannelse osv, og redd jeg ikke kommer til å fullføre noe - utdannelse kommer alltid først i følge dem seru

Men har jo fint bevist at det går ann å gjøre begge deler jeg da, så sikkert derfor de tok det greiere denne gangen, for ikke å snakke om at jeg er litt eldre nå også (22).

 

Lykke til!

[MammanTilKjetil]

Hei, ikke vær så redd for at de skal ta det skikkelig dårlig. De fleste tar det bedre enn hva du hadde forventet.

 

Var selv livredd når jeg skulle fortelle mine foreldre! De tok det på alvor at jeg var gravid og dermed var i en kjip situason pga valget jeg måtte ta, men de ble ikke skuffet eller sinte en plass. Men det var ikke det de hadde ønsket for meg. De var forresten veldi støttende og hjalp meg å bestemme meg. De har også vært den største støtten gjennom det hele=)

 

Og du føler deg så mye lettere etter du har fortalt det!

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

som en over sier, jeg ville ventet til du var over 12uker på vei.. jeg sa det til mamma å de når eg var 10uker på vei å de ble forbanna!! de sa det kun var en ting ¨å gjøre å det var abort, men jeg klarte heldigvis å ikke høre på de.. mamma var sint nesten helt til snuppa ble født mens pappa prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen..

 

men alle foreldre er forskjellige..

[miriam_linnea<3tuva]

mamma ble kjempe glad når jg fortalte hun at jg var gravid:) å like glad da jg sa at jg skulle ha nr 2.. så nå går vi gravide sammen:)

[Juni 2009 * April 2012]

Hei!

 

Utrolig at man skal måtte vente til over 12 uker med å si det til foreldrene sine, sånn i utgangspunktet.. Men er det fare for at de har noen innvirkning på ditt valg hvis du står usikker, så ville jeg kanskje ventet litt for å finne ut hva du selv vil.

 

Mitt beste råd til deg er å rett og slett si det rett ut og ta alt deretter, og jeg vet virkelig hva jeg prater om. Det går nok bra:)

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Mnea 12pp]

Tusen takk for alle svar..

Er så godt å høre fra dere :-)

 

Vil andre dele sine historier er det bare å skrive

 

 

[Gjest Sauen venter jente nummer 2 =)]

Når jeg var 17 år ble jeg gravid etter en voldtekt, og fortalte min mor det (sa ikke at det var voldtekt). Hun bare tok avgjørelsen for meg - jeg skulle ta abort, det var ikke snakk om noe annet. Hun var rimelig forbanna...

 

Som 20-åring ble jeg uplanlagt gravid med min samboer, og gruet meg veldig til å fortelle henne det... Så jeg endte med å sende melding (ja, pinglete). fikk svar at hvis det var det vi ville så fikk vi gjøre det sånn. Pappa tok det veldig fint, det gjorde også resten av familien. Svigers ble overlykkelige :-)

 

Når jeg ble gravid med nummer 2 gruet jeg meg igjen til å fortelle det til mamma, men nå sa hun faktisk gratulerer. Kanskje fordi jeg nå snart er 22, og vi har et veldig stabilt liv med god inntekt, egen bolig og jeg holder på med høyere studier...

 

Utenom min mor sine reaksjoner har jeg ikke hørt et negativt ord fra noen, bare gratulerer under begge svangerskapene.

[Gjest]

Jeg var vedig sta og sint når jeg fortalte at jeg var gravid.

Jeg sa at jeg var gravid og at jeg aktet å beholde uansett hva de sa, og at jeg ikke var mora mi, og at jeg kom til å klare det.

Jeg ble gravid fordi prevensjonen svikta, og valgte å beholde, og bestemor (jeg bor hos besteforeldra mine, de er foreldrene mine) ble bare sjokkert, men sa at dette klarte jeg helt fint, og gratulerte meg.

Jeg er ikke en stille og forsiktig person, men veldig sta og bestemt, så det kan jo hende det var derfor jeg fikk den reaksjonen der også.

[Frøken Lakenskrekk]

Hei, jeg har akkurat vært igjennom det med å fortelle foreldre og familie om at jeg var gravid.. og jeg var utrolig nervøs og lurte på hvordan de ville reagere..

 

Siden mamma bor 50 mil unna måtte jeg si det til henne over telefon, satte meg bare ned og sa at jeg måtte snakke med henne om noe, og så bare sa jeg det, hu blei overraska og klarte ikke å si noe med en gang, men etterpå var hun kjempe glad og nå gleder hu seg kjempe mye!

 

men når jeg skulle besøke pappa og fortelle han det var jeg nesten livredd, pappa har alltid vært veldig streng og behandla både meg og søstra mi som om vi var 13 selv om vi er 16 og 18..

Idet jeg skulle fortelle pappa det sto vi ute på verandaen, og jeg var klar for å hoppe ned fra verandaen å løpe! jeg var så sikker på at han skulle bli fly forbanna, for det har han alltid blitt hvis jeg har gjort noe jeg ikke skal, eller noe han ikke har fått forberedt eller noe sånt, men han satte seg bare ned og sa "jaja, da kan jeg ikke unngå at du holder på å bli voksen noe mer".. og etter noen minutter klarte han ikke å snakke om noe annet.. han ble kjempe glad!

 

 

eneste tipset jeg kan gi, er at du må bare bestemme deg for at "nå, gjør jeg det" også setter du deg ned og bare sier det rett ut.. det er ingen foreldre som reagerer på samme måten ..

 

 

[Nonsense]

 

Jeg gruet meg svært til å fortelle det til mine foreldre, og drøyde det en liten stund, helt til jeg følte at nå var det på tide (var da 12 uker på vei). Men klarte ikke få ordene ut av munnen, så jeg fikk kjæresten til å si det under middagen... De ble veldig sjokkerte, men ikke sinte, og er nå veldig glade og gleder seg =) Fikk min mor til å fortelle det til resten av familien, noe hun ikke hadde noe imot. Etter litt over en uke visste hele slekta det, og alle var positive! Har termin 28 mai og alle gleder seg til å få en liten en i slekta. Hihih.

[Mnea 12pp]

Tuusen takk jenter

Ser dere er rundt min alder, så da har jeg et lite bilde..

Er så godt å høre.. Men er alltid forskjell på dissa foreldrene..

 

MenMen..

Takk i allefall

[lene86k]

Hei..

Min søster på 14år kom nettop til mamma og mensen var utsatt, endte med positiv graviditetstest.

Mamma reagerte støttende, men bekymret. Faren til min søster ble sint, ikke på henne, men på kjæresten hennes som er snart 18 år.Han er tross alt bare bekymret.

Eg er redd for min søster, men støtter henne 100% igjennom dette.

 

Det eg mener med å si dette, er at det beste er om du sier det så fort som mulig. Bare få det overstått, man vet aldri hvordan foreldrene kommer til å reagere. Du får bare si at du er gravid og SKAL beholde, og at det er ingenting dei kan si eller gjøre for å forandre det.

Dei vil høgst sansynelig bli sinte og/eller skuffet først, dette er en helt naturlig reaksjon siden dei bare er glad i deg og bekymret.

Men gi dei tid, det vil høgst sannsynelig roe seg etterhvert som magen vokser og dei skjønner at du faktisk vil dette.

Men hvem vet kanskje dei vil overraske og være mer forståelsefull enn du tror... Man vet aldri hvordan foreldre tenker i slike situasjoner.

Men husk bare på at dei er glad i deg, og at foreldre har en tendens til å tro dei vet ka so er best for barnet sitt:)

 

Håper dette hjalp litt.. og lykke til videre

 

Hilsen en fortvilet, litt nervøs men også glad

storesøster/snart tante

[MillyMy]

Fortalte d til min mor samme dagen. Hun sa hun sku støtte mæ 100%. Barne faren brukte 2 daga på å komme til seg selv. Han er enda i sjokk å redd. Han mente abort var d lureste. Men æ vill beholde ungen. Så vi har hatt krangling å tre slitsomme dager. Men nu bynner ting å fikse seg. Abort e en tanke æ IKKE vill tenke ! Vi har ikke fortalt d til hannes foreldre enda ..

[?en til?]

da jeg fann ut at jeg var gravid ringte jeg til mamma, og spurte om hun kunne komme..jeg møtte henne gråtende i døra, og fortalte det...hadde trudd hun ble bekymra, og kanskje sint. men hun sa" er det noe å ta påvei for da?" hehe..ordrett... ble helt overrasket. da hadde vi heller ikke bestemt oss, samboeren ville ta abort, og jeg beholde. en uke etter vi fann det ut, kom han heldigvis å sa at "vi skal bli foreldre vi". da hadde sjokket lagt seg:) nå gleder vi oss:) uke tolv på lørdag, har visst det siden uke 7:)

[Gjest Siklerotte]

Sa det rett ut - langt ut i svangerskapet. De tok det fryktelig dårlig - men det regnet jeg uansett med.

 

Regner med at det beste er å si det rett frem, ikke drøye for lenge - også får de bare ta det som de tar det.

[Miss Honey]

jeg tenkte først å ta abort, hadde time på sykehuset og alt. jeg sa til mor at jeg kom til å være sykemeldt fra mandag til onsdag (hun er også arbeidsgiveren min) hun svarte "er du gravid??" jeg fikk sjokk, sa ingenting og gikk.

senere sa hun at hun syntes det var så trist at jeg skulle ta abort og at hun hadde mistenkt det lenge fordi hun kjente seg igjen (jeg sluttet med kaffe, var veldig kvalm og trøtt) og hun kjenner meg veldig godt.

 

hun ble såååå glad mandagen da jeg senere sa at jeg ikke klarte å ta abort likevel.

 

hun sa det til min far uten å spørre meg først. han likte det ikke og prøver ennå å få meg til å ta abort (er 11 uker idag)

min mor trøster meg med at han kommer til å godta det. og da hun var gravid for 5 år siden (45 år gammel) hadde han sagt det samme til henne. og min lille søster er veldig høyt elsket!

det eneste jeg slilter veldig med nå er å fortelle det til mormor og morfar!!