Etikk i forbindelse med assistert befruktning?

[meg83]

Jeg lurer på om det er flere som har tenkt på de samme tingene som meg..? Vi har akkurat vært gjennom første IVF-forsøk, og ville uansett ikke ha valgt denne muligheten bort.. Men jeg mener jo egentlig at livet begynner når egget er befrukta, og så har jeg tenkt at jeg synes det er dumt hvis man å kaste fine, befrukta egg, som egentlig er starten på et nytt menneske..får man mange på frys, får man kanskje ikke "brukt opp" alle, og så må man liksom kaste et av "barna sine".. Ikke meningen å støte noen, altså, og var kanskje rart forklart, men noen som skjønner hva jeg mener?

[melina, glad mamma]

Ja, skjønner tanken din. Jeg hadde bestemt meg for å ikke bruke fryseeggene mine siden vi opplevde så mange nedturer med dette. Adopterte en herlig sønn og var startet med nr. 2. Men så ble jeg gravid, og mistet i uke 14. Legene mente at sjansene var gode dersom jeg prøvde fryseegg sammen med medisiner. Så vi valgte å prøve. Og nå er jeg gravid med en eller to. Tenk om jeg ikke hadde gjort det? Er jo sjeleglad for det nå.

 

Samtidig må jeg få si at jeg har tro på at vi får de barna det er meningen vi skal ha. Hadde jeg brukt fryseeggene mine før adopsjonen, er det mye mulig resultatet hadde blitt et annet. Da var det ikke noen som viste om de medisinene jeg tar nå. Så for min del tenker jeg slik at ingenting er tilfeldig. Har fortsatt to egg i frysen, men de kastes automatisk til høsten, da er de fem år gamle. Og jeg har ikke noe problemer med det.

 

Men er ialle fall utrolig glad for den hjelp prøverør er for mange av oss! Det er mange barn som blir født som aldri hadde kommet til dersom det ikke hadde finnes. Kanskje vi heller må tenke på det, at det blir maaaange flere herlige barn pga dette :-)

 

Ønsker deg lykke til med forsøket ditt :-)

[Rose69]

Absolutt ikke rart forklart,Meg83 :-)

 

Jeg leste at de fleste kvinner hver måned under en vanlig EL har mange egg, men at det vanligvis kun er det ene (eller 2...de som får tvillinger) som er "bra" nok og blir en befruktning eller går til grunne (mens).Men da er det naturen og kroppen som ordner opp...

 

Ikke hormonstimulert.Som vi blir.

 

 

[Søskenhåp adopterer]

Skjønner poenget ditt, men uten IVF er det også befruktede egg som ikke fester seg og ikke blir noe mer ut av. Men skjønner at du tenker at fryseeggene burde i alle fall fått en "sjanse" liksom... For meg begynner livet når fosteret får bevissthet så er ikke noe problem for meg at de blir destruert. Men litt synd er det jo allikevel på en måte.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Før jeg begynnte med IVF så tenkte jeg veldig mye på akkuratt dette du sier. For meg er det liv når egget er befruktet. Å jeg også synes det er veldig "merkelig" å på en måte kaste egg som ikek er gode for frys osv.... Man kaster jo på en måte barn, og man vet jo ikke om det kanskje kunne blitt ett barn av de likevell. Men "heldigvis" (kall det hva du vil) så har jeg ikke måtte ta noen slike valg. Jeg får jo så vidt ut egg i det hele tatt. Så hos meg har det ikek blitt kastet annet enn ett egg som var ødelagt.

 

så ja, jeg tenker virkelig på dette med etikken

[meg83]

Takk for respons. Godt å høre både at andre har tenkt samme tanker og at andre har valgt IVF til tross for disse tankene =) Er ofte lett å være prinsippfast og etisk korrekt, inntil det blir aktuelt for en selv, og da endrer en som regel litt innstilling også... =)

[Gjest]

Jeg skjønner hvordan og hva du tenker!

 

Men det som er viktig å tenke på er at inntill egget fester seg og får næring tilført er det "bare" en klump med celler fra to ulike mennesker som har et stort potensiale.

Et egg fester seg ikke i livmoren før etter 2uker ca, og det tar enda lengre tid før mor og foster er "koblet sammen".

Så frem til da er det litt uklare grenser for hva som er liv og hva som er potensiale for liv. Kan jo på en måte sammenligne det med et blomsterfrø. Det er liv laga og svært gode muligheter i det, men det har en lang vei å gå før det i det hele tatt har mulighet til å utvikle seg til en spire som kan bli en blomst.

 

Det er som andre har skrevet før meg, veldig vanlig at egg (som også er befruktet) går til grunne. Mange blir "gravide" uten å være klar over det selv, for så å få mensen (kan det kalles en uvitende SA) til vanlig tid.

 

Jeg anbefaler deg å prøve å fokusere litt bort fra slike negative tanker!!

Når jeg gjekk gjennom mine forsøk hadde jeg også mange rare tanker og "teorier" om det som skjedde.

Det endte med at jeg ble psykisk utslitt. Når jeg endelig ble gravid klarte jeg ikke å ha et naturlig forhold til det. Jeg følte at jeg løy for meg selv og etterhvert andre om graviditeten, og jeg bare venta på at det skulle gå galt. Etterhvert som det ble "beviselig" at jeg faktisk var gravid (kjente spark, magen vokste osv) så var jeg sikker på at barnet ville dø fra meg i tiden rundt fødselen.

Ikke at du ikke skal tenke over slike "negativt ladet" saker, men du bør prøve å ikke dvele for hardt og lenge ved de. Ta vare på deg selv!

[meg83]

Skal ta til meg rådene dine Men tror ikke det er fare for at jeg skal bli ødelagt av dette, altså, for jeg tenker ikke så veldig mye på det. Har på en måte tenkt meg ferdig med saken og forsont meg med at sånn måtte det bare bli. Har også prata med en nær venninne som er lege og som har samme verdier som meg. Var godt å få hennes støtte. Etter det har jeg "gått videre" selv, men var likevel nysgjerrig på om andre hadde tenkt det samme.

[meg83]

Skal ta til meg rådene dine Men tror ikke det er fare for at jeg skal bli ødelagt av dette, altså, for jeg tenker ikke så veldig mye på det. Har på en måte tenkt meg ferdig med saken og forsont meg med at sånn måtte det bare bli. Har også prata med en nær venninne som er lege og som har samme verdier som meg. Var godt å få hennes støtte. Etter det har jeg "gått videre" selv, men var likevel nysgjerrig på om andre hadde tenkt det samme.