Nattskrekk - noen med erfaring og gode råd?

[Mammare]

Vår snart 4 år gamle sønn har knapt sovet en hel natt siden han ble født. Han har lenge pleid å rope på natten, og tidligere dreide det seg gjerne om å gå inn til ham, legge ham ned i sengen og gi ham smokken, så sov han videre. Nå har han sluttet med smokk (noe vi hadde håpet skulle hjelpe..), men det er bare blitt verre. Nå er ropene erstattet med skrik/hyl, og han kan virke temmelig krakilsk, redd og ikke mulig å få kontakt med. Roper gjerne "Ikke" og "nei", og det er vondt å høre på. Lurer noen ganger på hva naboene må tro...

 

Uansett, han nå lest litt og funnet ut at han har nattskrekk. Fint å finne ut av det, men ikke veldig motiverende å lese at det som oftest går over av seg selv før puberteten. Regner jo med det er noen år til det... Derfor lurer jeg nå på om det er noen her som har erfaring med nattskrekk (ikke mareritt), og har noen råd til oss?

[alvis]

Gutten vår har nattskrekk. Han er 3, 5 år og har vært veldigt plaget med det.

Det typiske er at han våkner og skriker "nei", "ikke". Han vråler, skriker, kaster seg rundt og tar vi på ham så slår han. Når han var litt mindre våknet han var natt med nattskrekk men de siste halve året har det blitt mindre og mindre.

Vi leste veldig mye om nattskrekk og i litteraturen står det at du ikke skal vekke barnet og at det går over etter noen minutter. Vi prøvde det og vi prøvde å vekke ham. Virkelig ta tak i ham, snakke høyt til ham. Det vi fant ut gikk best var at faktiskt vekke ham. Da roet han seg med en gang. Det var vanskeligt å vekke ham noen ganger men med en gang vi klarte det roet han seg.

Ellers har vi ikke gjort så mye med det. Jeg syns det gikk lettere å takle det etterhvert. I begynnelsen var det helt forferdelig å høre på.

 

Han har alltid sovet dårligt både dag og natt helt siden han blev født men jeg merker en drastisk forandring nå det siste halve året. Jeg vet ikke hvorfor nattskrekken har avtatt og hvorfor han sover bedre nå. Håper det samme skjer med sønnen deres.

 

Lykke til og håper det ordner seg.

[Anonym bruker]

Har to barn med det. med eldstemann har det blitt markant bedre nå det siste halve året. men det har vært en hard økt før vi skjønte hva det var han hadde. vi brukte mye tid på å gå igjennom dagen hans før han la seg. hvorfor noen får natteksrekk vet jeg ikke, har hørt mange variasjoner. men det kan være med nervebaner som utvikler seg og gjør det vanskelig å systematisere hva som skjer i løpet av en dag og lagre den informasjonen. men også snakk med han og spørr han hva som skjer hos ham. vi snakket veldig mye med eldstemann og han sa til slutt hva det var som ofte plaget han, søsteren er også i denne fasen men hun begynner også å bli bedre. vi flytter de periodevis inn på vårt rom når de har for mye uroligheter om natten. hos oss sover de mye bedre og vi har et bedre utgangspunkt å starte dagen med etterpå. om det hjelper vet jeg ikke, men mye negativitet i miljø og holdning hjelper ikke. utslitte foreldre kan gjøre ting værre, det fant vi fort ut... håper det blir bedre etterhvert.

[Anonym bruker]

Jenta slutta med smokken nettopp og i de siste nettene har hun "våkna" og hylt, grått og sparket i rundt seg. Veldig likt beskrivelsene ovenfor her. Vil ikke holdes eller koses med. Men hun ser oss, tror jeg, for hun hyler bort, vekk, ikke rør meg. Helt forferdelig. Veldig likt beskrivelsene ovenfor her. Nesten så jeg gir tilbake smokken, selv om hun ikke nevner den med ett ord selv..

Er det noen av dere som har erfaring i hva som hjelper, noe naturmedisin som kan hjelpe?

[blond]

Mitt eneste råd er å kontakte Helse Bergen som sikkert kan gi deg konkrete råd. De har iallfall erfaring med nattskrekk.

 

http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/NattligeSkrekkanfall.htm

[gullegget]

Jeg har også en på 3,5 år som sliter med nattskrekk. Det vi gjør er at vi er litt brå når vi går inn, løfter han raskt opp og sier "kom skal vi gå å finne drikke" Da våkner han ofte. Hvis ikke det hjelper setter jeg på Teletubbies eller noe annet litt høyt på tv og sitter med han i stua. Noen ganger stopper det med en gang, noen ganger holder vi på i ett par timer. Han også hyler og skriker ikke og nei. Slår, sparker og klorer.

Han sier heller ikke at han må tisse hvis på natta, bare gråter, Så da bærer vi han på do gråtende også sovner han igjen når han blir lagt tilbake i senga.

Snakket med en mor med et stort barn som sliter med dette, og det er helt forferdelige mareritt de har mange ganger. Han så foreldrene som monstere som skulle ta han, tingene i rommet fløy rundt.. Så jeg holder meg bak gutten min når han gråter, prøver å ikke ta så mye på han, bare være der. Nynner, hysjer og bysser. Sønnen min husker ikke at han gråter på nettene.

I forbindelse med at lillebroren ble født, hadde han nattskrekk flere ganger om natta i ett par uker. Hvis han er sliten etter en lang dag kommer det gjerne og ofte hvis han sovner i bilen og blir bært i senga for natta.

Det er grusomt å se på når det pågår. De nettene han får det mer enn engang, legger vi han i vår seng.

[gullegget]

Glemte å få med at han har øynene åpen hele tiden. Men jeg liker ikke å se han i øynene, for de er annerledes.

[Mammare]

Tusen takk for svar. Jeg skjønner at det egentlig ikke er så mange gode råd eller mirakelkurer her, men det hjelper jo å høre at det er vanlig, at andre også har det slik, og at det trolig lir bedre. Har faktisk hatt noen ganske gode netter nå, så kan jo håpe at det går riktig vei.

God helg alle sammen!

[Anonym bruker]

Les denne:

http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?p=1443468#post1443468

[mamman-t-småpian]

Vår datter på snart 5 har også nattskrekk. KJenner igjen det meste du skriver om. Vi fik råd om å slite henne ut fysisk, høres kanskje ille ut - men da sover hun mye roligere. Så vi kjører på med mye hopping og dansing etter barnehagen før kveldsmat og barnetv. Og vi synes det har hjulpet.

 

HUn har også blitt roligere av at vi har "g itt henne lov" til å komme inn til oss om natta, dvs at hun får komme å kose litt før vi følger henne inn igjen. Dette aksepterer hun greit, og det blir faktsk sjeldnere og sjeldnere at hun kommer inn til oss om natta. Hun får lov til å ligge sammen oss etter kl 06 om morran. Og det gjør nok også sitt til at hun lettere aksepterer å bli fulgt inn i sin egen seng om natta....

 

Lykke til.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Hei, jeg hadde selv nattskrekk som liten og jeg fikk til slutt hjelp av en psykolog som jobbet med dette via helsestasjonen. Husker ikke noe av dette selv. Men husker veldig godt marerittene mine. Rommet var somregel enten fyllt av store svarte hester, eller av menn i svarte klær som skulle ta meg. Jeg trodde foreldrene mine var deler av drømmen så jeg slo til dem og sloss som en gal nesten hver natt. Det forsvant da jeg fikk hjelp og har aldri hatt mareritt etter det. Svaret mitt hjelper kanksje ikke så mye, for jeg vet ikke noe navn eller no på denen psykologen, men de finnes ihvertfall noen som spesialiserer seg på dette.